Du er her:

Klage på dispensasjonsvedtak fra verneforskrift for Lågendeltaet naturreservat

Naturvernforbundet, Naturvernforbundet i Innlandet, Naturvernforbundet i Lillehammer og Lågendeltaets Venner har klaget på Statsforvalteren i Innlandets dispensasjonsvedtak av 25. april 2022 om motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat.

Les hele klagen her: Klage på dispensasjonsvedtak fra verneforskrift for Lågendeltaet naturreservat

Les også: Juridisk vurdering av dispensasjonen til ny motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat

Vi gjengir hovedpunktene i klagebrevet her: 

"Vi klager med dette på vedtaket basert på følgende:

1. Vi mener vedtaket er i strid med verneforskriften for Lågendeltaet naturreservat punkt IV nr. 1-4. Dette er et klart brudd med naturmangfoldloven § 48. Vi viser her særlig til advokat Tine Larsen i Dæhlin Sand Advokatfirma (DSA) sin juridiske betenkning.

2. Vi mener også dispensasjon er gitt på feilaktig grunnlag fordi «vesentlige samfunnsinteresser» forutsetter at også andre alternativer vurderes i saken. Når Statsforvalteren unnlater å pålegge utbygger utredning av alternativer og bruker utbyggers kravargument om at trasé for 110 km/t er eneste alternativ, så er dette i strid med forskrift om anlegg av veg. Problemet er at Statsforvalteren har akseptert feil premiss; at 110 km/t er eneste alternativet for veistrekningen. Til dette må vi også tilføye at Nasjonal transportplan 2022–2033 fra mars 2022 slår fast at regjeringen ikke vil planlegge samferdselsprosjekter gjennom verneområder. Når Statsforvalter ikke har påpekt dette overfor utbygger på et tidligere tidspunkt, må dette anses som en betydelig saksbehandlingsfeil, som igjen fører til en selvforskyldt og gal konklusjon om at dispensasjonsvedtaket er eneste mulige løsning. Klager påpeker at en slik snever saksbehandling må anses som uforsvarlig og ikke i tråd med alminnelig og god forvaltningspraksis.

3. Lågendeltaet naturreservat innehar store nasjonale og internasjonale verneverdier. Disse må også anses som særlig viktige samfunnsinteresser. Derfor skulle alternative traseer som i langt mindre grad negativt påvirker naturreservatet vært krevd utredet. Norge har forpliktet seg til å bidra i den internasjonale dugnaden om å redusere farlige klimaendringer og stanse naturtapet. Dispensasjonsvedtaket bryter med begge disse internasjonale forpliktelsene.

4. Statsforvalteren viser til arbeid med vern av Rykkhustjønnin naturreservat i Sør-Fron som et såkalt kompensasjonstiltak. Dette må anses som et faglig feil av kompensasjonsbegrepet fordi: (1) Rykkhustjønnin innehar så store naturkvaliteter at det uansett tilfredsstiller normal verneprosess og skulle vernes. (2) Området ligger hele 68 kilometer unna Lågendeltaet. Å tillate nye, omfattende inngrep i et naturreservat av nasjonalt og internasjonal verneverdi og forsøke å gjøre dette akseptabelt med vernevedtak på et annet verneverdig våtmarksområde milevis unna, kan på ingen måte kalles kompensasjon. Nødvendige kompensasjons- og restaureringstiltak er utelatt fra vedtaket og må anses som en betydelig svakhet i saksbehandlingen.

5. Høyspentlinjer gir en dobbeltbarriere sammen med lav bru ved kryssing av deltaet. Fylkesmannen ga tilslutning til bygging av firefelts motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat i meklingsmøte 18. juni 2018 under forutsetning av at alle kraftledninger som i dag krysser Lågendeltaet ved Våløya, ble fjernet ved bygging av brua. Dispensasjonsvedtaket av 25. april 2022 setter ingen slik forutsetning, og dermed vil bru øke den samlede belastningen på området, i strid med verneforskriften.

6. Vestlig trase med brukryssing over verneområdet over Våløya innebærer bygging av to tofelts tunnelløp gjennom Vingnes på til sammen 8,5 kilometer, hvor det er beregnet å tas ut 815 000 pfm3 masse som inneholder potensielt syredannende leirskifer. Forurensende masser fra syredannende skifer er omsøkt for bruk i veibyggingen langs Mjøsa sør for Vingnes. At Statsforvalteren ikke har vurdert søknaden om dispensasjon fra forurensingsforskriften sammen med dispensasjon fra verneforskriften om motorvei gjennom det fredede naturreservatet, er kritikkverdig. Disse to sakene bryter begge med eksisterende lovverk i/nær et fredet naturreservat og vassdrag og vil føre til et stort irreversibelt naturtap og burde derfor vært vurdert i sammenheng, blant annet etter forurensingsloven, vannressursloven og naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning. Boring for brupilarene innenfor hensynssonene til Lillehammer vannverk, avd. Korgen, innebærer risiko for varig ødeleggelse eller forringe drikkevannskilden."

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 18.05.2022