Du er her:

Naturvernforbundets innspill til transport- og kommunikasjonskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2022

Naturvernforbundet har sendt innspill Stortingets transport- og kommunikasjonskomite angående statsbudsjettet for 2022.

 

INNSPILL TIL STORTINGETS BEHANDLING AV STATSBUDSJETTET 2022 – TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN

De negative konsekvensene for matjord og natur av overdimensjonerte motorveier for høy fart blir stadig mer synlige. Mange veiplaner må derfor nedskaleres betydelig, og det må isteden satses langt mer på vedlikehold og utbedring av det veinettet vi har. Det er også et behov for å videreføre ekstra midler til kollektivtransporten som følge av pandemien, for å hindre reduksjoner i rutetilbudet. Videre er det viktig å satse mer på sykkel som transportform, både i byer og på mindre steder, og det er nødvendig å sikre at målet om å flytte godstransport fra vei til bane innfris gjennom blant annet forbedringer av banenettet.

Vi ber ikke om mer penger, men foreslår betydelige omprioriteringer på budsjettet. Vi har også noen kommentarer til transportrelaterte avgifter.

Stoppe planlegging av ny storflyplass ved Mo i Rana (kap. 1315 post 71)
Avinor skal ifølge budsjettforslaget få 50 mill. kroner til planlegging av ny lufthavn i Mo ved Rana (kap. 1315 post 71). En slik flyplass vil gi store naturinngrep og gjøre det vanskeligere å elektrifisere deler av luftfarten, da den vil legge til rette for økt trafikk gjennom store fly som vanskelig lar seg elektrifisere. Flyplassen forutsetter også en betydelig trafikkvekst. Isteden bør dagens flyplasser i området beholdes, og det bør satses mer på togtilbudet i regionen.

Nedskalere store veiprosjekter – sats på utbedring og vedlikehold (kap. 1320 og 1321)
Vi foreslår at Statens vegvesens riksveiinvesteringer (kap. 1320 post 30) reduseres med 1000 mill. kroner på store prosjekter, og at Nye Veiers budsjett (kap. 1321) reduseres med 2400 mill. kroner, sett i forhold til Solberg-regjeringens budsjettforslag. Dette betyr at store, nye utbygginger må nedskaleres. Isteden bør det satses langt mer på å vedlikeholde dagens veinett, inkludert fylkesveiene.

For Statens vegvesen forventer vi blant annet at prosjektet E134 Saggrenda–Elgsjø nedskaleres fra å bli firefelts motorvei for 110 km/t til to- og trefeltsvei for 90 km/t, og at videre planlegging av E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) stoppes. Begge disse er eksplisitt nevnt i budsjettforslaget som prosjekter som skal få midler til videre planlegging. Hordfast er et gigantprosjekt som vil øke biltrafikken inn mot Bergen og gi store klimagassutslipp fra blant annet naturødeleggelser og byggeprosessen.

Budsjettforslaget nevner også at det settes av bompenger til oppstart av E39 Osli–Hove i Rogaland, som første etappe av ny motorvei E39 Ålgård–Hove. Naturvernforbundet vil sterkt advare mot å utvide kapasiteten inn mot Stavanger, som er et nullvekstområde. Her foreligger det et konkret alternativ, nemlig å ruste opp Ålgårdbanen og integrere denne som en del av lokaltogtrafikken på Jæren, i kombinasjon med utbedring av dagens vei. Pengene bør heller brukes på å planlegge for dette.

Nye Veier har gitt signaler om at flere prosjekter skal gjennomgås, med tanke på å gjenbruke mer av dagens vei. Vi forventer at dette gir betydelige effekter, inkludert at planene om ny E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat skrinlegges. I Nye Veiers vedtekter heter det at selskapet skal prioritere utbygging av lønnsomme prosjekter. Det må bety at selskapet må brukes til utbedring og vedlikehold av veinettet og ikke til utbygging av motorveier, som i stor grad er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Endre dagens planer for E16 og Ringeriksbanen (kap. 1321)
For fellesprosjektet E16 og Ringeriksbanen, som nå er overført til Nye Veier, forventer vi at ny motorvei skrinlegges. Isteden må dagens vei utbedres, og jernbaneprosjektet må gjennomgås på nytt for å finne en løsning med vesentlig mindre inngrep i natur og matjord. Den foreslåtte løsningen vil også, ifølge klimarapporten til prosjektet, føre til mer biltrafikk enn om verken vei eller bane bygges ut, og det blir enorme klimagassutslipp fra bygging.

På tide med sykkelsatsing (kap. 1320)
Sykkel som transportform er miljø- og helsevennlig og gir stor samfunnsøkonomisk nytte. Likevel ligger vi langt etter med å få realisert et sammenhengende sykkelveinett i byene, og det trengs også midler til sykkeltiltak i resten av landet. Dessverre er det ikke noe løft å spore i forslaget til statsbudsjett. Vi foreslår minst 200 mill. kroner ekstra til sykkeltiltak på kap. 1320 post 30 og til å revitalisere tilskuddsordningen som tidligere eksisterte for kommuner og fylkeskommuner. Videre er det viktig at sykkeltiltak prioriteres i byvekstavtalene (kap. 1322 post 66).

Videreføre pandemistøtte kollektivtransporten (kap. 572 post 64 og kap. 1352 post 70) 
Kollektivtransporten står foran store utfordringer i kjølvannet av pandemien. Vi risikerer store kutt i rutetilbudet som følge av trafikkbortfall, som igjen kan forsterke en negativ spiral med ytterligere trafikknedgang og økt bilbruk som resultat. Det trengs derfor fortsatt en ekstra økonomisk støtte fra staten til både jernbanen og annen kollektivtransport i 2022. Vi foreslår 270 mill. kroner ekstra til kap. 1352 post 70 for å begrense persontogtrafikkens tap. Videre foreslår vi at det settes av 1200 mill. kroner til ekstraordinær støtte til fylkeskommunal kollektivtransport som følge av pandemien (kap. 572 post 64 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett).

Uavhengig av pandemien ber vi om at det bevilges 30 mill. kroner ekstra for å starte arbeidet med å bedre togforbindelsene mot Sverige, Danmark og kontinentet (kap. 1352 post 70).

Satse på godstiltak på bane samt vedlikehold og utbedring av banenettet (kap. 1352)
Målet om å flytte godstransport fra vei til bane og sjø må innfris. For å få til dette må midlene til godstiltak på banenettet – samt bevilgningen til miljøstøtteordningen (post 75) – økes. Det må også satses mer på vedlikehold og utbedring av dagens banenett for å bedre driftsstabiliteten og øke kapasiteten generelt. Vi ber om at det settes av 1200 mill. kroner ekstra til kap. 1352 postene 71, 73 og 75. Vi viser også til innspillet fra Jernbanealliansen, der vi er medlem.

Øke CO2-avgiften uten å redusere veibruksavgiften (kap. 5538)
Det er svært viktig å øke CO2-avgiften, også i transportsektoren. Det vil bidra til bedre ressursutnyttelse, det fremmer teknologiskift, og det vil styrke de mest klimavennlige transportformene. Vi vil imidlertid sterkt understreke at økt CO2-avgift ikke må resultere i at andre miljørelaterte avgifter reduseres. Da vil i så fall miljøeffekten svekkes betydelig. Vi støtter derfor Solberg-regjeringen i at veibruksavgiften ikke må settes ned. Det er også riktig å opprettholde full CO2-avgift på biodrivstoff utenom omsetningskravet. Omsetningskravet er den beste måten å styre volumet på, uten subsidiering og med muligheter for å stille strengere miljøkrav. Økt bruk av biodrivstoff vil reise flere miljø- og klimarelaterte utfordringer.

Viktig å gjeninnføre flypassasjeravgiften (kap. 5561 post 70)
Flytrafikken øker kraftig etter at mange av restriksjonene som følge av pandemien er opphørt.  Samtidig må luftfarten omstilles. For å oppnå raske og betydelige kutt i klimagassutslipp er det ikke ønskelig at luftfarten vokser tilbake til det nivået den hadde før pandemien, etter mange års kraftig vekst i trafikk og utslipp. Flypassasjeravgiften er et viktig virkemiddel for å dempe etterspørselen noe, og den fungerer også dels som en kompensasjon for særordninger i luftfarten, som taxfree-ordningen og manglende CO2- og merverdiavgift i utenlandstrafikken. Det er derfor helt riktig og nødvendig at flypassasjeravgiften nå gjeninnføres. Eventuelle ytterligere differensieringer på bakgrunn av reiseavstand og eventuelt utslipp bør tas etter hvert og må utredes grundig og avklares med ESA.
 

Artikkelen ble sist oppdatert: 03.11.2021