Du er her:

Høringsuttalelse til kommunedelplan for klima og energi i Horten

Horten kommune må heve ambisjonene i kommunedelplan for klima og energi

Hvis Horten skal være er en klimanøytral kommune i 2032 med en samlet reduksjon av klimagassutslipp på minst 70 prosent, må både visjonen og måltallene i planutkastet føre til vesentlig mer effektive og ambisiøse tiltak enn det som fremkommer av planen.

1. Generelt

Naturvernforbundet vil berømme Horten kommune for arbeidet med klima- og energiplanen. Naturvernforbundet vil spesielt fremheve at det er lagt opp til en god medvirkningsprosess og at kommunestyret synes å forstå at verden står overfor en klima- og naturkrise.

Naturvernforbundet gir sin tilslutning til den overordnede visjonen om at Horten er en klimanøytral kommune i 2032 med en samlet reduksjon av klimagassutslipp på minst 70 prosent. Både visjonen og måltallene i planutkastet krever vesentlig mer effektive og ambisiøse tiltak enn det som fremkommer av planen. Naturvernforbundet vil derfor anmode Horten kommune om å utarbeide et handlingsprogram med nærmere beskrivelse av klimatiltak og effekter av tiltakene. Naturvernforbundet vil særlig fremheve betydningen av skogvern og reduksjon av utslipp fra landbruket, som ikke er tatt inn blant de ti prioriterte tiltakene i planen.

Naturvernforbundet vil også påpeke at ansvaret for gjennomføring av tiltakene må fremgå tydeligere, herunder årlig rapportering om oppfølging til kommunestyret.

Naturvernforbundet vil understreke at verden står overfor en svært krevende klima- og naturkrise som vil endre verden slik vi kjenner den i dag og medføre meget negative konsekvenser på en rekke samfunnsområder. Det gjelder også for Horten kommune. Det er derfor avgjørende at kommunen opparbeider seg kompetanse og nødvendig kapasitet til å gjennomføre effektive klimatiltak, sikre naturmangfoldet og forberede klimatilpasning.

Naturvernforbundet ser det som avgjørende at man i all samfunnsplanlegging legger til grunn prinsipper for langsiktig bærekraftig utvikling og overgang til en sirkulær økonomi. Med bærekraftig utvikling forstår Naturvernforbundet en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. 

Naturvernforbundet mener det må skapes en større bevissthet om verdien av Horten kommunes knappe naturressurser og at det er grenser for fremtidig bolig- og næringsvekst. Kommunens ressursbruk må derfor vurderes i et 100-årsperspektiv. Det føres i dag en vekstpolitikk som ikke er bærekraftig og som vil ha fremtidige negative konsekvenser for blant annet naturmangfold og naturressurser.

2. Transport

Naturvernforbundet ber om at det vurderes flere tiltak for å redusere omfanget av transport som gir betydelige klimautslipp:

  • Det bør være mulig å reise kollektivt i hele kommunen og mellom de ulike bydelene i Horten byområde. Naturvernforbundet mener det kan gis en minimumstilbud ved at man gjør forsøk med førerløse-minibusser.
  • Det må utvikles et meget godt busstilbud til nye Skoppum stasjon og legges til rette for at man kan sykle til stasjonen fra alle tettsteder i kommunen.
  • Biltrafikken til universitetet på Bakkenteigen bør begrenses, for eksempel ved at det innføres avgiftsparkering og ved at antall parkeringsplasser begrenses.
  • Kommunens bruk av flyreiser må reduseres til et minimum. Tog og buss skal være foretrukket reisemåte for ansatte i kommunen. Systematisk bruk av video-konferanser m.m. kan redusere behovet for eksterne reiser.
  • Innkjøp kan i større grad foretas lokalt, noe som reduserer behovet for transport.
  • Horten sentrum gjøres bilfritt og antall parkeringsplasser i sentrum vurderes redusert.
  • Bygging av nye veier i kommunen må unngås, for eksempel i Åsgårdstrand og ved universitetet på Bakkenteigen. Bygging av nye veier vil medføre økt trafikk, økte utslipp og ha svært negative konsekvenser for natur, miljø og biologisk mangfold.

3. Landbruk, jordvern og matsikkerhet

Det tradisjonelle landbruket – som også drives i Horten kommune – er en betydelig bidragsyter til utslipp av karbon. Det fremtidige landbruket må drives i pakt med prinsipper for bærekraftig utvikling. Dette innebærer at følgende tiltak må prioriteres:

  • Vesentlig reduksjon av bruken av kunstgjødsel (som også er en medvirkende årsak til dagens situasjon i Oslofjorden).
  • Bruke biokull som jordforbedring og erstatte mineralgjødsel med biorest som blandes i biokullet.
  • Unngå høstpløying, spesielt langs bekker og vassdrag.
  • Etablere fangdammer, vegetasjonsbelter og bredere jordekanter
  • Vern av alle eksisterende jordbruksområder og dyrkbare områder i kommunen.
  • Stimulere til økt matproduksjon, herunder økologisk produksjon og tilrettelegging for småskalaproduksjon og parseller. 

4. Biologisk mangfold, skogvern, skogplanting, myr og grønne lunger

Økningen i den globale temperaturen vil ha dramatiske og langsiktige virkninger for det biologiske mangfoldet og øko-systemer. Det gjelder også i Horten kommune. Naturvernforbundet vil understreke betydningen av at det biologiske mangfoldet beskyttes og bevares. Naturvernforbundet foreslår derfor at det skal utarbeides en plan for kartlegging av det biologiske mangfoldet i Horten kommune, jf. delmål KT1.4. i planutkastet.

Planutkastet peker helt korrekt på at skog, utmark og beiteområder kan bidra til økt opptak av karbon. Naturvernforbundet vurderer at planutkastet er lite ambisiøst og forpliktende på dette området. Skogvern er blant de viktigste tiltakene for å binde karbon både lokalt og globalt. Kommunen kan selv og i samarbeid med private gjennomføre viktige tiltak som:

  • Ta initiativ til vern av skogområder i samarbeid med private grunneiere. Skogvern er et effektivt klimatiltak og et effektivt tiltak for bevaring av det biologiske mangfoldet.
  • Unngå regulering av skogområder til andre formål, for eksempel bolig og næring.
  • Innføre meldeplikt for hogst og søke å begrense hogst i kommunens skoger. 
  • Satse systematisk på treplanting i offentlige parkeringer m.m. og etablering av grøntstruktur som bidrar til biologisk mangfold. Takhager og bybier er viktige bidrag til biologisk mangfold.
  • Verne kommunens myrområder som er viktige med tanke på lagring av karbon og biologisk mangfold: Adalstjern som er vernet, myra ved Kopstad som bør vernes og myrområder langs Borrevannet. Naturvernforbundet vil spesielt peke på at myra ved Kopstad bevares og ikke omreguleres til landbruk eller næringsformål.

5. Satsing på fornybar energi

Horten kommune må på en forpliktende måte arbeide for å redusere bruk av elektrisk kraft. Naturvernforbundet foreslår følgende tiltak:

  • Alle kommunale bygninger må bygges som plusshus. Det er ikke tilstrekkelig med lavutslippsbygg, jf. hovedmål ID1.1.
  • Kommunen bør utarbeide en plan for å ta i bruk solenergi som energikilde i kommunale bygg. 
  • Det bør vurderes om kommunen skal gi tilskudd til husstander som velger solenergi.

6. Innkjøp og gjenbruk

Horten kommune er en betydelig innkjøp og bør legge avgjørende vekt på hensynet til klima, natur og økologi ved innkjøp (altså som et kriterium). Naturvernforbundet vil anbefale blant annet følgende tiltak:

  • Kjøp av kortreist mat, økologisk, bærekraftig og miljøsertifisert.
  • Arbeide for at det innføres et forbud om all bruk av plast, herunder forbud mot kunstgressbaner.
  • Stille krav om at plast ikke benyttes som emballasje.
  • I størst mulig grad benytte treleker (og ikke plast) i kommunens barnehager.
  • Arbeide systematisk for gjenbruk av møbler, teknisk utstyr og biler m.m., herunder foreta livssyklusanalyser av biler (for å sikre mest mulig miljøvennlig innkjøp).
  • Betale karbonavgift ved eventuelt kjøp av flyreiser.
  • Kjøpe elektrisk kraft med opprinnelsesgaranti.

7. Klimatilpasning – konsekvenser av endret klima 

Naturvernforbundet vurderer at Horten kommune i planforslaget i større grad bør foreta en nærmere vurdering av konsekvenser som følge av endret klima, spesielt økt temperatur (spesielt i vinterhalvåret) og økt nedbør. Dette gjelder blant annet:

  • Økt utslipp av overflatevann fra veier, bekker og vassdrag bidrar til forurensning. Økte utslipp gir allerede negative konsekvenser for Oslofjorden som øko-system. Det må foretas en samlet gjennomgang av alle utslipp til fjorden.
  • Kommunen må snarest mulig investere i et nytt renseanlegg med krav om biologisk rensing, samt mulighet for å ta mikroplast ut av kretsløpet.
  • Havstigning som på lang sikt vil ha konsekvenser for strandlinjer og bebyggelse nær fjorden.
  • Matvaresikkerhet for mennesker og dyr. Muligheten for egen lokal vannforsyning må også vurderes.
  • Større klimatiske variasjoner som intensiv nedbør med flom og langvarig tørke.
  • Kommunen må være en pådriver for forvaltningsplanen for Oslofjorden, herunder marint verneområde i området Horten – Bastøy – Åsgårdstrand.
  • Kommunens gamle fyllinger representerer en mulig fremtidig risiko som bør kartlegges nærmere, herunder mulige utslipp av klimagasser.

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.01.2020