Hva slags avtale i København?

Blant de heteste temaene i korridorene på Hotell Maritim der de pågående klimaforhandlingene i Bonn finner sted, er spørsmålet om hva som egentlig menes med en «ny klimaavtale». Klimatoppmøtet på Bali bestemte at man i København skal komme fram til en «agreed outcome» – et omforent resultat. Nøyaktig hva det innebærer kan få store konsekvenser for styrken til en ny klimaavtale.

Protokoll eller enkeltvedtak
Mens enkelte land som nå forhandler i Bonn ser for seg en ny protokoll til erstatning for Kyoto-protokollen, ønsker andre å beholde Kyoto og i stedet legge til nye elementer ved siden av den eksisterende protokollen. Brasil har foreslått at alle avtaler i København skal være enkeltstående vedtak fra selve toppmøtet, uten noen egen juridisk status.

Hva betyr dette i praksis? En protokoll er juridisk bindende, og må signeres av hvert enkelt land. Derfor er protokoller langt å foretrekke framfor enkeltstående vedtak fra et toppmøte. Kyoto-protokollen har innført en rekke grunnleggende viktige prinsipper og et omfattende regelverk som det vil være svært uheldig å kaste ut. Samtidig er sjansene forsvinnende små for at USA noen gang vil slutte seg til Kyoto, og det trengs derfor et system utenfor denne protokollen som kan sørge for at USA påtar seg forpliktelser som er like bindende som andre rike lands.

Endringer i Kyoto-protokollen
Dersom Kyoto-protokollen beholdes, må den uansett endres på flere punkt. I Bonn har man for første gang begynt å diskutere nøyaktig hvordan dette skal gjøres. De enkelte landenes utslippsforpliktelser er oppgitt i Kyoto-protokollens Anneks B. I Bonn har det kommet forslag både om å endre dette annekset ved rett og slett å legge til nye forpliktelser ved siden av de eksisterende, eller å legge til et nytt Anneks C med de nye forpliktelsene. Et nytt anneks kan åpne for langt større fleksibilitet i hvordan målene uttrykkes, og kan dermed åpne for at enkelte rike land forsøker å snike seg unna absolutte, bindende reduksjonsforpliktelser.

Denne diskusjonen har bare så vidt startet på dette møtet. Men partene har dårlig tid på seg til å finne løsninger. Formelt sett må foreslåtte endringer i Kyoto-protokollen være sendt ut til medlemslandene minst seks måneder før de skal vedtas. Det betyr at det neste møtet i Bonn, som avholdes i begynnelsen av juni, må klargjøre hvilke muligheter man har og hvilke man ønsker å gå videre med fram mot København.