Du er her:

Hvor mye må vi kutte?

FNs klimakonvensjon forplikter alle verdens land til å hindre "farlig menneskelig påvirkning på klimasystemet". Klimapanelets anbefalinger tilsier at verden gradvis må bli et samfunn uten bruk av olje, kull og gass i midten av dette århundret.

FNs klimapanel (IPCC) viser viser at klimaendringene allerede påvirker mennesker og natur og hele verden. Samtidig viser de at det er opp til oss hvor alvorlige konsekvensene av klimaendringene vil bli. Jo høyere utslipp, jo mer alvorlige vil konsekvensene bli. 

Under klimatoppmøtet i Cancun i 2010 satte verden et felles mål å stoppe temperaturstigningen så langt som mulig under 2° Celsius i forhold til førindustrielt nivå. Dette er begrunnet ut fra at de negative effektene øker betydelig rundt 2° C.

Klimapanelets anbefalinger om utslippskutt
Det er vanskelig å si med sikkerhet hvor stor temperaturøkning en gitt utslippsmengde vil medføre. Det er flere årsaker til dette. For det første er det vanskelig å fastslå den nøyaktige hvordan naturen responderer på ulike nivåer av klimagasser  atmosfæren. Derfor angir klimapanelet sannsynligheten for å nå et visst temperaturmål ved ulike konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. For det andre vil det også ha betydning hva som skjer med utslippene i fremtiden. Dersom en for eksempel antar svært store utslippskutt i perioden 2050 til 2100 vil behovet for utslippskutt før 2050 være mindre. 

Den atmosfæriske konsentrasjonen av klimagasser måles i "parts per million" (ppm) CO2-ekvivalenter, altså alle klimagasser regnet om til CO2. Klimagasskonsentrasjonen lå i 2011 på 391 ppm CO2-e (IPCC AR5 WG1 SPM 2014: 11), og stiger med rundt 2 ppm hvert år (IPCC AR5 WG1 TS:65).

Basert på IPCCs beste anslag for klimafølsomhet, vil en stabilisering av mengden klimagasser på rundt 450 ppm CO2-e sannsynligvis (minst 66% sansynlig) gjøre at den globale oppvarmingen begrenses til 2°C (IPCC 2014 AR5 WG3 SPM:12). For å klare en stabilisering på 450 ppm mener klimapanelet det i 2011 var mulig for verden å slippe ut ytterligere 1000 milliarder tonn CO2 før karbonbudsjettet var brukt opp (IPCC 2013 WG1 SPM:27). Med globale utslipp på 49 milliarder tonn per år vil karbonbudsjettet være brukt opp innen år 2032 med dagens utslipp (IPCC 2014 AR5 WG3 SPM:6).

En annen måte å si det samme på er å lage modeller for hvordan vi sannsynligvis (minst 66% sannsynlig) kan unngå en global oppvarming på mer enn 2°C. Klimapanalet sier da at de globale utslippene må reduseres med mellom 41 og 72% fra 2010-nivå i 2050 og med mellom 78 og 118% innen 2100 (IPCC 2014 AR5 WG3 SPM:12).

Fordeling av utslippsreduksjoner

I FN er landene enige om at alle har et felles ansvar for å løse klimaproblemet, men at landenes innsats må variere. Det er for eksempel stor forskjell i landenes historiske ansvar for å ha skapt klimaproblemet, hvor det i stor grad er den rike del av verden som har skapt klimakrisen. Dette gjør at de må gjøre mest for å løse problemet.

FNs klimapanel har i sin siste hovedrapport trukket frem beregninger for hva som er en rettfedig byrdefordeling av utslippskutt i 2050. Der sier de at den rike del av verden (OECD-landene) og tidligere Sovjet-land må kutte nesten alle sine utslipp. Landene i Asia og Latin-Amerika må kutte sine utslipp med omlag 40-80% fra 2010 nivå, mens Midtøsten og Afrika må kutte med 0-60% (IPCC 2014 AR5 WG3 Kap 6:57).

Internasjonal miljøbevegelse har gjennom Climate Action Network (CAN) blitt enige om sine krav til hva som er e rettferdig byrdefordeling som kan leses her.

Tallene i denne artikkelen er hentet fra FNs klimapanels femte hovedrapport som kom i 2014. For gjennomgang av tilsvarende tall fra den fjerde hovedrapporten fra 2007, se her.

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.07.2014