Du er her:

Farlig oppvarming – forskjellen mellom 1,5 og 2 eller flere grader oppvarming

En halv grad høres liten ut, men kan utgjøre forskjellen mellom overlevelse eller ødeleggelse for små øystater, kystområder og sårbare økosystemer.

Klimaendringer slår allerede til – også i Norge

 

I dag har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med cirka 1 grad, men vi ser allerede effektene, også i Norge.

Europa opplevde en hetebølge uten sidestykke sommeren 2018. I Norge kom bare halvparten av normal nedbør i mai, juni og juli 2018 i Nordland, Trøndelag og Sør-Norge. Sammen med rekordhøye temperaturer førte dette til svært lav grunnvannsstand, begrensninger i bruk av drikkevann, skogbranner og flere problemer for bønder og matproduksjon. Forskere beregner at slike hetebølger har blitt over to ganger mer sannsynlig på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

FNs klimapanel sier med høy sikkerhet at risikoene for mennesker og naturen er lavere på 1,5 grader enn 2 grader oppvarming1. Klimaforsker Steffen Kalbekken (Cicero) beskriver forskjellen mellom 1,5 og 2 grader som en forskjell på «alvorlig og katastrofalt». Holder vi oppvarmingen under 1,5 grader har vi mye større sjanse for å unngå irreversible klimaendringer som rammer de mest sårbare hardest. Vi kan unngå eller begrense klimaflkytningskrise, masseutryddelse av arter, havstigning som oversvømmer øystater og kystområder og ødeleggelse av havøkosystemer.

Nedenfor oppsummeres noen av forskjellene mellom 1,5 graders og to graders oppvarming basert på rapporten til FNs klimapanel om 1,5 graders oppvarming fra 2018, og øvrige forskningsartikler.

BLI MEDLEM!

Forskjellen mellom 1,5 og 2 grader oppvarming – et rettferdighetsspørsmål

 

Alle virkningene som omtales av FNs klimapanel slår ulikt ut for forskjellige grupper og regioner.

FNs klimapanel sier med høy sikkerhet at klimarisikoer vil bli enda større ved 2 graders oppvarming sammenlignet med 1,5 graders oppvarming for de mest økonomisk marginaliserte gruppene, noen urfolksgrupper, og kyst- og rurale områder. Arktis, tørre områder, små øystater, og minst utviklede land er mest utsatt. Med middels sikkerhet anslår Klimapanelet at de som ble utsatt for klimarisikoer og fattigdom kan reduseres med flere millioner før 2050 hvis vi holder oppvarming til 1,5 grader eller mindre2. To graders oppvarming vil også med høy sikkerhet utsette flere i Afrika og Asia for fattigdom fra klimarisikoer3.

Noen risikoer som omtales i Klimapanelets rapport kunne reduseres med tilstrekkelig tilpasning. For eksempel kan anslagene knyttet til oversvømmelse ved havstigning reduseres med noen tilpasninger. Dessverre er vi langt unna tilstrekkelig eller rettferdig finansiering av klimatilpasning. Samtidig kan vi ikke tilpasse oss noen virkninger.

Ekstremvær

Mellom 2008 og 2016 ble 195,7 millioner mennesker fordrevet av ekstremvær som forsterkes av klimaendringer. De største økonomiske tapene fra disse katastrofene skjer i lavinntektsland.

Klimapanelet slår fast med høy sikkerhet at gjennomsnitts- og ekstreme temperaturer vil bli høyere i nesten alle bebodde landsdeler i verden ved 2 graders oppvarming sammenlignet med 1,5 grader. I noen regioner vil oppvarming med høy sikkert bli 2 eller 3 ganger større i forhold til den globale gjennomsnittstemperaturen på jordas overflate ved 2 graders globale oppvarming enn 1,5 grader4.

Hvis vi holder oss under 1,5 graders oppvarming kan rundt 420 millioner færre mennesker med middels sikkert bli hyppig eksponert for ekstreme hetebølger, og 65 millioner færre utsatt for såkalt eksepsjonelle hetebølger5. Utover Klimapanelets rapport viser forskningen at ved 2 graders oppvarming vil ekstreme hetebølger doble seg, bli mer frekvente i Kina, Australia og Europa, vare  lengre (spesiel i tropiske regioner), og være mye mer intense i for eksempel Afrika enn ved 1,5 graders oppvarming.

Klimapanelet sier med middels sikkerhet at ekstremregn kommer til å øke mer med 2 graders oppvarming enn 1,5 graders oppvarming6. I nordlige områder som Norge tilsier forskningen at intensiteten i ekstremregn vil øke mindre (5 prosent) ved 1,5 graders oppvarming enn ved 2 graders oppvarming (7 prosent). Ekstremregn fra tropiske sykloner vil også bli høyere ved 1,5 enn 2 graders oppvarming med middels sikkerhet7.

I tillegg sier FNs klimapanel med middels sikkerhet at det vil være flere områder med betydelige økninger i avrenning og flom med 2 graders oppvarming enn 1,5 graders oppvarming8.

Havstigning

Hvis vi holder oppvarmingen under 1,5 grader vil havstigningen sannsynligvis holdes under 1 meter, og bli 10 cm lavere i 2100 enn ved 2 graders oppvarming. I 2100 vil dette bety at opptil 10 millioner færre mennesker blir utsatt for oversvømmelse, inkluder mange små øystater, ifølge FNs klimapanel med middels sikkerhet9.

Det er høy sikkerhet for at havene vil fortsette å stige utover 2100, og middels sikkerhet at vippepunkter knyttet til havis i Antarktika og Arktis vil passeres over 1,5 grader oppvarming10. Hvis vi holder oppvarmingen under 1,5 grader har vi derfor større sjanse for å unngå havstigning av flere meter i løpet av de kommende århundre. Generelt vil to tredjedeler av havvippepunktene som ble utpekt i Klimapanelets 2014 hovedrapport brytes ved 2 graders oppvarming, mens bare en tredjedel er utsatt ved 1,5 grader.

Ved 2 graders oppvarming sier FNs klimapanel med høy sikkerhet at vi får et sommerisfritt Arktis en gang hvert tiår, mens tallet bare blir hvert hundrede år med 1,5 grader11.

Havstigning, press på ferskvannsressurser fra saltvann og skader fra oversvømmelse vil med høy sikkerhet ha store effekter på små øystater og kystområder, men naturlig sedimentering vil (med middels sikkert) delvis kompensere for havstigningen hvis vi holder oppvarmingen til 1,5 grader, ettersom 1,5 graders oppvarming medfører saktere havstigning enn 2 graders oppvarming12.

Arter og biologisk mangfold

FNs klimapanel sier med høy sikkerhet at grensen mellom høy og veldig høy risiko for alvorlige virkninger i unike og truede systemer ligger mellom 1,5 og 2 graders oppvarming13.

Risikoene for tap og utryddelse av arter vil bli ifølge Klimapanelet (med middels sikkert) mye lavere på 1,5 enn 2 graders oppvarming. Med høy sikkerhet anslås det at 50 prosent av planter og virveldyr og en tredjedel av insekter risikerer å miste over halvparten av sine klimatisk egnede områder på 1,5 graders oppvarming sammenlignet med 2 grader.

Klimapanelet konkluderer også med høy sikkerhet at skogbrann, spredning av sykdommer og invaderende arter bir mindre under 1,5 graders oppvarming enn 2 graders oppvarming. Forandringer i landbaserte økosystemer vil med høy sikkerhet bli halvparten så store under 1,5 graders oppvarming enn 2 grader14. Alt dette vil si at flere økosystemtjenester vil bli bevart med under 1,5 graders oppvarming15.

Hav

Med høy sikkerhet sier FNs klimapanel at forflytting av arter til høyere breddegrader, skader på havøkosystemer, og endringer i havkjemi (som deoksygenering) kommer til å bli betydelig lavere ved 1,5 graders oppvarming sammenlignet med 2 grader16.

Ifølge Klimapanel vil 70 til 90 prosent av korallrev med veldig høy sikkerhet forsvinne ved 1,5 graders oppvarming, og med høy sikkerhet over 99 prosent ved 2 graders oppvarming17. Fungerende korallrevøkosystemer er avgjørende i matforsyning til mange sårbare regioner, og bidra også til beskyttelse mot flom.

Klimapanelet sier med høy sikkerhet at hetebølger i nesten alle hav øker mye mer ved 2 graders oppvarming18, noe som kan skade dyr og havøkosystemer.

Vann

Tørre landområder blir med høy sikkerhet utsatt for de største risikoene i forskjellen mellom 1,5 og 2 graders oppvarming, ifølge FNs klimapanel19.

Klimapanelet konkluderer med middels sikkerhet at antall mennesker som blir utsatt for vannmangel vil bli halvert ved 1,5 graders oppvarming sammenlignet med 2 graders oppvarming, men det er variasjoner mellom regioner, inkludert i hvordan økonomiske ulikheter påvirker sårbarheten20.

I middelhavsregionen vil tilgangen til ferskvann reduseres 17 prosent ved to graders oppvarming i følge øvrig forskning, noe som minskes til 9 prosent reduksjon ved 1,5 graders oppvarming. Hyppigheten av tørke vil reduseres ved 1,5 graders oppvarming sammenlignet med 2 graders oppvarming i blant annet Sør-Afrika, Sentral-Amerika og middelhavsregionen. Hvis oppvarmingen begrenses til 1,5 grader vil vi unngå at to tredeler av isen i Asias breer smelter, mens kun 50 prosent kan reddes ved 2 graders oppvarming.

Regntiden forventes også til å være mye kortere i tropiske deler av Afrika og Brasil ved 2 graders oppvarming sammenlignet med 1,5 grader.

Mat

Mellom 1,5 og 2 graders oppvarming forventer FNs klimapanael med høy sikkerhet at det blir store forskjeller når det gjelder avlinger som mais, ris og hvete (og næringsinnhold i ris og hvete) for Vest og Syd-Afrika, Sørøst-Asia, og Mellom- og Sør-Amerika21.

Matmangel blir med middels sikkerhet lavere i Sahel-beltet, det sørlige Afrika, Middelhavsområdet, Sentral-Europa og Amazonas ved 1,5 graders oppvarming enn ved 2 grader22. Forskjellen mellom 1,5 og 2 graders oppvarming innebærer en økning fra middels til høy risiko for matsikkerhet generelt. Det blir også med høy sikkerhet flere negative virkninger for produksjonsdyr23.

Det er med middels til høy sikkerhet anslått av FNs klimapanel at økt oppvarming av hav og havforsuring ved over 1,5 grader oppvarming vil ha store effekter på matsikkerhet, og innebære store tap for kystsamfunn og fiskenæringer globalt, spesielt i tropiske regioner24. For eksempel tilsier en forskningsartikkel at fiskefangst i det indopasifiske området (tropiske deler av Det indiske hav, vestlige og sentrale deler av Stillehavet og innhavene i Sørøst-Asia) vil reduseres dobbelt så mye ved 2 grader som ved 1,5 graders oppvarming.

«Karbonbudsjettet» krever raske utslippskutt


Et «karbonbudsjett» er den totale mengden CO2 vi kan slippe ut og fortsatt oppnå et visst mål for den maksimale temperaturøkningen fra klimaendringer. Hvis vi fortsetter med dagens utslippsnivå vil karbonbudsjettet brukes opp fortere.

Det øker faren for at vi overskrider klimaets vippepunkter, som vil føre til at noen aspekter av klimaendringer akselererer og blir irreversible. Halvparten av vippepunktene som FNs klimapanel utpekte i 2014 vil utløses med to graders oppvarming, sammenlignet med 20 prosent ved 1,5 grader.

Hvis karbonbudsjettet blir brukt opp vil det føre til en overskridelse av 1,5-gradersmålet. I det tilfellet må vi bruke teknologier for negative utslipp, som fjerner CO2 fra atmosfæren.

Men slike teknologier, som karbonfangst og -lagringsteknologier, er per i dag i en tidlig utviklingsfase. Det er mye usikkerhet rundt når – eller om – de kommer til å bli klare til bruk i stor skala, og det er fortsatt mange spørsmål rundt de negative effektene av disse teknologiene, blant annet hvor mye land karbonfangst og -lagring fra bioenergi (såkalt «Bio-energy with carbon capture and storage», eller BECCS) krever, og konsekvensene for natur og matsikkerhet.

Uansett sier forskerne at det er fullt mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader uten karbonfangst og -lagring fra bioenergi med en mer ambisiøs klimapolitikk som også dekker vern av og økning i skogområder.

I Parisavtalen forpliktet landene seg til å sikte på at globale klimagassutslipp når toppunktet «snarest mulig». Deretter må landene gjøre «raske reduksjoner» av klimagassutslippene i tråd med den beste tilgjengelige vitenskapen, og sørge for at en balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser (såkalt «netto null-utslipp») oppnås i den andre halvparten av dette århundret (Parisavtalen, art. 4.1).

Forskere sier at toppunktet helst må nås i 2020, og at overgangen til nullutslipp av karbon innen 2050 må begynne med en gang deretter.

Referanser

 

Alle referanser her er til kapitler i rapporten til FNs klimapanel om 1,5 graders oppvarming (2018).

1. 3.3.1.

2. Oppsummering for beslutningstakere, side 11 (SPM-11); 3.4.10, 3.4.11, Box 3.5, Cross-Chapter Box 6 i Kapittel 3, Cross-Chapter Box 9 i Kapittel 4, Cross-Chapter Box 12 i Kapittel 5, 4.2.2.2, 5.2.1, 5.2.2, 5.2.3, 5.6.3.

3. Oppsummering for beslutningstakere, side 12 (SPM-12); Box 3.5, 3.3.1, 3.4.5.3, 3.4.5.6, 3.4.11, 3.5.4.9.

4. 3.3.

5. 3.3.

6. 3.3.3.

7. 3.3.

8. 3.3.5.

9. 3.4.5.1.

10. 3.3.9, 3.6.3.

11. 3.3.8.

12. 3.4.4.12, 3.4.5.4, 3.4.5.7.

13. 3.5.

14. 3.3.2.2, 3.4.3.5, 3.4.6.1., 3.5.5.10.

15. 3.4.3.2, 3.5.2.

16. 3.4.4.

17. 3.4.4.

18. 3.3.1.

19. 3.3.2.2, 3.4.3.5, 3.4.6.1., 3.5.5.10.

20. 3.3.4, 3.3.5 og 3.4.2.

21. 3.6, 3.4.6.

22. Cross-Chapter Box 6 i Kapittel 3.

23. 3.4.6, 3.5.4, 3.5.5, Box 3.1, Cross-Chapter Box 6 i Kapittel 3, Cross-Chapter Box 9 i Kapittel 4.

24. 3.4.4, 3.4.5, 3.4.6, Box 3.1, Box 3.4, Box 3.5, Cross-Chapter Box 6 i Kapittel 3.