{"id":370,"date":"2012-11-08T21:02:29","date_gmt":"2012-11-08T20:02:29","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/"},"modified":"2012-11-08T21:02:29","modified_gmt":"2012-11-08T20:02:29","slug":"en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/","title":{"rendered":"En rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

En rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Det er omtalt en rekke utbyggingsplaner av kraftverk i diverse avisartikler i \u00abValdres\u00bb og p\u00e5 nettet. Ett av forslagene gjelder Vinda. Det argumenteres bl.a. med str\u00f8m til 2500 bustadhus og med store mengder masse til veibygging. Det har til n\u00e5 kommet f\u00e5 innvendinger fra offentlig hold. Ingen i \u00d8ystre Slidre formannskap har uttrykt prinsipiell motstand… <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Fred Kuyper<\/span><\/div>\n\t\t\t08.11.2012 21:02<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

\n\tFra: Supplering av Verneplan av vassdrag, 12-2002 – H\u00f8ringsdokument<\/p>\n\n\n\n

\n\t012\/23 Vinda (Vassdragsnr. 012.LBZ)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tFylke(r): Oppland<\/p>\n\n\n\n

\n\tKommune(r): \u00d8ystre Slidre<\/p>\n\n\n\n

\n\tKartblad N50: 1617 I, 1617 II, 1717 III<\/p>\n\n\n\n

\n\tNedb\u00f8rfelt: 292,3 km2<\/p>\n\n\n\n

\n\tToppunkt-utl\u00f8pspunkt: 1686 – 480 moh.<\/p>\n\n\n\n

\n\tSkoggrense: 1000 – 1100 moh.<\/p>\n\n\n\n

\n\tMarin grense: Hele feltet ligger over<\/p>\n\n\n\n

\n\tNaturgeografisk region: 33b: Forfjellsregion med hovedsakelig nordlig boreal vegetasjon,<\/p>\n\n\n\n

\n\tunderregion; Buskerud og Opplands barskoger<\/p>\n\n\n\n

\n\t35d: Fjellregionen i s\u00f8ndre del av fjellkjeden, underregion;<\/p>\n\n\n\n

\n\tJotunheimen<\/p>\n\n\n\n

\n\tLandskapsregion: 11: \u00d8vre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud<\/p>\n\n\n\n

\n\t14: Fjellskogen i S\u00f8r-Norge<\/p>\n\n\n\n

\n\tUr\u00f8rt natur: >5 km: 0 %, 3-5 km: 1 %, 1-3 km: 24 %<\/p>\n\n\n\n

\n\tSP-kategori\/-gruppe: I\/3, II\/10, I\/3, II\/9<\/p>\n\n\n\n

\n\tVerneplanstatus: Vurdert i VP IV (objekt 012\/23)<\/p>\n\n\n\n

\n\tNasjonale laksevassdrag: –<\/p>\n\n\n\n

\n\tGenerell beskrivelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tVassdraget ligger nord i Valdres, i \u00d8ystre Slidre. Omr\u00e5det ligger opp mot fjellomr\u00e5dene s\u00f8r<\/p>\n\n\n\n

\n\tfor Vinstervatn og har utl\u00f8p i s\u00f8renden av Heggefjorden. Klimaet er kj\u00f8lig subkontinentalt.<\/p>\n\n\n\n

\n\t\u00c5rsnedb\u00f8ren er 500-800 mm, spesifikk avrenning 15,96 l\/s\/km2 og middeltilsiget 4,66 m3\/s.<\/p>\n\n\n\n

\n\tVassdraget, som er rikt p\u00e5 st\u00f8rre vann, best\u00e5r av to hovedgreiner. Javn\u00e5ni drenerer de nordnordvestlige<\/p>\n\n\n\n

\n\tomr\u00e5dene, mens Ydde\u00e5ni drenerer omr\u00e5dene i \u00f8st. H\u00f8yeste topp i nord er<\/p>\n\n\n\n

\n\tSkaget (1686 moh.). Ydde\u00e5ni utgj\u00f8r hoveddelen av vassdraget med et samlet areal p\u00e5 175<\/p>\n\n\n\n

\n\tkm2 f\u00f8r utl\u00f8p i s\u00f8re Vindin. Denne greinen har sine kilder i flere sm\u00e5vann i \u00f8st og nord.<\/p>\n\n\n\n

\n\tKj\u00f8la\u00e5ni renner til Yddin (854 moh.) som er feltets nest st\u00f8rste vann. Et vannrikt omr\u00e5de i<\/p>\n\n\n\n

\n\ts\u00f8r\u00f8st drenerer ogs\u00e5 til Yddin. Her ligger \u00d8yangen, R\u00f8yri, Vangsj\u00f8en og Rennsennvatnet<\/p>\n\n\n\n

\n\t(alle 931 – 911 moh.). Ydde\u00e5ni forbinder Yddin med s\u00f8re Vindin. Javn\u00e5ni har sitt utspring i<\/p>\n\n\n\n

\n\tfeltets st\u00f8rste vann, det 2,5 km2 Olevatnet (981 moh.) som ligger helt nord i feltet, rett s\u00f8r<\/p>\n\n\n\n

\n\tfor vannskillet mot Vinstri. Herfra renner Ole\u00e5ni til Javnin<\/p>\n\n\n\n

\n\t(854 moh.) og videre som Javn\u00e5ni mot s\u00f8r\u00f8st via midtre Vindin til s\u00f8re Vindin (720 moh.).<\/p>\n\n\n\n

\n\tHer slutter Javn\u00e5ni seg til Ydde\u00e5ni. Fra s\u00f8re Vindin har Vinda et fall p\u00e5 230 m over en<\/p>\n\n\n\n

\n\tstrekning p\u00e5 5 km til utl\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n

\n\tOlevatn og S\u00f8re Vindin er utnyttet som drikkevannskilde, og det er tillatelse til tapping. I<\/p>\n\n\n\n

\n\tforbindelse med anlegget i Olevatn er det utf\u00f8rt en del gravearbeid. Mindre massetak knyttet<\/p>\n\n\n\n

\n\ttil vedlikehold av vei er synlige inngrep, men ber\u00f8rer i liten grad selve elva. Et omfattende<\/p>\n\n\n\n

\n\tseterveinett g\u00e5r inn i feltet fra s\u00f8rvest og forgreines ut til et uvanlig stort antall setergrender.<\/p>\n\n\n\n

\n\tEn f\u00f8lge av seterveiene har v\u00e6rt en omfattende hyttebygging inn mot statsallmenningen. Et<\/p>\n\n\n\n

\n\tnytt hyttefelt er ogs\u00e5 etablert. Hyttene ligger stort sett i skog, men der hyttene er satt opp i<\/p>\n\n\n\n

\n\ttilknytning til de allerede etablerte setermilj\u00f8ene, blir inngrepet mer synlig.<\/p>\n\n\n\n

\n\tSt\u00f8rstedelen av feltet ligger innenfor LNF-omr\u00e5de sone 1 med generelt bygge- og<\/p>\n\n\n\n

\n\tanleggsforbud. Nord for Yddin er det utlagt et omr\u00e5de hvor det s\u00e6rlig vil bli f\u00f8rt en<\/p>\n\n\n\n

\n\trestriktiv holdning i forhold til natur-kvalitetene. Et stort antall eksisterende og framtidige<\/p>\n\n\n\n

\n\t70<\/p>\n\n\n\n

\n\thytteomr\u00e5der ligger innenfor feltet, de st\u00f8rste er lokalisert omkring Vangsj\u00f8en \u2013 R\u00f8yri \u2013<\/p>\n\n\n\n

\n\t\u00d8yanden og Javnlie. Olevatnet og S\u00f8re Vindin, begge med tilliggende nedb\u00f8rfelt, er utlagt<\/p>\n\n\n\n

\n\tsom nedslagsfelt for vannforsyning. Et planlagt omr\u00e5de innenfor feltet er utlagt til<\/p>\n\n\n\n

\n\talpinanlegg. En liten del av feltet s\u00f8rvest for Olevatn inng\u00e5r i kommunedelplan for Beito –<\/p>\n\n\n\n

\n\tBeitost\u00f8len – Garli, som er under revisjon.<\/p>\n\n\n\n

\n\tIngen omr\u00e5der er vernet etter naturvernloven.<\/p>\n\n\n\n

\n\tM\u00e5linger av vannkvalitetsdata fra Nordre og S\u00f8re Kj\u00f8len, nord\u00f8st i feltet viser en pH p\u00e5 6,5<\/p>\n\n\n\n

\n\t– 6,9. Innholdet av Ca-ioner er lavt.<\/p>\n\n\n\n

\n\tGeologisk mangfold<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tVindavassdraget ligger p\u00e5 grensen mellom de to skyvedekkene Fortun\/Vangsdekket og<\/p>\n\n\n\n

\n\tJotun\/Valdresdekkekomplekset. Bergartene er sterkt tektonisk p\u00e5virket b\u00e5de i form av<\/p>\n\n\n\n

\n\toverskyvninger og folding. Bergartene best\u00e5r prim\u00e6rt av fyllitt samt kvartsitt og<\/p>\n\n\n\n

\n\tkvartsskifer. Disse finnes i nordvestre del av vassdraget og ved, og vest for, elva mot Javnin.<\/p>\n\n\n\n

\n\tFyllitt og kvartsitt\/kvartsskifer finnes ved Vangsj\u00f8en s\u00f8r for Yddin. En skyveforkastning<\/p>\n\n\n\n

\n\tsom skiller Fortun\/Vangsdekket fra Jotun\/Valdresdekke-komplekset, finnes i hele den \u00f8stre<\/p>\n\n\n\n

\n\tdelen av vassdraget. Det er funnet fossiler i Fortun\/Vangsdekket og Jotun\/Valdresdekkekomplekset<\/p>\n\n\n\n

\n\tved Mellene i \u00d8stre Slidre.Nedb\u00f8rfeltet inneholder tykke moreneavsetninger og<\/p>\n\n\n\n

\n\tsv\u00e6rt store myrarealer. Det finnes flere partier med velutviklede morenerygger,<\/p>\n\n\n\n

\n\trogenmorener og eskere. I nedre del av feltet er det breelvavsetninger.<\/p>\n\n\n\n

\n\tMiddels verneverdi **<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\tBiologisk mangfold<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tVassdraget er rikt p\u00e5 forskjellige ferskvannslokaliteter. Vannene er fordelt b\u00e5de over og<\/p>\n\n\n\n

\n\tunder tregrensen. Ogs\u00e5 med hensyn til krepsdyr, bunndyr og fisk synes vassdraget \u00e5 v\u00e6re<\/p>\n\n\n\n

\n\tvariert. Bunndyrfaunaen i elvene er dominert av d\u00f8gnfluer og det er p\u00e5vist i alt 10 arter.<\/p>\n\n\n\n

\n\t\u00d8rret, abbor, \u00f8rekyt og r\u00f8ye finnes i vassdraget. Selv om r\u00f8ye er registrert i bare ett av<\/p>\n\n\n\n

\n\tvannene, m\u00e5 fiskebestanden karakteriseres som typisk for regionen. Produksjonen er<\/p>\n\n\n\n

\n\tgenerelt god, men i enkelte vann er gyteforholdene for \u00f8rret for god i forhold til<\/p>\n\n\n\n

\n\tn\u00e6ringstilgangen. Vinda er et egnet typevassdrag innenfor Begnas nedb\u00f8rfelt, som fra f\u00f8r<\/p>\n\n\n\n

\n\ter sterkt ber\u00f8rt av kraftutbygging. Referanseverdien er mindre da feltet er influert av<\/p>\n\n\n\n

\n\tbetydelig menneskelig aktivitet. Selve vannstrengen er imidlertid lite p\u00e5virket.<\/p>\n\n\n\n

\n\tNedb\u00f8rfeltet domineres av fattige barskog-, fjellbj\u00f8rkeskog- og myrtyper og fattig lavalpin<\/p>\n\n\n\n

\n\tvegetasjon. Mindre omr\u00e5der har ogs\u00e5 rikere utforminger av tilsvarende typer. Mangfoldet er<\/p>\n\n\n\n

\n\trelativt stort. De geologiske forholdene sannsynliggj\u00f8r forekomst av sjelden flora og<\/p>\n\n\n\n

\n\tvegetasjon. Et myrkompleks er inntatt i fylkets verneplan for myr. Fjellskogbeltet og de<\/p>\n\n\n\n

\n\talpine omr\u00e5dene synes relativt ur\u00f8rte, mens barskogsomr\u00e5dene er intensivt drevet. Ved<\/p>\n\n\n\n

\n\tvurdering av regional representativitet er bl.a. omr\u00e5dets mangfold vektlagt.<\/p>\n\n\n\n

\n\tKulturinngrepene reduserer i noen grad Vindas verdi som referansevassdrag. Mangfold,<\/p>\n\n\n\n

\n\trelativt god tilgjengelighet og st\u00f8rre, relativt ur\u00f8rte arealer, gj\u00f8r feltet<\/p>\n\n\n\n

\n\tvitenskapelig\/pedagogisk interessant.<\/p>\n\n\n\n

\n\tNedb\u00f8rfeltet har sv\u00e6rt mange arter av v\u00e5tmarksfugler. Alle gruppene er representert, s\u00e6rlig<\/p>\n\n\n\n

\n\ter forekomsten av vadefugler nesten komplett i forhold til det som er kjent i regionen.<\/p>\n\n\n\n

\n\tVanligvis f\u00e5tallige arter som storlom og trane hekker med flere par, og flere av artene m\u00e5<\/p>\n\n\n\n

\n\tsies \u00e5 v\u00e6re sjeldne. Pattedyrfaunaen skiller seg trolig lite fra tilgrensende omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

\n\tR\u00f8dlistede arter som hekker eller trolig hekker i omr\u00e5det er sm\u00e5lom, bergand, svartand,<\/p>\n\n\n\n

\n\tmyrhauk, fjellmyrl\u00f8per og dobbeltbekkasin.<\/p>\n\n\n\n

\n\tStor verneverdi ***<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\t71<\/p>\n\n\n\n

\n\tLandskapsbilde<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tLandskapet har et relieff som varierer fra rolig kupert til nesten flatt. De lavereliggende<\/p>\n\n\n\n

\n\tomr\u00e5dene har avrundete h\u00f8yder og \u00e5ser, vierkledde flater og \u00e5pne myrarealer. Feltet<\/p>\n\n\n\n

\n\tavgrenses i nord av en karakteristisk lavfjellsrekke. I s\u00f8r ruver Rundemellen (1345 moh.)<\/p>\n\n\n\n

\n\tog i \u00f8st trer Synshaugen (1085 moh.) og Snaueh\u00f8gdi (1058 moh.) fram fra det slette<\/p>\n\n\n\n

\n\tviddepartiet under.<\/p>\n\n\n\n

\n\tVassdraget danner et uryddig m\u00f8nster med flere store og middelstore vann med holmer og<\/p>\n\n\n\n

\n\tskj\u00e6r. Strandlinjen er for det meste ujevn, og med flere lokale idyller. Elvene bukter seg<\/p>\n\n\n\n

\n\tfram i det slake terrenget, uten noen klar dreneringsretning, men understreker det vekslende<\/p>\n\n\n\n

\n\tsm\u00e5skalalandskapet som er s\u00e6rlig karakteristisk for s\u00f8rlige deler.<\/p>\n\n\n\n

\n\tGranskogen dominerer lavereliggende deler, mens fjellbj\u00f8rka tar over mot skoggrensa. Store<\/p>\n\n\n\n

\n\tdeler av vegetasjonen er beitep\u00e5virket. Vier, einer, lyng og myr utgj\u00f8r hovedelementene<\/p>\n\n\n\n

\n\tover skoggrensa.<\/p>\n\n\n\n

\n\tCa. 100 setre er fremdeles i aktiv bruk, og dyr p\u00e5 beite eller i inngjerding setter et preg p\u00e5<\/p>\n\n\n\n

\n\thele landskapet. Flere setergrender er i god stand og fremst\u00e5r med h\u00f8y autentisitet. I \u00f8st- og<\/p>\n\n\n\n

\n\tnordlige deler av nedb\u00f8rfeltet er dette milj\u00f8et s\u00e6rlig intakt. Her finnes et tradisjonsrikt<\/p>\n\n\n\n

\n\tkulturlandskap med velholdte setergrender, beiteland, kyr, geiter, lukt og lyd.<\/p>\n\n\n\n

\n\tHyttebebyggelsen er stort sett lokalisert til skogbandet i vestlige deler av nedb\u00f8rfeltet, og er<\/p>\n\n\n\n

\n\tdelvis skjult av vegetasjonen sommerstid. Setergrendene og hyttene er knyttet sammen av et<\/p>\n\n\n\n

\n\tomfattende veinett.<\/p>\n\n\n\n

\n\tStor verneverdi ***<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\tFriluftsliv<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tHele nedb\u00f8rfeltet inng\u00e5r som en vestlig del av et st\u00f8rre friluftslivsomr\u00e5de som strekker seg<\/p>\n\n\n\n

\n\tnord- og \u00f8stover og favner henholdsvis Jotunheimen og Gausdal vestfjell. Det er flere<\/p>\n\n\n\n

\n\tmuligheter for bevertning og overnatting. Omr\u00e5det er lett tilgjengelig med bil innover p\u00e5<\/p>\n\n\n\n

\n\tseterveiene. Vinterstid br\u00f8ytes disse veiene et godt stykke innover fjellet og tilrettelegger for<\/p>\n\n\n\n

\n\tutfart gjennom hele \u00e5ret. Nordlige deler ber\u00f8res av Turistforeningens l\u00f8ypenett som binder<\/p>\n\n\n\n

\n\tGausdal vestfjell sammen med \u00d8ystre Slidre\/Jotunheimen. DNTs selvbetjeningshytte<\/p>\n\n\n\n

\n\tStoreskag ligger like utenfor nedb\u00f8rfeltet i nord\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n

\n\tDet er tilrettelagt for friluftslivet ved gapahuker, anlagt badeplasser og satt ut bord og<\/p>\n\n\n\n

\n\tbenker samt informasjonstavler. N\u00e6rmere 1000 hytter ligger i feltet. Hele feltet er mye<\/p>\n\n\n\n

\n\tbrukt til tradisjonelt friluftsliv. Mye av bruken skjer med utgangspunkt i de mange hyttene<\/p>\n\n\n\n

\n\tsom finnes innenfor feltet, men ogs\u00e5 tilreisende p\u00e5 dagsbes\u00f8k benytter omr\u00e5det sommer og<\/p>\n\n\n\n

\n\tvinter.<\/p>\n\n\n\n

\n\tDet er salg av kort for fiske og sm\u00e5viltjakt innenfor statsallmenningen. Elgjakta er i<\/p>\n\n\n\n

\n\thovedsak forbeholdt lokale jaktlag og grunneiere selv om unntak finnes.<\/p>\n\n\n\n

\n\tStor verdi ***<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\tKulturmilj\u00f8<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tRob\u00f8le ble trolig ryddet i jernalderen. Vassdraget var ellers utmarksomr\u00e5de for<\/p>\n\n\n\n

\n\tjernalderbosettingen i Hegge og Rogne. Hele Rob\u00f8lebygda l\u00e5 \u00f8de etter svartedauen. Her<\/p>\n\n\n\n

\n\tfinnes det eksempler p\u00e5 middelalderg\u00e5rder som bare ble tatt opp igjen en kort periode i<\/p>\n\n\n\n

\n\tnyere tid som husmannsplasser. Stedsnavn og mange funn av jernvinneanlegg i<\/p>\n\n\n\n

\n\tseterstr\u00f8kene viser jernproduksjonens betydning. Jern var en viktig handelsvare og var en av<\/p>\n\n\n\n

\n\t\u00e5rsakene til den omfattende jernalderbosettingen i Valdresbygdene. «Valdresjern» var<\/p>\n\n\n\n

\n\tber\u00f8mt i middelalderen. Tre gravfelt viser at utmarksressursene ga grunnlag for fast<\/p>\n\n\n\n

\n\tbosetting i dagens st\u00f8lsomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

\n\t72<\/p>\n\n\n\n

\n\tI Rob\u00f8lebygda er det tradisjonell g\u00e5rdsbebyggelse p\u00e5 de st\u00f8rre, gamle g\u00e5rdene. I en<\/p>\n\n\n\n

\n\ts\u00e6rstilling st\u00e5r tunet p\u00e5 Nerigard Rob\u00f8le, \u00d8ystre Slidres eneste fredete g\u00e5rdstun med 8<\/p>\n\n\n\n

\n\tbygninger, typiske for distriktet. P\u00e5 1700- og 1800- tallet ble det skilt ut en rekke<\/p>\n\n\n\n

\n\thusmannsplasser i Rob\u00f8lebygda og mange ble seinere selvstendige bruk. I 1930- \u00e5ra foregikk<\/p>\n\n\n\n

\n\ten del bureising. Bebyggelse fra disse to ekspansjonsperiodene utgj\u00f8r karakteristiske innslag i<\/p>\n\n\n\n

\n\tomr\u00e5det. Ved Vinda ligger rester etter flere vassdrevne anlegg. Vassdraget omfatter i alt over<\/p>\n\n\n\n

\n\t45 st\u00f8ler og st\u00f8lsgrender, mange i kontinuerlig drift fram til i dag. St\u00f8lsbebyggelsen er typisk<\/p>\n\n\n\n

\n\tfor Valdres med mange panelte, r\u00f8dmalte st\u00f8lshus fra dette \u00e5rhundre, men ogs\u00e5 eldre, lafta hus.<\/p>\n\n\n\n

\n\tDet finnes rester etter kull- og tj\u00e6rebrenning i omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

\n\tDet er sv\u00e6rt store kulturminneinteresser langs vassdraget. Vassdraget er rikt p\u00e5 kulturminner<\/p>\n\n\n\n

\n\tsom har et stort kunnskapspotensial for belysning av utmarksbruk, s\u00e6rlig jernutvinning og<\/p>\n\n\n\n

\n\tst\u00f8lsdrift, fra jernalderen til nyere tid. Kulturminnene i Rob\u00f8lebygda gjenspeiler viktige faser i<\/p>\n\n\n\n

\n\tbosettingshistorien. Gravfeltene i fjellet er sjeldne. St\u00f8lene er i stor grad lokalisert ved elver og<\/p>\n\n\n\n

\n\tvann.<\/p>\n\n\n\n

\n\tMeget stor verneverdi ****<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\tSamiske interesser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tDet er ikke registrert samiske interesser tilknyttet nedb\u00f8rfeltet.<\/p>\n\n\n\n

\n\tLandbruk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tNedb\u00f8rfeltet best\u00e5r av store fjellomr\u00e5der og slake lisider med n\u00e6ringsrik jord og gode<\/p>\n\n\n\n

\n\tbeiteavlinger. Det er en stor og aktiv seterdrift i omr\u00e5det. Det er registret 28 st\u00f8lsgrender<\/p>\n\n\n\n

\n\tmed til sammen 128 st\u00f8ler i drift, mange av dem med tradisjonell seterdrift. Det finnes ca.<\/p>\n\n\n\n

\n\t45 000 daa dyrkbar mark og 2 000 daa er dyrket. Omr\u00e5det har betydelig skogproduksjon.<\/p>\n\n\n\n

\n\tStor verdi *** (Verneplan IV)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\tKraftpotensial<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tKraftressursene i Vinda kan utnyttes ved \u00e5 bygge ut fallet mellom S\u00f8re Vindin og<\/p>\n\n\n\n

\n\tHeggefjorden i Vindin kraftverk. Uten reguleringsmagasin gir dette en midlere<\/p>\n\n\n\n

\n\t\u00e5rsproduksjon p\u00e5 51 GWh relativt billig kraft. Alternativet (Alt. A) er i Samlet plan plassert<\/p>\n\n\n\n

\n\ti kategori I (3). Alternativ A1 med regulering i Vindin gir en midlere \u00e5rsproduksjon p\u00e5 69<\/p>\n\n\n\n

\n\tGWh plassert i kategori II (10) i Samlet plan.<\/p>\n\n\n\n

\n\tAlternativt kan vassdraget bygges ut mot \u00d8yangen hvor Ukshovd kraftverk bygges, og f\u00f8res<\/p>\n\n\n\n

\n\tvidere mot Lomen kraftverk i Vestre Slidre. Ved alternativ B1som i Samlet plan er plassert i<\/p>\n\n\n\n

\n\tkategori I (3), vil produksjonen bli 90 GWh midlere \u00e5rsproduksjon billig kraft, forutsatt<\/p>\n\n\n\n

\n\tregulering av Vindin. Alternativ B med ytterligere regulering av Vindinvatnene vil gi en<\/p>\n\n\n\n

\n\tmidlere \u00e5rsproduksjon p\u00e5 114 GWh. Dette alternativet er i Samlet plan plassert i kategori II<\/p>\n\n\n\n

\n\t(9).<\/p>\n\n\n\n

\n\tStyringsgruppens vurdering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n\tVerdien ligger i et variert landskap med vannsystemet som et viktig element. Feltet er sv\u00e6rt<\/p>\n\n\n\n

\n\tmye brukt i friluftssammenheng og har store kulturminneinteresser. Styringsgruppen<\/p>\n\n\n\n

\n\tforesl\u00e5r at vassdraget tas inn i verneplanen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er omtalt en rekke utbyggingsplaner av kraftverk i diverse avisartikler i \u00abValdres\u00bb og p\u00e5 nettet. Ett av forslagene gjelder Vinda. Det argumenteres bl.a. med str\u00f8m til 2500 bustadhus og med store mengder masse til veibygging. Det har til n\u00e5 kommet f\u00e5 innvendinger fra offentlig hold. Ingen i \u00d8ystre Slidre formannskap har uttrykt prinsipiell motstand mot kraftplaner. S\u00e5 derfor gj\u00f8r vi det, med utgangspunkt i et h\u00f8ringsdokument av 2002 som konkluderer med at Styringsgruppen foresl\u00e5r at vassdraget tas inn i verneplanen.Vi velger \u00e5 presentere dette dokument til orientering<\/p>\n","protected":false},"author":82,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[],"local":[15],"class_list":["post-370","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nyheter","local-valdres"],"acf":[],"yoast_head":"\nEn rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres - Innlandet \/ Sisdajve<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"En rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres - Innlandet \/ Sisdajve\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Det er omtalt en rekke utbyggingsplaner av kraftverk i diverse avisartikler i \u00abValdres\u00bb og p\u00e5 nettet. Ett av forslagene gjelder Vinda. Det argumenteres bl.a. med str\u00f8m til 2500 bustadhus og med store mengder masse til veibygging. Det har til n\u00e5 kommet f\u00e5 innvendinger fra offentlig hold. Ingen i \u00d8ystre Slidre formannskap har uttrykt prinsipiell motstand mot kraftplaner. S\u00e5 derfor gj\u00f8r vi det, med utgangspunkt i et h\u00f8ringsdokument av 2002 som konkluderer med at Styringsgruppen foresl\u00e5r at vassdraget tas inn i verneplanen.Vi velger \u00e5 presentere dette dokument til orientering\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Innlandet \/ Sisdajve\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2012-11-08T20:02:29+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Fred Kuyper\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Fred Kuyper\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"10 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/\",\"name\":\"En rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres - Innlandet \/ Sisdajve\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-11-08T20:02:29+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/c3999b3bdf3af82f46c1a99ac46b46fd\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Innlandet \/ Sisdajve\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Valdres\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/lokallag\/valdres\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"En rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/\",\"name\":\"Innlandet \/ Sisdajve\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/c3999b3bdf3af82f46c1a99ac46b46fd\",\"name\":\"Fred Kuyper\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/9bde7337431dabc57b4a9abf55929a4b?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/9bde7337431dabc57b4a9abf55929a4b?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Fred Kuyper\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/author\/fredkuyper\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"En rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres - Innlandet \/ Sisdajve","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"En rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres - Innlandet \/ Sisdajve","og_description":"Det er omtalt en rekke utbyggingsplaner av kraftverk i diverse avisartikler i \u00abValdres\u00bb og p\u00e5 nettet. Ett av forslagene gjelder Vinda. Det argumenteres bl.a. med str\u00f8m til 2500 bustadhus og med store mengder masse til veibygging. Det har til n\u00e5 kommet f\u00e5 innvendinger fra offentlig hold. Ingen i \u00d8ystre Slidre formannskap har uttrykt prinsipiell motstand mot kraftplaner. S\u00e5 derfor gj\u00f8r vi det, med utgangspunkt i et h\u00f8ringsdokument av 2002 som konkluderer med at Styringsgruppen foresl\u00e5r at vassdraget tas inn i verneplanen.Vi velger \u00e5 presentere dette dokument til orientering","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/","og_site_name":"Innlandet \/ Sisdajve","article_published_time":"2012-11-08T20:02:29+00:00","author":"Fred Kuyper","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Fred Kuyper","Ansl. lesetid":"10 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/","name":"En rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres - Innlandet \/ Sisdajve","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#website"},"datePublished":"2012-11-08T20:02:29+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/c3999b3bdf3af82f46c1a99ac46b46fd"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/en-rekke-kraftutbyggingsplaner-i-valdres\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Innlandet \/ Sisdajve","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Valdres","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/lokallag\/valdres\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"En rekke kraftutbyggingsplaner i Valdres"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/","name":"Innlandet \/ Sisdajve","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/c3999b3bdf3af82f46c1a99ac46b46fd","name":"Fred Kuyper","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/9bde7337431dabc57b4a9abf55929a4b?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/9bde7337431dabc57b4a9abf55929a4b?s=96&d=mm&r=g","caption":"Fred Kuyper"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/author\/fredkuyper\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/370","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/users\/82"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=370"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/370\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=370"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=370"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=370"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=370"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}