{"id":703,"date":"2021-09-09T11:39:49","date_gmt":"2021-09-09T09:39:49","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/"},"modified":"2023-08-03T13:12:18","modified_gmt":"2023-08-03T11:12:18","slug":"tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/","title":{"rendered":"Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024<\/h1>\n\n

I samarbeid med skog- og tren\u00e6ringene har fylkeskommunen og Statsforvalteren utarbeidet et forslag til tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet. Planen har f\u00e5tt tittelen \u00abSkogen \u2013 Innlandets gr\u00f8nne gull\u00bb. Naturvernforbundet i Innlandet har sendt disse innspillene til Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet. <\/p><\/div>\n\n\n\n

\n\t\t\t
By Ida-Sofie Solberg Stryken<\/span><\/div>\n\t\t\t09.09.2021 11:39<\/small> | Sist oppdatert: 03.08.2023 13:12<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Innspill til tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024<\/strong><\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet har bedt om innspill p\u00e5 forslaget til Tiltaksplan for skog- og tresektoren 2021\u20132024. Naturvernforbundet i Innlandet \u00f8nsker med dette \u00e5 gi sitt innspill.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Generelt om planen<\/span><\/span><\/span><\/u><\/p>\n\n\n\n

Planen er sv\u00e6rt ensidig i sin uforbeholdne st\u00f8tte til den formen for skogbruk som dominerer i Norge i dag. Planen nevner ikke at dette skogbruket er omstridt, b\u00e5de blant forskere og i befolkningen, og at det finnes vitenskapelig og annen dokumentasjon som viser at konsekvensene for den \u00f8kologiske tilstanden i skogen er store og negative. Planen nevner heller ikke at det stadig kommer nye forskningsresultater som peker p\u00e5 at bestandsskogbruk med flatehogst er negativt for karbonregnskapet. Skogens betydning for landskap, livskvalitet og friluftsliv diskuteres ikke.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Planen b\u00e6rer preg av mye detaljert kunnskap og tallmateriale om en bestemt form for skogbruk, hogstvolumer og n\u00e6ringens utfordringer. Vi kan derimot ikke se at arbeidsgruppen har hatt tilstrekkelig faglig involvering n\u00e5r det gjelder nyere forskning p\u00e5 skog samt karbonbinding og biologisk mangfold\/\u00f8kologisk tilstand. Det er oppsiktsvekkende, og uakseptabelt, at ingen biologer og representanter for naturvern- og friluftsorganisasjoner deltok i arbeidsgruppa som har utarbeidet planforslaget. Enda mer oppsiktsvekkende er det at Statsforvalteren ikke var representert med noen fra avdelingen som har ansvar for natur og biologisk mangfold, kun fra den avdelingen som skal fremme t\u00f8mmerproduksjon. <\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Man skulle tro at statsforvalterens deltagelse i en slik arbeidsgruppe hadde som m\u00e5l b\u00e5de \u00e5 formidle regjeringens styringssignaler for ivaretagelse av n\u00e6ringsaktivitet og \u00e5 balansere dette opp mot alle de andre hensyn og interesser som skog- og tresektoren m\u00e5 hensynta. Dette reflekteres ikke i planforslaget.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det hevdes i planen at \u00abBio\u00f8konomien er et verkt\u00f8y for b\u00e6rekraftig samfunnsutvikling\u00bb. Planen redegj\u00f8r ikke for sin bruk av begrepet \u00abb\u00e6rekraft\u00bb, og det er \u00e5penbart av mange sentrale aspekter av begrepet ikke er tatt i betraktning. Det er etter v\u00e5r mening ikke begrunnet at planen bidrar til b\u00e6rekraft.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 kunne definere noe som b\u00e6rekraftig m\u00e5 aktiviteten ivareta milj\u00f8, \u00f8kologi og sosiale forhold i et samspill der alle forholdene hensyntas. Dette beskrives godt i den den viktige rapporten fra Brundtland-kommisjonen om b\u00e6rekraftig utvikling fra 1987. Det betyr at et ensidig fokus p\u00e5 klimaproblematikk (selv om man antar at skogbruket har en gunstig klimaeffekt) ikke er tilstrekkelig.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

I den ferske Meld. St. 40 (2020 \u2013 2021) \u00abM\u00e5l med mening. Norges handlingsplan for \u00e5 n\u00e5 b\u00e6rekraftsm\u00e5lene innen 2030\u00bb understreker Regjeringen at l\u00f8sninger som bare tilfredsstiller ett m\u00e5l ikke vil kunne betraktes som b\u00e6rekraftig. Basert p\u00e5 FNs b\u00e6rekraftm\u00e5l skriver Regjeringen dessuten at \u00abdet oppfordres til samarbeidet mellom sivilsamfunnet, privat sektor, akademia og myndigheter for \u00e5 tenke nytt, mobilisere ressurser og levere l\u00f8sninger for felles utfordringer. Dette er konkretisert i b\u00e6rekraftsm\u00e5l 17 som handler om at samarbeid er avgj\u00f8rende for \u00e5 n\u00e5 de andre 16 m\u00e5l\u00bb (s. 8). Sammensetningen av arbeidsgruppa som har utarbeidet planforslaget framst\u00e5r p\u00e5 denne bakgrunn som desto mer uheldig.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

I den ferske fellesrapporten fra IPCC og IPBES \u00abBiodiversity and climate change\u00bb fra 10. juni 2021 understrekes det at tap av \u00f8kosystemer, arter og biologisk mangfold er en like stor trussel mot menneskeheten som klimaendringene, og at klimaproblemene ikke kan h\u00e5ndteres uten ogs\u00e5 \u00e5 sikre funksjonelle \u00f8kosystemer med et naturlig artsmangfold. I Meld.St. 40 heter det p\u00e5 s. 138: \u00abEn viktig del av klimatilpasningen er \u00e5 bevare de naturlige funksjonene i natur og \u00f8kosystemer.\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det er overveldende dokumentert gjennom forskning, og understrekes av IPBES, at den st\u00f8rste trusselen mot biologisk mangfold og fungerende \u00f8kosystemer ikke er klimaendringer, men arealbruksendringer. Intensivt skogbruk er en slik arealbruksendring. Et enda mer ekstremt bestandsskogbruk, med mer markberedning, planting, gj\u00f8dsling, gr\u00f8fting, osv., vi forsterke disse de negative effektene. IPBES framholder at b\u00e6rekraftm\u00e5lene ikke kan n\u00e5s om ikke tapet av \u00f8kosystemer og naturmangfold stanses og reverseres<\/a>. <\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det m\u00e5 kunne forventes at tiltaksplanen ivaretar en slik helhet n\u00e5r den innledes med setningen \u00abSkogen er gull verdt for \u00e5 n\u00e5 de internasjonale b\u00e6rekreftsm\u00e5lene.\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Skogbruket i Norge<\/span><\/span><\/span><\/u><\/p>\n\n\n\n

Planen framst\u00e5r som ensidig st\u00f8tte til en intensivering og utvidelse og den formen for skogbruk som drives i Norge i dag. Dette er ikke den eneste m\u00e5ten \u00e5 hente ressurser ut av skogen p\u00e5, men andre driftsformer enn bestandsskogbruk med flatehogst, gj\u00f8dsling, gr\u00f8fting og markberedning omtales ikke planen. Vi vil derfor i det f\u00f8lgende beskrive noen sider ved den formen for skogbruk som treffende kan betegnes som industriskogbruk<\/em> som vi mener er av stor betydning i et reelt b\u00e6rekraftperspektiv. Der det er naturlig, knytter vi disse kommentarene direkte til p\u00e5stander i planutkastet.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

M\u00e5ten skogbruket drives p\u00e5 er som nevnt omstridt, noe som ikke reflekteres i planen. Skogbruket, som bidrar med under 0,2 prosent av BNP og kun sysselsetter i overkant av 5000 personer p\u00e5 landsbasis, er i ferd med \u00e5 forvandle en stor del av Norges landareal, og mange av de mest verdifulle \u00f8kosystemene, til det ugjenkjennelige. Intensivering av de dominerende driftsformene vil forverre situasjonen, ikke minst for biologisk mangfold. 60 prosent av norske arter lever i skog, og 48 prosent av truede arter er skogsarter. For det meste er skogbruket \u00e5rsaken til at disse artene er truet. S\u00e5 sent som 22. juni i \u00e5r kom rapporten \u00abVurdering av \u00f8kologisk tilstand for skog i Norge i 2020\u00bb (NINA-rapport 2000), som er den f\u00f8rste systematiske kartleggingen av \u00f8kologisk tilstand i norske skoger. Kartleggingen er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Milj\u00f8direktoratet. Her sl\u00e5s det fast at tilstanden er langt fra god, og at ytterligere forverring m\u00e5 forventes om dagens politikk for skog- og arealforevatning videref\u00f8res.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Skogbruket slik det drives i dag, ikke minst i Innlandet, medf\u00f8rer betydelige landskapsendringer og gj\u00f8r at skognaturen over store arealer framst\u00e5r som industrialisert, fragmentert og skadet, p\u00e5 en slik m\u00e5te at landskapsopplevelse og stedsidentitet trues. Dette henger ikke bare sammen med skogbrukets konsekvenser for friluftslivet \u2013 som er betydelige \u2013 men i h\u00f8y grad opplevelsen folk i Innlandet har av den naturen som har v\u00e6rt karakteristisk for v\u00e5rt fylke og som s\u00e5 mange er knyttet til. Slik opplevelse \u2013 eller man kan si vedvarende fornemmelse \u2013 av natur og landskap er viktig for b\u00e5de livskvalitet og identifikasjon med et omr\u00e5de. Det er ogs\u00e5 viktig for den \u00abbolysten\u00bb som er s\u00e5 mye omtalt for tida. Innlandet uten intakte skoger er ikke lenger Innlandet verken for fastboende eller tilreisende.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Klimaeffektene (det vil si effektene p\u00e5 karbonbinding) av skogbruket er i beste fall omstridt. En stadig voksende forskningslitteratur peker p\u00e5 at flatehogst, s\u00e6rlig med markberedning, f\u00f8rer til \u00f8kte karbonutslipp, at det meste av karbonet er lagret i skogsjorda, ikke i tr\u00e6rne, og at forstyrrelser i jordsmonnet og \u00f8deleggelse av tr\u00e6rnes rotsystemer har alvorlige konsekvenser for karbonlagring. Sm\u00e5 tr\u00e6r binder langt mindre karbon enn store selv om de vokser (rett og slett fordi de er sm\u00e5), s\u00e5 det tar lang tid f\u00f8r de binder like mye karbon som de som ble felt. I noen skogstyper vil det ta over 100 \u00e5r. Med dages oml\u00f8pstid vil det neppe skje i det hele tatt.  Karbonlagring i jord kan ogs\u00e5 bare gjenopprettes p\u00e5 lang sikt, i beste fall. Planens omfattende tallmateriale p\u00e5 karbon bundet i st\u00e5ende ved gir f\u00f8lgelig en misvisende fremstilling. Et sv\u00e6rt optimistisk senario er at karbonbindingen er tilbake p\u00e5 dagens niv\u00e5 lenge etter at klimaendringene if\u00f8lge IPCC har passert \u00abpoint of no return\u00bb. Mange mener at det aldri vil skje, heller ikke p\u00e5 sv\u00e6rt lang sikt. Som en inngang til denne litteraturen anbefaler vi NINA-rapport 1774b \u00abCarbon storage in Norwegian ecosystems\u00bb.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det p\u00e5pekes i planforslaget at det frigis karbon fra skogsjord der skog blir tatt ut av produksjon. Men det omtales ikke at det ogs\u00e5 et betydelig utslipp av karbon fra skogsjord p\u00e5 hogstflater og at denne i tillegg \u00f8ker ved markberedning, og fortsetter lenge etter hogst. Dette forholdet er ogs\u00e5 \u00e5 anse som en generell svakhet ved mange av de rapportene som skogbruket baserer sin argumentasjon p\u00e5. \u00c5 hevde at dagens skogbruk bidrar til at klimam\u00e5lene n\u00e5s blir derved feilaktig.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Ved siden av negative klimaeffekter, er markberedning ogs\u00e5 enda st\u00f8rre trussel mot friluftsliv og landskapsopplevelse enn ordin\u00e6r flatehogst. Markberedning f\u00f8rer ogs\u00e5 til avrenning av b\u00e5de n\u00e6ringsstoffer og tungmetaller og gir alvorlige skader p\u00e5 de deler av \u00f8kosystemet som er knyttet til jordsmonnet.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

I planen omtales det et potensiale for \u00f8kt skogproduksjon ved treslagskifte. Det neves spesielt gjengroingsarealer i kulturlandskapet og fjellskog. Gjengroingsskog i kulturlandskaper er starten p\u00e5 reetablering av naturlig skog. Det er ofte er stor andel lauvskog men gradvis ogs\u00e5 st\u00f8rre innslag av barskog, slik skog har et stort biologisk mangfold. I dalsidene i Gudbrandsdalen og sidedalene er det mye tidligere utmarksbeite med glissen lauvskog som er med \u00e5 forme landskapsrommet. Ofte kan ny lauvskog redusere beitetrykket fra elg p\u00e5 furu slik at etterveksten av furu der dette er foretrukket treslag skjer raskere. Der det er etablert plantefelt av gran i dalsidene, fremst\u00e5r det derimot som fremmedelementer i kulturlandskapet. Slik er det ogs\u00e5 enkelte steder i Nord-\u00d8sterdal. Det er urimelig \u00e5 bruke ord som \u00abkratt\u00bb og \u00abgjengroing\u00bb om naturlig reetablering av skog, mens granplantasjer som \u00f8delegger landskapet og ofte ender opp som en \u00abgr\u00f8nn \u00f8rken\u00bb biologisk sett uten forbehold beskrives som positive bidrag.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Fjelln\u00e6r skog st\u00e5r ofte i omr\u00e5der der det p\u00e5 grunn av harde klimatiske forhold kan v\u00e6re langsom reetablering av skog spesielt etter flatehogst. Dette er en av grunnene til at det finnes s\u00e6rskilte bestemmelser for hogst i fjellskog. Fjellskogen er ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad enn skogen i lavlandet relativt intakt, fordi skogbruket ikke har v\u00e6rt s\u00e5 intenst der. Treslagskifte og tilplanting kan derfor ha s\u00e6rlig negative konsekvenser, ogs\u00e5 for det karakteristiske Innlandslandskapet i overgangen mellom frodige daler og snaufjell. Naturvernforbundet er kritiske til den omfattende hyttebyggingen som skjer nettopp i fjelskogen. Vi vil likevel peke p\u00e5 at grunnet til dette er at naturtypen anses som s\u00e6rlig attraktiv for alle som s\u00f8ker naturopplevelse i v\u00e5rt fylke.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Tiltak som treslagsskifte m\u00e5 v\u00e6re gjenstand for en grundigere vurdering der premissene for et slikt tiltak m\u00e5 utredes godt og med et kritisk blikk. Det er godt dokumentert at treslagskifte og tilplanting vanligvis gir negative \u00f8kologiske konsekvenser. <\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Substitusjonseffekten av trevirke (erstatte st\u00e5l, betong, plast, osv.) er bare interessant hvis treproduktene har lang varighet, det vil si ikke brennes eller brytes ned p\u00e5 annen m\u00e5te innen f\u00e5 \u00e5r har g\u00e5tt. I dag gjelder dette en liten andel (anslagsvis under 20 prosent) av norsk t\u00f8mmer, og det er urealistisk at dette skal \u00f8ke i en slik grad at det virker inn p\u00e5 klimaendringene. Ogs\u00e5 her er tidsperspektivet avgj\u00f8rende, og i en global markeds\u00f8konomi som er avhengig av uendelig og ubegrenset vekst \u2013 ogs\u00e5 i forbruket av ressurser \u2013 er det usannsynlig at det kan skje i det hele tatt (noe ogs\u00e5 EUs milj\u00f8byr\u00e5 EEA har innsett, se dokumentet \u00abGrowth without economic growtht<\/a>\u00bb. Enhver forskyving i en slik retning vil uansett kreve mer statlig styring enn vi ser i dag. Det vil vi selvsagt st\u00f8tte, forutsatt at trevirket kommer fra virkelig b\u00e6rekraftig skogbruk, men vi tror ikke at det vil kunne blir et vesentlig bidrag i klimakampen i tide.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det er ytterst beklagelig og overraskende at norske milj\u00f8myndigheter har g\u00e5tt med p\u00e5 mange av premissene som skogbruksmyndighetene og organisasjonene i skogbruket legger til grunn. Allerede da \u00abKlimakur\u00bb-rapporten kom, forel\u00e5 det mye forskning som pekte i helt andre retninger. Valget av vitenskapelig grunnlag for de anbefalingene som kom der er d\u00e5rlig redegjort for, og \u00abKlimakur\u00bb og lignende utspill viser tydelig at n\u00e6ringsinteressene har stor innflytelse p\u00e5 myndighetenes prioriteringer og utvalget av forskning som begrunner de strategier som velges. Det er \u00e5penbart ikke verken mengden tilgjengelig vitenskapelig kunnskap eller kvaliteten p\u00e5 denne kunnskapen som er avgj\u00f8rende. <\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

M\u00e5let om 10 prosent skogvern er vedtatt av Stortinget. F\u00f8lgelig b\u00f8r det fremkomme som en premiss for planarbeid. Det er vernet for lite produktiv skog, som ofte \u2013 av \u00e5penbare grunner \u2013 ogs\u00e5 er den mest artsrike. Denne andelen m\u00e5 \u00f8kes betydelig, ogs\u00e5 gjennom vern av skog som kan reetableres som naturskog selv om den har v\u00e6rt hogd tidligere. En st\u00f8rre andel produktiv skog m\u00e5 vernes for \u00e5 f\u00e5 representative utvalg av \u00f8kosystemer og biologisk mangfold, samt st\u00f8rre og sammenhengende omr\u00e5der med naturskog. Mange av dagens verneomr\u00e5der er for sm\u00e5 til \u00e5 ivareta artenes krav til livsmilj\u00f8. Kontakt med andre populasjoner, samt naturlig spredning, blir umulig. Det blir unyansert \u00e5 fremheve at produktivt skogareal m\u00e5 bevares for skogproduksjon og samtidig problematisere vern.  Ved vern m\u00e5 verneverdien veie tyngre enn potensialet for skogproduksjon. <\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

\u00c5 vektlegge kantsonenes andel av produktiv skog er ikke relevant sett i sammenheng med vernet areal. Dette er kun et begrenset belte langs vassdrag, vann og myr som er hjemlet i vannressursloven  og i skogbrukslovens b\u00e6rekraftforskrift, og som dessuten i praksis ofte ikke oppfyller de krav som stilles.  Kantsoner er, som n\u00f8kkelbiotoper og MIS-figurer, n\u00f8dvendige milj\u00f8hensyn i det aktive skogbruket, og har ikke noe med vern \u00e5 gj\u00f8re. Produktiv skog burde heller i utgangspunktet v\u00e6rt redusert med dette arealet.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Klimakrisen kan som nevnt ikke l\u00f8ses uten \u00e5 ivareta naturen og det mangfold som er i den. Dagens monokulturskog og iver etter \u00e5 plante tett gir en lite robust skog, som er mye mer utsatt for t\u00f8rke, vindfelling og ikke minst insektangrep enn naturskog er. Heller enn \u00e5 sikre virke av god kvalitet til treindustrien kan dette medf\u00f8re mangel p\u00e5 tilgang av virke. Kunnskap om klimatilpassing og st\u00f8rre forst\u00e5else for artenes samspill og betydning for \u00e5 begrense skade b\u00f8r f\u00e5 mer oppmerksomhet og danne grunnlag for valg av driftsformer og langtidsplaner.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Planen framholder at PEFC-sertifiseringen sikrer at det tas tilstrekkelig milj\u00f8hensyn i skogbruket. Det er vi ikke enige i. Standardens krav er ofte ikke gode nok (markberedning er et grelt eksempel), og de som er der, overholdes ofte ikke. Det synes ikke \u00e5 v\u00e6re noen effektiv kontroll, og enda mindre sanksjonering av brudd p\u00e5 de ulike kravpunktene. Kommunene, som er tilsynsmyndigheter etter skogbruksloven, synes for det meste \u00e5 innta en relativt passiv rolle, ogs\u00e5 n\u00e5r mulig brudd p\u00e5 skogbrukslovens b\u00e6rekraftforskrift meldes inn fra engasjerte borgere. Det kan bemerkes, som en trist kuriositet, at hvis kommunene ikke foretar seg noe, er det heller ikke fattet noe \u00abvedtak\u00bb som kan klages inn for Statsforvalteren. Dermed blir kommunene og private sertifiseringsfirmaer (DNV, Intertek) i praksis h\u00f8yeste og eneste myndighet n\u00e5r det gjelder milj\u00f8hensyn i skog.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Sumvirkninger av arealinngrep f\u00e5r \u00f8kende oppmerksomhet, ikke bare i forskingen, men ogs\u00e5 i forvaltning og lovgivning. Derfor er det beklagelig at virkningen av storskala industriskogbruk i Innlandet ikke ses i sammenheng med andre milj\u00f8belastninger og arealbeslag, som vann- og vindkraft, hyttebygging og store infrastrukturprosjekter. I Meld.St. 40 skriver Regjeringen (s.162): \u00abKunnskapen om summen av arealp\u00e5virkning er i dag ikke god nok. Dette gjelder b\u00e5de over\u00adsikten over hvilke typer \u00f8kosystemer som endres og til hvilke form\u00e5l.\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

\u00d8vrige momenter<\/span><\/span><\/span><\/u><\/p>\n\n\n\n

Sysselsetting i skogbruk og treforedling har sunket som en stein i Innlandet, som ellers i v\u00e5r del av verden. Dette skyldes utflytting av industri og mekanisering av selve skogsdriften. Det er sannsynlig at vriding av statlig st\u00f8tte fra milj\u00f8skadelige tiltak som veibygging og mekanisert drift i vanskelig terreng til mer arbeidsintensive driftsformer som lukkede hogster, bruk av mindre og lettere maskiner, osv., ville ha en positiv sysselsettingseffekt, minst p\u00e5 linje med det som kan oppn\u00e5s gjennom ytterligere stimulering av industriskogbruket (som b\u00e5de i skogen og i industrien ganske sikkert vil medf\u00f8re ytterligere automatisering for \u00e5 oppn\u00e5 konkurransedyktighet).<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det er p\u00e5fallende at rapporten ikke tydeligere framhever gjenbruk av trevirke som et reelt klimatiltak, som ogs\u00e5 kan redusere behovet for avvirkning. Man kan stille sp\u00f8rsm\u00e5let om dette er fordi redusert avvirkning vil redusere skogeiernes og andelslagenes inntekter.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Planen omtaler behovet for kunnskap og utdanning p\u00e5 en meget ensidig m\u00e5te. Behovet for mer kunnskap om biologi, \u00f8kologi, jordkjemi, hydrologi og ikke minst befolkningens livskvalitet og helse nevnes ikke.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder skogbrukets og tren\u00e6ringens samfunnskontakt og samarbeid med eksterne akt\u00f8rer er naturvern- og friluftsorganisasjoner ikke nevnt. Dette avspeiler dessverre p\u00e5 en tydelig m\u00e5te den mangelfulle forst\u00e5else av skogens betydning for ulike samfunnsgrupper som ellers gjennomsyrer planutkastet. Vi minner igjen om Meld.St. 40, hvor det p\u00e5 s. 188 heter: \u00abSivilsamfunnet har en betydelig rolle i arbeidet med b\u00e6rekraftsm\u00e5lene, nasjonalt og globalt.\u00bb Og dessuten, p\u00e5. s. 8: \u00abGlobale og lokale utfordringer krever fel\u00adles l\u00f8sninger og nye partnerskap mellom organi\u00adsasjoner, myndigheter, akademia, privat sektor og sivilsamfunn.\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/span><\/span><\/span><\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Innlandet mener p\u00e5 denne bakgrunn at planen m\u00e5 endres p\u00e5 en gjennomg\u00e5ende og omfattende m\u00e5te f\u00f8r den kan vedtas. I tr\u00e5d med FNs og Regjeringens intensjon anbefaler vi at planene revideres i et konstruktivt samarbeid mellom nettopp \u00aborgani\u00adsasjoner, myndigheter, akademia, privat sektor og sivilsamfunn\u00bb. Vi er klare til \u00e5 delta i en slik prosess.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I samarbeid med skog- og tren\u00e6ringene har fylkeskommunen og Statsforvalteren utarbeidet et forslag til tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet. Planen har f\u00e5tt tittelen \u00abSkogen \u2013 Innlandets gr\u00f8nne gull\u00bb. Naturvernforbundet i Innlandet har sendt disse innspillene til Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet.<\/p>\n","protected":false},"author":109,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[23],"tags":[84,94],"local":[],"class_list":["post-703","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-horingsuttalelser-og-brev","tag-horingsuttalelse","tag-skog"],"acf":[],"yoast_head":"\nTiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024 - Innlandet \/ Sisdajve<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024 - Innlandet \/ Sisdajve\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I samarbeid med skog- og tren\u00e6ringene har fylkeskommunen og Statsforvalteren utarbeidet et forslag til tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet. Planen har f\u00e5tt tittelen \u00abSkogen \u2013 Innlandets gr\u00f8nne gull\u00bb. Naturvernforbundet i Innlandet har sendt disse innspillene til Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Innlandet \/ Sisdajve\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2021-09-09T09:39:49+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-08-03T11:12:18+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Ida-Sofie Solberg Stryken\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Ida-Sofie Solberg Stryken\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/\",\"name\":\"Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024 - Innlandet \/ Sisdajve\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#website\"},\"datePublished\":\"2021-09-09T09:39:49+00:00\",\"dateModified\":\"2023-08-03T11:12:18+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/cbdea6f7a4fedeb858df6c056c26f0b4\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Innlandet \/ Sisdajve\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/\",\"name\":\"Innlandet \/ Sisdajve\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/cbdea6f7a4fedeb858df6c056c26f0b4\",\"name\":\"Ida-Sofie Solberg Stryken\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5111f42de14296beb23dcff2da6fd7f6?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5111f42de14296beb23dcff2da6fd7f6?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Ida-Sofie Solberg Stryken\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/author\/idasofiesolbergstryken\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024 - Innlandet \/ Sisdajve","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024 - Innlandet \/ Sisdajve","og_description":"I samarbeid med skog- og tren\u00e6ringene har fylkeskommunen og Statsforvalteren utarbeidet et forslag til tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet. Planen har f\u00e5tt tittelen \u00abSkogen \u2013 Innlandets gr\u00f8nne gull\u00bb. Naturvernforbundet i Innlandet har sendt disse innspillene til Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/","og_site_name":"Innlandet \/ Sisdajve","article_published_time":"2021-09-09T09:39:49+00:00","article_modified_time":"2023-08-03T11:12:18+00:00","author":"Ida-Sofie Solberg Stryken","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Ida-Sofie Solberg Stryken","Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/","name":"Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024 - Innlandet \/ Sisdajve","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#website"},"datePublished":"2021-09-09T09:39:49+00:00","dateModified":"2023-08-03T11:12:18+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/cbdea6f7a4fedeb858df6c056c26f0b4"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/tiltaksplan-for-skog-og-tresektoren-i-innlandet-2021-2024\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Innlandet \/ Sisdajve","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Tiltaksplan for skog- og tresektoren i Innlandet 2021\u20132024"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/","name":"Innlandet \/ Sisdajve","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/cbdea6f7a4fedeb858df6c056c26f0b4","name":"Ida-Sofie Solberg Stryken","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5111f42de14296beb23dcff2da6fd7f6?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/5111f42de14296beb23dcff2da6fd7f6?s=96&d=mm&r=g","caption":"Ida-Sofie Solberg Stryken"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/author\/idasofiesolbergstryken\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/703","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/users\/109"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=703"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/703\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1845,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/703\/revisions\/1845"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=703"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=703"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=703"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=703"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}