{"id":860,"date":"2021-09-08T14:20:17","date_gmt":"2021-09-08T12:20:17","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/ny-e6-gjennom-lagendeltaet-naturreservat-i-lillehammer\/"},"modified":"2021-09-08T14:20:17","modified_gmt":"2021-09-08T12:20:17","slug":"ny-e6-gjennom-lagendeltaet-naturreservat-i-lillehammer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/innlandet\/ny-e6-gjennom-lagendeltaet-naturreservat-i-lillehammer\/","title":{"rendered":"Ny E6 gjennom L\u00e5gendeltaet naturreservat i Lillehammer"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Ny E6 gjennom L\u00e5gendeltaet naturreservat i Lillehammer<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Nye Veier planlegger ny, 4-felts E6 med fartsgrense 110 km\/t gjennom Lillehammer kommune og L\u00e5gendeltaet naturreservat. Naturvernforbundet i Lillehammer, Naturvernforbundet i Innlandet og Norges Naturvernforbund leverte 6. september denne uttalelsen til Lillehammer kommune og Nye Veier. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Ida-Sofie Solberg Stryken<\/span><\/div>\n\t\t\t08.09.2021 14:20<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Innledning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

L\u00e5gendeltaet naturreservat ble fredet som naturreservat i 1990. Form\u00e5let med fredningen er \u00ab\u00e5 bevare et viktig og spesielt v\u00e5tmarksomr\u00e5de i sin naturlige tilstand med vegetasjon og dyreliv, og \u00e5 verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, s\u00e6rlig av hensyn til trekkende, hekkende og overvintrende vannfugl\u00bb. Nye Veiers reguleringsplan for ny E6 forbi Lillehammer legger opp til kryssing av det sv\u00e6rt s\u00e5rbare omr\u00e5det, til tross for at verneforskriften spesifikt nevner bygging av veier som et av mange tiltak som ikke m\u00e5 iverksettes innenfor verneomr\u00e5det, samt at unntak fra fredningsbestemmelsene bare kan gj\u00f8res \u00abn\u00e5r disse ikke strider mot form\u00e5let med fredningen\u00bb.
\nForskrift om fredning av L\u00e5gendeltaet naturreservat <\/a><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Veibygging har store milj\u00f8konsekvenser, som dette og mange prosjekter viser. \u00c5 bygge mer motorvei for h\u00f8yere fart og \u00f8kt kapasitet vil ogs\u00e5 bidra til \u00f8kt trafikk og dermed forsterke flere andre milj\u00f8problemer som st\u00f8y, energiforbruk, utslipp av svevest\u00f8v og utslipp av mikroplast samt flere utfordringer relatert til arealbruk. Veistrekningen fra Roterud til Storhove har i hovedsak en god standard, og det er gjennomf\u00f8rt trafikksikkerhetstiltak p\u00e5 mesteparten av strekningen. Ytterligere motorveiutbygging vil svekke muligheten for \u00e5 f\u00e5 bygd ut jernbanen nordover mot Lillehammer.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet er sv\u00e6rt glad for at Nye Veier s\u00e5 sent som 1. september annonserte at de n\u00e5 skal vurdere alle eksisterende prosjekter p\u00e5 nytt, etter tung kritikk blant annet fra Naturvernforbundet og innbyggere og kommuner p\u00e5 S\u00f8rlandet. Nye Veier uttrykker at de \u00f8nsker \u00e5 endre strategi for \u00e5 begrense naturinngrep. Fartsgrenser er noe av det Nye Veier vil se p\u00e5 p\u00e5 nytt. <\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet forventer at Lillehammer kommune som planeier og Nye Veier som veimyndighet starter prosessen med gjenv\u00e6rende strekninger p\u00e5 E6 i Lillehammer og Innlandet p\u00e5 nytt. En konsekvens av dette, slik vi ser det, vil v\u00e6re \u00e5 forkaste reguleringsplanen som n\u00e5 er p\u00e5 h\u00f8ring. Nye Veiers revisjon m\u00e5 ogs\u00e5 medf\u00f8re at kommunedelplanen sees p\u00e5 p\u00e5 nytt dersom ny strategi med mer gjenbruk av vei skal realiseres.
\nnrk.no: Nye veier vurderer \u00e5 endre flere prosjekter<\/a><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Med lavere fartsgrense enn 100 km\/t er vi tilbake til det opprinnelige forslaget for strekningen Roterud\u2013Storhove; forbi Lillehammer i dagens tras\u00e9 i \u00f8st med 80\u201390 km\/t, et forslag innbyggere og myndigheter hegnet om f\u00f8r Nye Veier i oktober 2016 kom inn og satte 110 km\/t som vilk\u00e5r for \u00e5 prioritere prosjektet. Lavere fartsgrense muliggj\u00f8r 2\/3-felts vei, og gjen\u00e5pner dermed muligheten for gjenbruk av eksisterende \u00f8stsidetras\u00e9 hvor kryssing av fredningsomr\u00e5det kan skje p\u00e5 eksisterende Lillehammer bru. Denne l\u00f8sningen vil ikke v\u00e6re i konflikt med fredningsbestemmelsene for L\u00e5gendeltaet naturreservat. <\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet vil i denne uttalelsen utdype hvorfor det er behov for \u00e5 starte planprosessen p\u00e5 nytt. Dette vil delvis begrunnes i Nye Veiers nye strategi og delvis i at vi mener det har v\u00e6rt feil i planprosessen som medf\u00f8rer ugyldighetsgrunner for kommunedelplanen for Vingrom\u2013Ensby. Vi vil ogs\u00e5 kommentere mangler ved de foreliggende planene.<\/span><\/span>
\n <\/p>\n\n\n\n

Kommentarer til planprosessen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Statsforvalteren synes ikke ha tenkt \u00e5 realitetsbehandle dispensasjonss\u00f8knaden <\/u><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet reagerer p\u00e5 at det kun er kompensasjonstiltak i form av fjerning av fysisk barriere og erstatningsareal som er framsatt av Statsforvalteren som vilk\u00e5r for dispensasjon overfor Nye Veier.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Statsforvalteren synes dermed ikke \u00e5 ha lagt opp til en ordin\u00e6r saksbehandling etter fastsatte krav i forvaltningsloven, inngangsvilk\u00e5r i fredningsforskriften og fastsatte krav om plikt til \u00e5 utrede alternativer i den grad at man er sikker p\u00e5 at l\u00f8sningene som velges, er de alternativene som gir minst negativ virkning p\u00e5 verneverdier og verneform\u00e5l.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Vi vil peke p\u00e5 at selv om nye, reelle alternativer ikke ble utredet i nytt planprogram etter at Nye Veier oppstilte nye vilk\u00e5r om 110 km\/t i oktober 2016, begrenser ikke dette Statsforvalterens utrednings- og unders\u00f8kelsesplikt etter naturmangfoldloven ved behandling av dispensasjonss\u00f8knad. Statsforvalteren m\u00e5 i de tilfellene b\u00e5de inngangsvilk\u00e5r og n\u00f8dvendighetskriterium er oppfylt, p\u00e5se at utredningen av ulike alternativer har v\u00e6rt bred og grundig nok til \u00e5 sikre at de alternativene som velges, er de som vil f\u00e5 minst negative konsekvenser for verneverdier og verneform\u00e5l. <\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Nye Veiers krav\/\u00f8nske om 110 km\/t, som ikke er et lovfestet krav, ble prioritert h\u00f8yere enn naturmangfoldloven og fredningsbestemmelsene. Dispensasjon skal alltid s\u00f8kes og behandles etter det strengeste regelverket f\u00f8rst, i dette tilfellet naturmangfoldloven f\u00f8r plan- og bygningsloven.<\/span><\/span>
\n <\/p>\n\n\n\n

Statsforvalteren har ikke myndighet til \u00e5 kreve at h\u00f8yspentlinjer fjernes som vilk\u00e5r for \u00e5 gi dispensasjon <\/u><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Statsforvalterens milj\u00f8vernavdeling framsatte i rollen som part i mekling om statlige innsigelser i et meklingsm\u00f8te 18. juni 2018 krav om at alle kraftledningene i luftspenn over L\u00e5gendeltaet skulle fjernes for \u00e5 hindre dobbeltbarriere, og at kostnadene skulle dekkes av veiprosjektet. Dette ble satt som vilk\u00e5r for at milj\u00f8vernavdelingen skulle dispensere fra forbudet mot \u00e5 bygge vei i fredningsomr\u00e5det.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

I brev til Statsforvalteren datert 3. desember 2018 forklarer NVE<\/span><\/span><\/span><\/span> hvorfor <\/span>Statsforvalteren verken hadde myndighet eller hjemmel til \u00e5 sette konsesjoner etter energiloven i spill i en mekling, som rekkef\u00f8lgekrav eller tiltak etter plan- og bygningsloven eller naturmangfoldloven. <\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet er for \u00f8vrig skeptisk til at man i en mekling bringer vilk\u00e5r for en eventuell framtidig dispensasjon fra fredningsbestemmelser inn som et forhandlingskort. V\u00e5r skepsis forsterkes av at man her forhandler om kompenserende tiltak for en dispensasjon som verken er oms\u00f8kt, saksbehandlet eller innvilget.<\/span><\/span>
\n <\/p>\n\n\n\n

Innspill til reguleringsplan for E6 Storhove\u2013<\/span><\/span>Roterud<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vern er vern<\/u><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Naturinngrep m\u00e5 s\u00e5 langt det er mulig unng\u00e5s. Dette gjelder all natur. Naturreservatene representerer i s\u00e6rlig grad spesielt s\u00e5rbar og truet natur, og det er grunnen til at disse er fredet. Et naturreservat er i utgangspunktet for verdifullt til \u00e5 kunne kompenseres for. Naturvernforbundet mener at mer natur m\u00e5 vernes. Derfor kan store inngrep i naturreservat ikke tillates, selv ikke der \u00f8kologisk kompensasjon er en del av reguleringsplanen. <\/span><\/span>
\n <\/p>\n\n\n\n

Planens alternative traseer<\/u><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Nye Veier legger i realiteten fram kun ett alternativ til tras\u00e9 mellom \u00d8yresvika og Storhove
\n\u2013 tunnel og brukryssing gjennom L\u00e5gendeltaet naturreservat. Selv om planen presenterer ulike kryssingsvarianter, vil alle disse kreve dispensasjon fra verneforskriften. I og med at Nye Veier enda ikke har oms\u00f8kt og f\u00e5tt dispensasjon fra verneforskriften, er det betenkelig at det ikke foreligger tras\u00e9alternativer som g\u00e5r utenom naturreservatet. <\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

I Milj\u00f8direktoratets veileder (M47-2013)1 om dispensasjon i vernede v\u00e5tmarksomr\u00e5der st\u00e5r det f\u00f8lgende om rekkef\u00f8lgen i saksbehandlingen: <\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Fylkesmannen skal oppfordre tiltakshaver til \u00e5 s\u00f8ke dispensasjon fra verneforskriften p\u00e5 et s\u00e5 tidlig tidspunkt som mulig etter at de ulike alternativene er utredet. Dispensasjon skal alltid s\u00f8kes og behandles etter det strengeste regelverket f\u00f8rst, i dette tilfellet naturmangfoldloven f\u00f8r plan- og bygningsloven.<\/em>
\nMilj\u00f8direktoratet: Veileder for behandling av utbyggingssaker som kan ber\u00f8re Ramsaromr\u00e5der og andre vernede v\u00e5tmarksomr\u00e5der<\/a><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Dispensasjon skal alts\u00e5 avgj\u00f8res p\u00e5 et s\u00e5 tidlig tidspunkt som mulig i planprosessen. Poenget er at dispensasjon i vernede v\u00e5tmarksomr\u00e5der m\u00e5 avklares f\u00f8r alternativer \u00ablukkes\u00bb i planprosessen. Det er derfor ikke tilstrekkelig at dispensasjonssaken behandles som en formalitet rett f\u00f8r det endelige reguleringsplanvedtaket, dersom traseen i realiteten allerede er bestemt og det ikke lenger foreligger alternativer i planforslaget. <\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

At dispensasjon fra vernevedtaket i realiteten er avgjort f\u00f8r den er behandlet, tydeliggj\u00f8res av at forslaget til reguleringsplan heller ikke tar h\u00f8yde for at dispensasjon kan bli avsl\u00e5tt. Alt tyder p\u00e5 at man n\u00e5 ser p\u00e5 den etterf\u00f8lgende dispensasjonssaken som en ren formalitet, og at Nye Veier tar det for gitt at dispensasjon gis. Skal verneomr\u00e5det ha et visst vern og behandlingen av dispensasjonss\u00f8knaden en viss troverdighet, m\u00e5 i det minste reguleringsplanen ta h\u00f8yde for at dispensasjonen kan bli avsl\u00e5tt. Et avslag om dispensasjon m\u00e5 derfor omtales i reguleringsplanen, og den m\u00e5 peke p\u00e5 alternative l\u00f8sninger ved et eventuelt avslag.<\/span><\/span>
\n <\/p>\n\n\n\n

Tiltakshierarki og arealkompensasjon<\/u><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det er ikke \u00e5penbart for oss at prinsippet om tiltakshierarki (unng\u00e5 \u2013 avb\u00f8te \u2013 restaurere \u2013 kompensere<\/em>) er fulgt i utarbeidelsen av reguleringsplanen. N\u00e5r reguleringsplanen har kryssing av L\u00e5gendeltaet naturreservat som eneste mulige tras\u00e9, er prinsippet om tiltakshierarki brutt. Planen hviler p\u00e5 arealkompensasjon ved opprettelse av Rykkhustj\u00f8nna naturreservat i S\u00f8r-Fron kommune. <\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet ser flere prinsipielle betenkeligheter ved arealkompensasjon som tiltak i dette prosjektet, og vil gjerne p\u00e5peke f\u00f8lgende: <\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n