Du er her:


Internasjonal miljøpolitikk

Samarbeid som forener organisasjoner fra ulike geografiske områder og med ulike utgangspunkt vil styrke mulighetene til å påvirke internasjonalt miljøarbeid. Derfor samarbeider Naturvernforbundet med miljøbevegelse over hele verden for å fremme gode miljøløsninger i internasjonale fora.

Internasjonal klimapolitikk
Hvor mye skal klimagassutslippene reduseres, og hvem skal betale for det? De internasjonale klimaforhandlingene er FNs forsøk på å lage en plan for den globale klimadugnaden. Naturvernforbundet følger forhandlingene om en ny klimaavtale tett.

FN har i dag det mest relevante regimet for et internasjonalt klimasamarbeid og Naturvernforbundet arbeider for at det fortsetter å være slik. I dette arbeidet påvirker vi norske posisjoner i forhandlingene, arbeider for å få forståelse i den norske befolkningen for ulike løsninger på klimaproblemet gjennom vårt informasjonsarbeid, og styrker samarbeidet med partnere i deres arbeid med å påvirke sine land i forhandlingene.

Les mer om Naturvernforbundets arbeid med klimaforhandlingene.

Internasjonalt naturvern
Gjennom FNs konvensjon om biologisk mangfold har verdenssamfunnet blitt enige om å stoppe utryddelsen av naturmangfoldet. Naturvernforbundet arbeider for å styrke den internasjonale avtalen om bevaring av naturmangfoldet og følger opp Norges oppfølging av avtalen.

Les mer om Naturvernforbundets arbeid med internasjonal naturpolitikk.

Miljøvern i Arktis
Presset på de sårbare områdene i Arktis øker stadig. Få steder på jorden vil oppleve klimaendringene like kraftig som i Arktis. Samtidig betyr issmelting at nye områder åpnes for olje- og gassutvinning og økt skipstrafikk. Sammen med fiskeri og spredning av miljøgifter utgjør alt dette et voldsomt press på en sårbar natur.

Arktis har fått en ny posisjon både i norsk og internasjonal politikk. Global oppvarming og de økte mulighetene for økonomisk aktivitet (som olje- og gassutvinning, transport og turisme) preger de arktiske nasjonenes tilnærming til regionen. Regjeringens nordområdesatsing er gjennomsyret av store vyer om ressursutnyttelse, ikke minst etter at Norge og Russland undertegnet avtalen om delelinjen i Barentshavet høsten 2010.

Arktis er preget av store og verdifulle fornybare ressurser, først og fremst i form av fisk og sjøpattedyr. Mange av lokalsamfunnene i Arktis er basert på utnyttelse av disse ressursene.

Arktis har også flere urfolk med internasjonalt definerte rettigheter, samtidig som ressursene de lever av er allmenninger. Felles for alle de arktiske områdene er at de historisk har vært styrt av andre enn urfolkene, som i liten grad har anerkjent disse rettighetene og som har behandlet sine arktiske provinser som ressurssatellitter. Naturvernforbundet vil jobbe for at befolkningen i Arktis kan ivareta sine kulturelle, sosiale og økonomiske behov gjennom ressursutnyttelse og forvaltning av egne ressurser.

Naturvernforbundet har de siste årene styrket sin innsats med miljøutfordringer i Arktis.

Norske klima- og energiprosjekter i utlandet
Gjennom blant annet bistandsbudsjettet, kjøp av klimakvoter og oljefondet støtter Norge klima- og energiprosjekter i utlandet. Naturvernforbundet arbeider for at Norge bidrar med støtte til prosjekter med god miljøeffekt som ivaretar både klimakutt og naturmangfoldet og at slike prosjekter inkluderer lokalsamfunn og sivilsamfunn i demokratiske, åpne prosesser.