Derfor kjemper russiske miljøvernere mot forbrenningsanlegg
Situasjonen med håndtering av husholdningsavfall i Russland har vært kritisk i mange år. Sortering og gjenbruk er på et minimum, og det aller meste av avfallet ender opp på fyllinger. I 2018 sa myndighetene at overfylte fyllinger er en helserisiko for 17 millioner innbyggere.
I Sovjettiden var det generelt lavt forbruk og minimalt med engangsemballasje, samtidig som det ble utviklet systemer for sortering og gjenbruk. Med Sovjetunionens fall kollapset avfallshåndteringen, samtidig som forbrukersamfunnet inntok landet med eksplosjon i forbruk og mengden avfall, ikke minst emballasje og engangsprodukter i plast. Mellom 2000 og 2015 ble mengden avfall som gikk til russiske fyllinger nesten doblet, fra 151.2 millioner til 282.3 millioner kubikkmeter avfall. Dessverre ble aldri systemene for kildesortering og avfallshåndtering bygget opp igjen, og resultatet er en kritisk situasjon for håndtering av landets avfall. 96 % ender opp på fyllingene uten sortering, og kun 4 % gjenvinnes, mens 2 % brennes. Til sammenligning gjenvinner Norge rundt 40 % av det totale avfallet, noe som er 10 % lavere enn EU-målet på 50 %, og rundt 30 % brennes. Resten går på deponi, til fyllmasser og annet. Av det norske husholdningsavfallet går rundt 40 % til materialgjenvinning, over 50 % brennes, mens under 5 prosent ivaretas på andre måter, som deponi.
De overfylte søppelfyllingene har vært en stadig kilde til sosial uro og protester. Et eksempel er fra Moskva, der myndighetene i juni 2017 valgte å stenge den største fyllingen som lå i Kuchino, og som var overfylt og til stor bekymring for miljø og helse for innbyggerne i området. Resultatet var enda mer avfall til de resterende fyllingene i hovedstaden, med påfølgende massive protester fra innbyggerne. Løsningen man etter hvert valgte var å flytte hovedstadens avfall enda lengre bort fra byen, og det ble valgt steder for å sende Moskvas avfall i Arkhangelsk, Kaluga, Kostroma og Yaroslav. Avfallssituasjonen generelt og strategien med å sende avfall fra de store byene og ut i regionene har skapt et vell av protester, og er nå den største miljøsaken i Russland.
Avfallsreform og kampen mot forbrenningsanlegg
I januar 2019 tråde en reform i kraft som skal bedre avfallssituasjonen. Et av hovedgrepene er å bygge mer enn 200 forbrenningsanlegg, som etter planen skal ta hånd om rundt 60 % av avfallet. I tillegg skal avfall i større grad separeres og gjenbrukes slik at mengden avfall som ender på fyllinger reduseres, og Miljøverndepartementet lanserte i mai 2020 også en egen strategi for å øke mengden sortert avfall.
Det er nå Russlands fylker som skal organisere avfallshåndteringen, og hvert fylke har valgt en sentral operatør til denne jobben. Det er også meningen at innbyggerne skal tas med på høring om løsningene som blir valgt. Dessverre viser det seg at det heller ikke nå ser ut til å bli noen umiddelbar bedring når det gjelder sortering og gjenbruk av avfall. Naturvernforbundet støtter arbeidet til miljøorganisasjoner både i Arkhangelsk, på Kola og utenfor St. Petersburg som jobber for et fornuftig avfallssystem, og som følger utviklingen tett. Naturvernforbundets partner Movement 42 i Arkhangelsk kan fortelle at operatøren der ikke har noen planer om å starte med sortering av søppel før det eventuelt kommer en nasjonal forskrift om hvordan dette skal gjøres. At situasjonen er prekær og at andre regioner og byer har klart å sette i gang sortering på egen hånd gjør ikke inntrykk. I tillegg er de økonomiske insentivene i avfallssektoren fortsatt slik at bransjen fortsatt tjener mest på størst mulig mengde usortert avfall.
Tilsvarende fokus på forbrenningsanlegg og tilvarende satsing på sortering og gjenbruk skjer over hele landet, og dette er en problemkjede med mange ledd som må på plass. Mange steder mangler det anlegg som kan ta imot sortert avfall for videre håndtering. I desember 2019 la myndighetene til et tillegg til loven fra 1998, der de sidestilte forbrenning med gjenvinning av avfall. Dette mener miljøvernere at åpner en låvedør til storskala forbrenning av avfall på anlegg som ikke er miljømessige forsvarlige. Avfall som går til forbrenning vil være restene av blandet avfall som blir grovsortert på et anlegg. Med forbrenning uten insentiver til ordentlig kildesortering vil man ikke oppnå økt materialgjenvinning, men vil føre til økt sosial uro rundt anleggene. Det vil heller ikke føre til nødvendig reduksjon av søppelmengde.
Bare i Arkhangelsk er det planlagt å installere 13 mindre forbrenningsanlegg uten energigjenvinning på småsteder. Movement 42 har jobbet tett med miljøavdelingen i fylket, og er frustrert over mangelen på forståelsen og kunnskapen de møter der. Det vil ikke være noen kontroll av hva slags avfall som blir brent i anleggene, og de vil ha filtre som stopper støv og salter, men ikke giftige gasser. I tillegg åpnes og fylles de på mens de går, med påfølgende utslipp av gasser. Testene som er gjort for utslipp er ikke gjort for husholdningsavfall, og det er ikke klart hvordan restproduktene skal ivaretas.
Resultatet er at miljøorganisasjoner og diverse aktivistmiljøer har startet en nasjonal bevegelse mot forbrenningsanlegg. I mars ble kampanjen «Nei til avfallsforbrenning og for redusert søppelmengde» lansert på et nettsted for sosiale kampanjer. Får de 100 000 underskrifter har de rett til en ekspertgjennomgang av forslaget sitt, som innebærer å omgjøre endringen som likestiller forbrenning med resirkulering, og å innføre forbud mot engangsprodukter av plast og produkter som er vanskelige å resirkulere eller gjenbruke.
De russiske organisasjonene fortsetter sitt påvirkningsarbeid for bedre avfallshåndtering både på nasjonalt og regionalt nivå. I tillegg driver organisasjonene også med utstrakt informasjonsarbeid om avfall og kildesortering, og gir også tips til hvordan man kan redusere mengden avfall i hjemmene. Jevnlig organiserer de innsamlingsdager for sortert avfall, og de engasjerer frivillige i opprydding i naturen. Du kan også lese mer om hvordan våre russiske partnere jobber med plastavfall her.