Miljøaktivister under press
Tenk om du måtte registrere deg som utenlandsk agent for å få lov til å bli frivillig for Redd Barna. Frivillige miljøaktivister i Russland som vi jobber med må det.
Av Kjersti Album, leder av Naturvernforbundets russlandsprosjekt, og Lars Haltbrekken, leder av Naturvernforbundet.
Hvilket bilde får du i hodet når du hører «miljøverner»? I Norge er miljøaktivisme noe som gjøres av ildsjeler og naturelskere over hele landet, ofte i samspill med andre organisasjoner, myndigheter og næringslivet. Men i Russland har grønne stemmer i økende grad blitt framstilt som langt mer skremmende skikkelser: «spionlovene» gjør at organisasjoner som samarbeider med organisasjoner i utlandet kan bli tvunget til å registrere seg som «utenlandske agenter».
I Norge vet vi at et sterkt sivilsamfunn er en styrke for samfunnet, enten det er menneskerettighetsorganisasjoner, fagbevegelse, trossamfunn eller idrettslag. Det er trist å se at vertskapet for årets OL undergraver sivilsamfunnet og den frivillige innsatsen vi vanligvis forbinder med blant annet idrettsglede. Mens norske OL-entusiaster gleder seg til å se på favorittøvelsene sine, gruer vår samarbeidspartner Vitaly Servetnik seg til inspeksjonen fra det russiske justisdepartementet. Enorme mengder dokumenter skal forberedes, og han føler seg ikke sikker på utfallet selv om han mener de egentlig har alt i orden. Vitaly jobber i miljøvernorganisasjonen Kola Environmental Centre KEC, som har samarbeidet med Naturvernforbundet siden de startet opp i 1992. I verste fall kan Vitaly bli stemplet som en utenlandsk agent.
Vitaly mener det er absurd at de blir beskyldt for å være utenlandske agenter. –Vi jobber for den russiske naturen, og for helse og godt miljø for folk i Russland, forteller når vi snakker om de nye lovene president Putin har fått gjennom. Vitaly jobber sammen med Naturvernforbundet for at de eldste atomreaktorene på Kola-halvøya skal legges ned, og for at det skal lages skikkelige planer for nedbygging. Vi samarbeider på tvers av landegrenser, fordi miljøproblemene ikke kjenner noen grenser. Dersom det skjer en ulykke på Kola, vil hele Skandinavia kunne rammes. Miljøvernorganisasjonen har mottatt flere anonyme anbefalinger om å trekke seg fra dette konkrete prosjektet, har mottatt uanmeldte besøk fra grensemyndighetene og telefoner fra FSB, tidligere KGB. Etter en uanmeldt inspeksjon i fjor vår fikk de en advarsel, men har likevel valgt å fortsette samarbeidet med Norge og Naturvernforbundet, selv om klagen deres på advarselen ble avfeiet.
Etter at Putin kom tilbake i presidentstolen i 2012 har russiske myndigheter strammet grepet om det frivillige samfunnet. Særlig loven som sier at organisasjoner som jobber politisk og får støtte fra utlandet må registrere seg som utenlandske agenter, har vært kritisert. I tillegg er strafferammene økt for uautoriserte demonstrasjoner.
Vitaly mener reglene er uklare og fører til usikkerhet og selvsensur. Hvor går grensen for hva som er politikk? For oss i Norge kan miljøarbeid være så enkelt som å skrive et svar på en høringsrunde, men i Russland opplever miljøorganisasjoner at miljøvernarbeid fort blir oppfattet som kritikk av myndighetene som sådan. Når miljøvernere kritiserer myndighetenes planer om å forlenge driften ved en gammel atomreaktor, er det fordi man er bekymret for ulykker og økt avfall det ikke finnes planer for, ikke fordi atom-kritikken er en brekkstang for å styrte myndighetene. Veien burde uansett være lang til å skulle bli stemplet som spion for en fremmed statsmakt.
Alle våre russiske partnere bruker mer tid og krefter på inspeksjoner, rapporter og dokumenter enn tidligere. Vitaly forteller at det er mindre enn et år siden de hadde inspeksjon sist. «Jeg skulle ønske vi kunne bruke mer av tiden vår på miljøvern og mindre på inspeksjoner». Grupper som jobber for menneskerettigheter har det fortsatt enda vanskeligere enn miljøvernere.
Lenger sør, i atombyen Sosnovy Bor ved Finskebukta, har en annen av Naturvernforbundets partnere merket andre følger av de nye lovene. Et lokalt selskap som smelter om radioaktivt metall har gått til rettsak mot organisasjonen Green World for ærekrenkende påstander, og samtidig krevd enda en inspeksjon bare måneder etter at Green World var kontrollert av Riksadvokaten. Lokalpressen skriver at Green World er norske spioner, siden de samarbeider med Naturvernforbundet og mottar pengestøtte fra Norge.
Oleg Bodrov, leder i Green World, forteller at det ikke er myndighetene som lager problemer direkte, men at de nye lovene legitimerer økt kritikk mot miljøvernere. For Bodrov, og andre som er gamle nok til å huske sovjet-tiden, har begrepet «utenlandsk agent» en mørk klang. «Foreldrene mine ble deportert av Stalin til Sentral-Asia fordi de var anklaget for å være utenlandske agenter og fiender av staten. Jeg håpet og trodde vi var ferdig med dette. Naturen trenger miljøvernere som passer på», forteller Bodrov oss når han er på besøk.
Sotsji-OL blir dyrere enn alle de foregående vinterolympiadene til sammen, men Russland kan ikke kjøpe seg et rent miljø, eller fullt ut erstatte tapene som kan komme dersom atomuhell forpester Kola og Finskebukta. Våre samarbeidspartnere er agenter for framtidige generasjoner, ikke for noen fremmed makt. I Norge er det en selvfølge at frivillig innsats styrker demokratiet. I Russland framstilles miljøaktivister derimot som potensielle trusler mot samfunnet. Erna Solberg kan benytte sitt besøk til å markere mange viktige verdier. Kanskje kan hun slå et slag for at våre miljøengasjerte samarbeidspartnere ikke blir sett på som spioner?