Du er her:


Foto: Kay Asbjørn Schjørlien

Akselererende klimaendringer i Kirgisistan og Tadsjikistan

Kirgisistan og Tadsjikistan har gjort lite for å bidra til de negative virkningene av globale klimaendringer, men er rangert av Verdensbanken som et av de mest sårbare landene i verden for global oppvarming. Landene rammes stadig hyppigere av ekstremvær som tørke, flom og naturkatastrofer. Millioner av mennesker opplever nå matmangel og må flytte grunnet klimaendringene.

Kirgisistan og Tadsjikistan er fjellrike republikker i Sentral-Asia. Landene grenser til Kasakhstan, Kina, Afghanistan og Usbekistan og var tidligere en del av Sovjetunionen. Rundt 90 prosent av territoriet ligger på en høyde over 1000 meter og 40 prosent høyere enn 3000 meter. Isbreer dekker rundt 5 prosent av landarealene. Landene ligger på bunnen av den internasjonale «Human Development Index» og nesten 75 prosent av befolkningen på landsbygda lever under fattigdomsgrensen.

ImageIsbreene i Pamirfjellene i Kirgisistan og Tadsjikistan utgjør 50 prosent av vannforsyningen i hele Sentral-Asia. I løpet av de siste 50 årene har imidlertid opp til 30 prosent av enkelte isbreer i landene smeltet. I stedet for kontinuerlig vann gjennom hele året kommer nå mye av vannet som flom om våren og deretter tørre elver utover sommeren og høsten. Ifølge prognoser vil en rekke små og mellomstore isbreer forsvinne helt i Tadsjikistan og Kirgisistan de neste hundre årene, noe som vil gi dramatiske konsekvenser for vannforsyningen i hele Sentral Asia. Videre utgjør klimaendringene en stor trussel mot landbruksproduksjonen i landene. I Ifølge en rapport av Oxfam opplever allerede nesten 1,5 millioner mennesker i Tadsjikistan matmangel på grunn av klimaendringer. Antallet vil stige dramatisk dersom Tadsjikistan ikke er i stand til å gjennomføre reformer og sette i gang med omfattende klimatilpasningstiltak.

Begge landene står overfor en alvorlig energimangel om vinteren på grunn av lavt nivå i vannmagasinene. Som Norge kommer det meste av kraftproduksjonene fra vannkraft, men under de kaldeste periodene er hyppige strømbrudd vanlig på landsbygda, og selv i byene. Mange landsbyer har bare begrenset tilgang til strøm i løpet av vinteren, mens noen ikke har tilgang i det hele tatt. Etter at det ble slutt på statlige subsidier til energiforsyning under sovjetperioden bruker de fleste i landsbyene ved eller tørket husdyrgjødsel til oppvarming og matlaging, noe som har ført til en kraftig avskoging. For eksempel har 70% av skogen forsvunnet i fjellområdene i Tadsjikistan de siste 20 årene, noe som i enda større grad forsterker konsekvensene av klimaendringene som tørke, flom, jorderosjon og naturkatastrofer.

Image

For å håndtere de negative konsekvensene av klimaendringene, bekjempe fattigdom og føre landene inn i en bærekraftig retning vil det være avgjørende å bedre utdanningen og øke involvering av det sivile samfunnet.

I Tadsjikistan og Kirgisistan jobber vi med skoleprosjekt SPARE. Her lærer barn om sammenhengen mellom energibruk og miljøkonsekvenser og får praktisk øvelse i å spare energi. I tillegg får et stort antall lærere faglig opplæring om miljø, energi og klima. SPARE bidrar til økt aktivitet i miljøbevegelsen i de ulike landene, økt spredning av informasjon, og stimulerer til samarbeid mellom organisasjoner, skoleverk og myndigheter på nasjonalt og regionalt nivå. Med dette har SPARE også en viktig demokratibyggende funksjon.

Naturvernforbundets hovedpartnere i arbeidet med spredning av SPARE er lokale demokratiske miljøorganisasjoner. I Tadsjikistan jobber vi med miljøorganisasjonen "Little Earth" og i Kirgisistan med miljørganisasjonen "Biom". Disse introduserer prosjektet for skoleverket, sørger for opplæring av lærere og bidrar til å arrangere aktiviteter for skolene. De har også ansvar for samarbeid med myndigheter og andre relevante parter.

Gjennom SPARE gjør Naturvernforbundet det litt enklere å leve med de katastrofale klimaendringene.

Les mer om våre prosjekter i Kirgisistan og Tadsjikistan.

Les mer om skoleprosjektet SPARE.

Artikkelen ble sist oppdatert: 15.01.2013