Hvilke land mener hva?

Bruk kartet for mer informasjon om viktige lands klimapolitikk. Les videre for mer om hva landene mener om viktige saker i forhandlingene.

Langsiktig klimamål

Alle land i verden er enige om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt to grader over før-industrielt nivå. Samtidig sier mer enn 100 av verdens fattigste og mest sårbare land at de ønsker å stoppe den globale oppvarmingen ved 1,5 grader. Dette er et viktig krav da mange av disse landene ventes å drukne i forventet havnivåstigning ved to graders oppvarming, eller oppleve negative konsekvenser som matmangel, sult og sykdomsspredning.

Uenighet i forhandlingene: Rike land som USA, EU og Norge ønsker å beholde 2-gradersmålet, mens 100 land, deriblant små øystater og Afrikanske land, i stede vil at målet skal være 1,5 grader.

Hvem må kutte mest?

For fattige land og fremvoksende økonomier som Kina, Brasil og India er det viktig at ansvaret for utslippskutt fordeles med bakgrunn i utslipp per person, historiske utslipp og landenes muligheter til å kutte. At det er de rike landene som skal gjøre mest har vært et sentralt prinsipp i klimaforhandlingene i alle år, men nå ønsker en del rike land med USA i spissen å endre på dette.

Uenighet i forhandlingene: Mange rike land ønsker ikke å skrive at ansvaret for å løse klimaproblemet skal baseres på klimarettferdighet. For fattige land og fremvoksende økonomier er dette avgjørene.

Les mer om klimarettferdighet.

 

Utslippskutt før 2020

Det er enighet om at alle land i verden, også utviklingslandene, skal ha klimamål for årene etter 2020. Men før 2020 er det fremdeles kun den rike del av verden som har forpliktende klimamål.

Utslippene frem mot 2020 er langt høyere enn de burde dersom verden skulle være på vei mot en maksimalt to graders global oppvarming. Derfor krever utviklingslandene at rike land må øke sine klimamål for årene frem til 2020. Rike land, deriblant Norge, motsetter seg å øke egne klimamål.

Uenighet i forhandlingene: Fattigere land vil at rike land skal øke sine klimamål før 2020. Rike land ønsker ikke dette.

Finansiering fra rike til fattige land

I 2010 ble klimaforhandlingene enige om at den rike del av verden innen 2020 skulle gi $100 milliarder amerikanske dollar til fattige land slik at de enklere kunne kutte utslipp og tilpasse seg klimaforhandlingene. For å sette summen i perspektiv så er dette en tiendel av USAs årlige militærbudsjett eller 15 prosent av hva USA brukte til å betale ut bankene i finanskrisen i 2008.

Rike og fattigere land er uenige om hva som skal telle med for å komme til $100 milliarder amerikanske dollar. Er det ett nytt bidrag å videreføre tidligere års u-hjelp? Og kan lån inngå som del av klimafinanseringen? Utviklingslandene ønsker å sette en sum for hvor mye rike land skal bidra med også etter 2020.

Uenighet i forhandlingene: Fattigere land ønsker mer støtte fra rike land, mens rike land ønsker at klimaavtalen i Paris skal inneholde mer vage formuleringer om økonomisk støtte.