Du er her:

Aksjon for frigivelse av en fengslet russisk miljøaktivist i Tsjeljabinsk, september 2020.

Aksjon for frigivelse av en fengslet russisk miljøaktivist i Tsjeljabinsk, september 2020.

Naturvernforbundet støtter russiske miljøaktivister

Naturvernforbundet har samarbeidet med russiske miljøvernere siden slutten av 1980-tallet. Selv om situasjonen i landene våre på mange måter er ulik, er vi opptatt av mange av de samme miljøsakene. Vi opplever at vi kan lære av hverandre og bli inspirert av hverandres kamper.

Situasjonen for russiske med-miljøvernere og samarbeidspartnere er svært krevende, og blir verre.

Vi har kort oppsummert situasjonen i denne artikkelen. Vil du lese mer, anbefaler vi våre årlige rapporter om situasjonen (på engelsk) som du finner her.

Miljøvern og menneskerettigheter henger sammen 

Vi som jobber med miljøvern i Norge, har mye kritisk å si om norsk politikk og norske myndigheter. Men vi må være klar over en viktig forskjell for miljøvernere: Naturvernforbundet regnes som en legitim aktør, både av myndighetene og «folk flest». Myndighetene kan nok synes miljøvernere er irriterende, alt for ofte hører de ikke på oss, og det tas alt for lite hensyn til naturen og miljøet. Men de anerkjenner rollen vår i samfunnet, vi får lov til å demonstrere og si våre meninger offentlig, og vi blir bedt om innspill.

Sånn er det dessverre ikke i Russland. Menneskerettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet er sterkt begrenset i Russland. Russiske miljøaktivister og deres miljø- og naturvernorganisasjoner, blir i stor grad hindret av myndighetene i å gjøre jobben sin. Naturvernforbundets russiske søsterorganisasjon Russlands sosial-økologiske union (RSEU) følger situasjonen tett, og rapporterer om alvorlige hendelser og utviklingstrekk. RSEU er det russiske medlemmet i nettverket Friends of the Earth, der Naturvernforbundet er norsk medlem.  

Det har ikke vært mulig å bygge opp medlemsorganisasjoner med egne inntekter. Organisasjonene som oppsto på 1990-tallet etter Sovjetunionens oppløsning, hadde prosjektfinansiering fra utlandet. Det lille som er av nasjonal finansiering har gått til regimetro organisasjoner. Det er også en utbredt oppfatning at Russland har fiender i utlandet. Da er det lettere for russiske myndigheter å fremstille miljøvernorganisasjonene som at de styres fra utlandet og arbeider mot russiske interesser.

Russlands lov om fremmede agenter og konsekvenser for miljøaktivister

Når vi snakker om begrensninger for russisk sivilsamfunn, er det særlig loven om fremmede agenter som trekkes fram. Loven sier at hvis du både mottar penger fra utlandet og jobber med politikk, må du registrere deg som fremmed agent. Det høres ut som du er en spion eller forræder.

Loven ble vedtatt i 2012, men de fleste miljøvernorganisasjonene ville ikke registrere seg.

De mente de var nettopp miljø-agenter og jobbet for naturen og felles livsgrunnlag, ikke som agenter for andre lands interesser. Den største andelen av miljøorganisasjonene ble stemplet som fremmede agenter i 2015. Det gikk nemlig for sakte, så justisdepartementet fikk rett til å tvangs-registrere.

I dag blir veldig få nye organisasjoner registrert, det er nesten ikke flere å ta av.

Ingen miljøvernorganisasjon ble registret i 2018, bare en i 2019, ingen i 2020.

En trend vi har sett over tid, er mer press mot individuelle aktivister. Blant flere nye lover, kan nå uregistrerte grupper og individer - altså alle - bli utenlandsk agent. Som vanlig er lov-tekstene vage, så den skaper usikkerhet og selvsensur, og loven kan brukes der den trengs. Men du kan sannsynligvis bli straffet dersom du deler informasjon om miljøsituasjonen der du bor, og samtidig for eksempel har fått reisedekning for å delta på et seminar med utlendinger.

Det finnes nå fem typer fremmed agent:

1. Organisasjoner (2012, mange 2015)

2. Media (2017)

3. Media person (2019)

4. Organisasjon/gruppe uten registrering (ny)

5. Person (ny)

Økt miljøengasjement og nye muligheter

Samtidig er ikke situasjonen helsvart. Vi ser et økt engasjement for miljøvern, og flere som aksjonerer. Halvparten av russere mener miljøsituasjonen i landet har forverret seg de senere årene.

En tredel er klare til å protestere i miljøsaker. Folk ser miljøproblemer, men de opplever at myndighetene ikke ordner opp, det virker som de ikke engang bryr seg.

Våren 2021 ble Koordineringsrådet for økologisk velferd opprettet, og det første møtet ble holdt 20.mai 2021. (Det russiske navnet er Координационный совет по экологическому благополучию, på engelsk oversatt til Coordination council for environmental wellbeing). Koorineringsrådet er etablert for å bistå russiske borgere i å realisere sin rett til et sunt miljø, og å hjelpe organisasjoner og initiativ-grupper i regionene i deres kamp mot miljø-overtredelser.

Som en opptakt til etableringen, hadde Folkerådet (Public Chamber of the Russian Federation) et seminar om rettighetene til miljøaktivister og organisasjoner, der Russlands sosial-økologiske union (RSEU) presenterte sine rapporter om press mot miljøaktivister i Russland. I tillegg til eksperter fra miljøvernorganisasjoner og grasrot-aktivister, skal også myndighetsrepresentanter sitte i rådet.

Representanter for RSEU har foreløpig stilt seg positive til initiativet, og er interessert i å delta i Koordinasjonsrådet og forsøke å få til god dialog der. Samtidig påpeker de at systemendring er nødvendig.

Artikkelen ble sist oppdatert: 26.08.2021