Du er her:

Aksjon for frigivelse av en fengslet russisk miljøaktivist i Tsjeljabinsk, september 2020.

Aksjon for frigivelse av en fengslet russisk miljøaktivist i Tsjeljabinsk, september 2020.

Naturvernforbundet støtter russiske miljøaktivister

Naturvernforbundet har samarbeidet med russiske miljøvernere siden slutten av 1980-tallet. Selv om situasjonen i landene våre på mange måter er ulik, er vi opptatt av mange av de samme miljøsakene. Vi opplever at vi kan lære av hverandre og bli inspirert av hverandres kamper.

Situasjonen for russiske med-miljøvernere og samarbeidspartnere er svært krevende. Vilkårene for russisk sivilsamfunn har gradvis blitt verre gjennom mange år, og våren 2022 er situasjonen på et bunnpunkt.

Undertrykkelsen av russisk sivilsamfunn er en av forklaringene på hvordan Russlands krig i Ukraina ble mulig. Etter krigsutbruddet er situasjonen enda mer prekær, og mange russere er engstelige for å ytre seg. Fremtiden for russisk miljøbevegelse framstår uviss.

Vi har kort oppsummert situasjonen i denne artikkelen. Vil du lese mer, anbefaler vi våre årlige rapporter om situasjonen (på engelsk) som du finner her.

Miljøvern og menneskerettigheter henger sammen

Vi som jobber med miljøvern i Norge, har mye kritisk å si om norsk politikk og norske myndigheter. Men vi må være klar over en viktig forskjell for miljøvernere: Naturvernforbundet regnes som en legitim aktør, både av myndighetene og «folk flest». Myndighetene kan nok synes miljøvernere er irriterende, alt for ofte hører de ikke på oss, og det tas alt for lite hensyn til naturen og miljøet. Men de anerkjenner rollen vår i samfunnet, vi får lov til å demonstrere og si våre meninger offentlig, og vi blir bedt om innspill.

Sånn er det dessverre ikke i Russland. Menneskerettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet er sterkt begrenset i Russland. Russiske miljøaktivister og deres miljø- og naturvernorganisasjoner, blir i stor grad hindret av myndighetene i å gjøre jobben sin. Naturvernforbundets russiske søsterorganisasjon Russlands sosial-økologiske union (RSEU) følger situasjonen tett, og rapporterer om alvorlige hendelser og utviklingstrekk. RSEU er det russiske medlemmet i nettverket Friends of the Earth, der Naturvernforbundet er norsk medlem. 

Det har ikke vært mulig å bygge opp medlemsorganisasjoner med egne inntekter. Organisasjonene som oppsto på 1990-tallet etter Sovjetunionens oppløsning, hadde prosjektfinansiering fra utlandet. Det lille som er av nasjonal finansiering har gått til regimetro organisasjoner. Det er også en utbredt oppfatning at Russland har fiender i utlandet. Da er det lettere for russiske myndigheter å fremstille miljøvernorganisasjonene som at de styres fra utlandet og arbeider mot russiske interesser.

Russlands lov om fremmede agenter og konsekvenser for miljøaktivister

Når vi snakker om begrensninger for russisk sivilsamfunn, er det særlig loven om fremmede agenter som trekkes fram. Loven sier at hvis du både mottar penger fra utlandet og jobber med politikk, må du registrere deg som fremmed agent. Det høres ut som du er en spion eller forræder.

Vanlig arbeid av den typen som Naturvernforbundets lokallag driver med, kan gi stempel som fremmed agent. Formelt sett kreves en form for utenlandsk finansiering for å stemples, men fra 2022 har vi sett eksempler på at organisasjoner er blitt stemplet som fremmed agent uten å ha mottatt penger fra utlandet.

Både de som aktivt kritiserer myndighetene, og de som ønsker å bevare turområdet sitt, kan rammes. Også journalister og mediebedrifter, og individer uten slik tilknytning, kan stemples som «Fremmed agent». Folk risikerer 15 års fengsel for å snakke offentlig om krigen.

Loven ble vedtatt i 2012, men de fleste miljøvernorganisasjonene ville ikke registrere seg.

De mente de var nettopp miljøagenter og jobbet for naturen og felles livsgrunnlag, ikke som agenter for andre lands interesser. Den største andelen av miljøorganisasjonene ble stemplet som fremmede agenter i 2015. Det gikk nemlig for sakte, så justisdepartementet fikk rett til å tvangs-registrere.

I dag blir veldig få nye organisasjoner registrert, det er nesten ikke flere å ta av.

Ingen miljøvernorganisasjon ble registret i 2018, bare en i 2019, ingen i 2020. I 2021 ble ingen miljøvernorganisasjon registrert, men en miljø-aktivist og en miljø-journalist ble registrert som medie-person. Hittil i 2022 er to miljøvernorganisasjoner og flere enkeltpersoner registrert.

I juni 2022 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) at loven om fremmede agenter ikke følger internasjonale standarder og bryter med retten til foreningsfrihet. Domstolen besluttet også at hvert offer skulle tilkjennes 10 000 euro i kompensasjon. Saksøkerne var 73 organisasjoner, hvorav flere miljøvernorganisasjoner. Allerede før dommen ble presentert, uttalte Russland at de ikke ville følge beslutningen fra menneskerettighetsdomstolen og ikke betale.

Image

Fikk støtte fra EMD: Andrej Talevlin i «For naturen» og Oleg Bodrov i «Grønn verden» opplevde at organisasjonene deres ble stemplet som fremmed agent. Begge organisasjonene ble stengt. Etter 7 år kom dommen fra EMD som sa at Russland hadde handlet ulovlig. (Foto: Kjersti Album /Naturvernforbundet)

En trend vi har sett over tid, er mer press mot individuelle aktivister. Blant flere nye lover, kan nå uregistrerte grupper og individer - altså alle - bli utenlandsk agent. Som vanlig er lovtekstene vage, så den skaper usikkerhet og selvsensur, og loven kan brukes der den trengs. Men du kan sannsynligvis bli straffet dersom du deler informasjon om miljøsituasjonen der du bor, og samtidig for eksempel har fått reisedekning for å delta på et seminar med utlendinger.

Det finnes nå fem typer fremmed agent:

1. Organisasjoner (2012, mange 2015)

2. Media (2017)

3. Media person (2019)

4. Organisasjon/gruppe uten registrering (ny)

5. Person (ny)

Økt miljøengasjement og nye muligheter

Samtidig er ikke situasjonen helsvart. Vi ser et økt engasjement for miljøvern, og flere som aksjonerer. Halvparten av russere mener miljøsituasjonen i landet har forverret seg de senere årene.

En tredel var klare til å protestere i miljøsaker, selv om det er uklart hvordan de stiller seg nå etter krigsutbruddet og innskrenkningene. Folk ser miljøproblemer, men de opplever at myndighetene ikke ordner opp, det virker som de ikke engang bryr seg.

Til tross for stadig mer krevende situasjon, særlig etter krigsutbruddet i februar 2022, jobber russiske aktivister fortsatt med miljøvern. Det er imponerende at de ikke gir seg, og Naturvernforbundet vil støtte dem og det viktige arbeidet deres.

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.06.2022