Miljøorganisasjoner advarer USA:

Nedrustningsavtale øker faren for atomforurensning i Russland

Russland vil gjøre om atomvåpen til nytt brensel for landets atomkraftverk. Dette er en prosess som skaper mye radioaktivt avfall. Avfallsbehandlingsanleggene i Ural er allerede overbelastet og befolkningen er utsatt radioaktiv stråling og risiko for større ulykker.

-      Dette er helt uakseptabelt, sa miljøverneren Oleg Bodrov i et møte med USAs utenriksminister Hillary Clinton i et møte i St Petersburg i Russland 29.juni i år.

Clinton møtte representanter for det sivile samfunn i Russland, og Bodrov brukte muligheten til å peke på en uheldig konsekvens av ikke-spredningsavtalen. Det er ingen uenighet om viktigheten av ikke-spredningsavtalen for å redusere faren for atomvåpenmateriale på avveie. Problemet er at brukt kjernebrensel som inneholder slikt bombemateriale blir sendt til Russland for å bedre den politiske og fysiske kontrollen.  I Russland blir materialet sendt til anlegg i Ural, hvor det er meningen å utvinne nytt kjernebrensel av det gamle.

-          Ikke-spredningsavtalen må ikke skade Russlands miljø og redusere sikkerheten, sier Bodrov, som ønsker at materialet fra atomvåpen lagres forsvarlig istedet for å omgjøres til brensel i atomkraftverk.   Befolkningen i den delen av Russland hvor det brukte kjernebrenselet bearbeides må ikke utsattes for økt helserisiko og farlige radioaktive stoffer. Dette er et brudd på deres menneskerettigheter, slår Bodrov fast.

I gjenvinning av atombrensel fra brukt brensel lages det opptil ti ganger større mengder med ulike typer radioaktivt avfall. Noe av dette er flytende, og ender opp i elver og sjøer. Derfra renner det via elvene som renner ut i Polhavet, og via fisk og sjødyr kan det ende opp på europeiske bord.   Befolkningen i området rundt gjenvinningsanleggene har allerede en forhøyet kreftrisiko. Mer brensel og mer gjenvinning vil øke helseproblemene for befolkningen i dette området.

Miljøorganisasjonene i Russland som samarbeider med Naturvernforbundet mener at brukt kjernebrensel bør lagres i nærheten av der det er blitt brukt, men under betryggende sikkerhetsmessige forhold. Storskala flytting av brukt atombrensel over lange avstander øker i seg selv risikoen for ulykker som fører til spredning av radioaktivitet, og dermed økt helserisiko for befokningen. Hvis det i tillegg flyttes til områder som ikke har tilfredsstillende sikre lagre, og for det tredje er ment for gjenvinning, så er de negative konsekvensene for befolkningen helt uakseptable.