Fra venstre: Elena Kruglikova (Kola Environmental Center), Alfred Jacobsen (Fishermen and Hunters Association of Greenland), Kjersti Album (Naturvernforbundet), Jim Gamble (Aleut International Association), Clive Tesar (WWF - Arctic Programme), Rune Fjellheim (Sami Parliament), Natalia Gavrilova (Apatitskoy Autonomous Saami, Kola), Gunnar Album (Naturvernforbundet), Aase Refsnes (Naturvernforbundet), Jan Thomas Odegard (Naturvernforbundet), Colleen Keane (Pacific Environment),  D.J. LaChapelle (High Frontiers Productions), Chuck Clusen (Natural Resources Defense Council), John Bennett (Arctic Alliance), Patricia Cochran (Alaska Native Science Commission), Alexey Limanzo (Russian Association of Indigenous Peoples of the North, RAIPON)

Elena Kruglikova (Kola Environmental Center), Alfred Jacobsen (Fishermen and Hunters Association of Greenland), Kjersti Album (Naturvernforbundet), Jim Gamble (Aleut International Association), Clive Tesar (WWF - Arctic Programme), Rune Fjellheim (Sami Parliament), Natalia Gavrilova (Apatitskoy Autonomous Saami, Kola), Gunnar Album (Naturvernforbundet), Aase Refsnes (Naturvernforbundet), Jan Thomas Odegard (Naturvernforbundet), Colleen Keane (Pacific Environment), D.J. LaChapelle (High Frontiers Productions), Chuck Clusen (Natural Resources Defense Council), John Bennett (Arctic Alliance), Patricia Cochran (Alaska Native Science Commission), Alexey Limanzo (Russian Association of Indigenous Peoples of the North, RAIPON). Foto: Naturvernforbundet

Ønsker et mer miljøvennlig Arktis:

Samles for å sette agenda

De enorme naturrikdommene i Arktis trues fra flere kanter. – En bærekraftig forvaltning av Arktis er viktigere enn noen gang, sier Aase Refsnes. I tre dager har miljø- og urfolksorganisasjoner med base i Arktis vært samlet på Sommarøy i Troms for å utmeisle strategier for felles prosjekter og posisjoner.

De enorme naturrikdommene i Arktis trues fra flere kanter.
– En bærekraftig forvaltning av Arktis er viktigere enn noen gang, og vi ønsker å bidra til å bygge opp dette, sier Aase Refsnes ved Naturvernforbundets Barentshavkontor. Høyere temperaturer, mindre is, økt petroleumsaktivitet, nye skipsruter og endrede fiskemønstre er utfordringer Arktis står overfor. Det store fokuset mot shippingruter og økt ressursutnyttelse har gjort at enkelte områder i regionen kalles det nye Midtøsten og det nye Rotterdam.

Arktiskonferansen samlet organisasjoner fra USA (Alaska), Canada, Grønland, Norge og Russland. (Island, Sverige og Finland var invitert, men ikke til stede). Formålet med møtet var å se på de nye utfordringene i Arktis: Høyere temperaturer, mindre is, økt petroleumsaktivitet, nye skipsruter, endrede fiskemønstre – og hvordan miljøorganisasjoner og urfolksgrupper kan samarbeide om å møte de nye utfordringene.

– I dag er det stater og industri med store vyer for industriell utvikling i Arktis som har fått lov til å sette dagsorden. Vi ønsker å endre dette. Vi ønsker en debatt som tar utgangspunkt både i miljøverdiene og i urfolksrettigheter, sier Refsnes.

Nye utfordringer
Naturvernforbundet har sammen med Arctic Alliance tatt initiativ til å sette fokus på de nye utfordringene i Arktis.
– Mange miljø- og urfolksorganisasjoner har vært aktive i debatten om Arktis’ framtid, men dette er det første initiativet for at urfolksgrupper og miljøorganisasjoner skal samarbeide om konkrete prosjekter på tvers av landegrenser i Arktis, sier hun.

Arktiskonferanse
I slutten av mars arrangerte Naturvernforbundet Arktiskonferanse hvor ulike miljøorganisasjoner og urfolksgrupper fra flere arktiske land møttes på Sommarøy, utenfor Tromsø. Under møtet kom det fram at mange av organisasjonene arbeider og sliter med de samme problemstillingene.
– Vi ønsket med dette møtet å sette fokus på de nye utfordringene som møtes i Arktis og hvordan især miljøorganisasjoner og urfolksgrupper kan samarbeide om å møte de nye utfordringene, sier Refsnes.


 

Artikkelen ble sist oppdatert: 23.09.2011