Naturvernforbundet 100 år

Hvilke spor setter en naturverner? Noen bevegelser kan skryte av at de bygde landet. Miljøbevegelsen kan være stolte av at vi bidro til at landet ikke ble bygd ned. Ved å være naturens stemme sikret vi noen av de verdiene nordmenn er mest stolte av: Våre fantastiske nasjonalparker, den rene lufta vår, det friske drikkevannet, de rike fiskeelvene, naturopplevelsene som finnes bare 20 minutters t-banetur fra hjertet av hovedstaden. Nordmenn er ikke et folkeslag som kan skryte av de største katedralene, de høyeste skyskraperne eller de flotteste monumentene. Naturen er vår stolthet. Uten hundre års naturkamp ville vi hatt mye mindre å være stolte av.

Image  

Naturvernforbundets historie inneholder både brudd og lange linjer. De første femti årene var medlemmene i hovedsak fagfolk, og arbeidet besto i å komme med faglige innspill til politikere og byråkrater. Den første kretsforeningen sprang ut av forarbeidet med den første naturvernloven vår fra 1910. Engasjementet for å bevare naturområder har vært konstant siden den gang. Men når den teknologiske utviklingen har skapt nye former for natur- og miljøødeleggelse, har organisasjonen måtte engasjere seg på nye måter.

Naturvernforbundet hadde bare tusen medlemmer og fem kretsforeninger I 1962. Dette året gikk Naturvernforbundet inn for bredere mobilisering av medlemmer. Åtte nye lokallag ble stiftet, og medlemstallene steg. Fem år senere kom også ungdomsorganisasjonen Natur og Ungdom. En ny, konfronterende linje oppsto med Mardøla-aksjonene i 1970, der Naturvernforbundet deltok sammen med lokalbefolkninga og uformelle aksjonsgrupper. Dette ble en arbeidsform som har vært mye brukt siden.

70-tallet ble et “grønt tiår”, der Naturvernforbundet økte i medlemstall og ble mer kritisk til myndighetene, særlig i kampen mot oljesøl, vasskraftutbygging og sur nedbør. Naturvernforbundet bidro til opprettelsen av Miljøverndepartementet, og stoppet utbyggingen av et oljekraftverk utenfor Fredrikstad. Kampen mot utbygging av Altavassdraget ledet ikke til seier, men skapte et politisk press som skapte en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av sårbare norske vassdrag.

Image

Fra midten av 80-tallet kom stadig nye saker til: Tsjernobyl-katastrofen økte oppmerksomheten om farene ved atomavfall. Ozonhullene skremte verden til internasjonal handling. Klimaproblemene kom på agendaen. Naturvernforbundet knyttet seg til det internasjonale grasrotnettverket Friends of the Earth, og samarbeider i dag med miljøorganisasjoner over hele verden, samtidig som vi deltar i internasjonale forhandlinger. Men like viktig ble nye kampsaker hjemme: gasskraftutbygging førte til massemobilisering i 1997, og fra år 2000 skjøt kampen mot oljebransjen virkelig fart, både for å bevare naturen og klimaet. Som i Mardøla, har Naturvernforbundet samarbeidet med andre organisasjoner og lokalbefolkning for å sørge for at Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt skjermet for oljeboring.

Gjennom hundre år har Naturvernforbundet vært Norges ledende miljøorganisasjon. Miljøproblemer har blitt løst, og nye utfordringer har kommet til. Som eneste miljøorganisasjon er vi aktivt engasjert i å bevare natur og sikre bærekraft på alle nivåer: lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sammen har vi bidratt til å bygge et samfunn som kan se verdien i et ubygd kraftverk, i en elv som får leve fritt, en skog fylt av alt mangfoldet våre forfedre fikk oppleve. Målet er det samme som før: et samfunn som er bærekraftig, og lar naturen gå i arv. Vi håper denne historien kan inspirere deg til å bidra til at dette arbeidet fortsetter.