Klimatoppmøtet i Durban vedtok at Kyoto-avtalen skal videreføres. EU, Norge og enkelte andre rike land skal påta seg en ny periode med utslippsforpliktelser for perioden fra 2013 og framover mot 2020. Men mens disse landene har vedtatt mål for hva utslippene deres skal være i 2020, må de i Kyoto-avtalen også påta seg en forpliktelse for hva utslippene skal være i gjennomsnitt i hele perioden før 2020. Disse forpliktelsene skal vedtas på neste klimatoppmøte i Doha, Qatar, i desember.

Hvordan man skal regne utslippsmålene for 2020 om til forpliktelser for årene før 2020, er et sentralt tema i klimaforhandlingene som pågår i Bonn denne uka. Naturvernforbundet har regnet ut at hvis landene velger den verste måten å regne om sine mål på, vil resultatet kunne bli rundt 3,5 milliarder tonn høyere klimagassutslipp enn hvis de velger den beste måten. Det tilsvarer omtrent halvparten av hele USAs årlige utslipp.

Les bakgrunnsnotat: Omregning av utslippsmål til forpliktelser (PDF)

– Atmosfæren lar seg ikke lure av regnetriks. De rike landenes klimamål er altfor dårlige som de er. Derfor må omregningen til forpliktelser i Kyoto-avtalen gjøres på en måte som sørger for lavest mulig klimagassutslipp, ikke på en måte som gjør at landene slipper billigst mulig unna ansvaret sitt, mener Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

Norge er et av landene som skal være med i Kyoto-avtalens nye periode. I løpet av forhandlingene fram mot klimatoppmøtet i Doha må altså Norges mål om å redusere utslippene med 30 prosent i 2020, regnes om til et mål for hvor store Norges utslipp skal være hvert eneste år i perioden fram til 2020. Ifølge regjeringen vil ulike måter å gjøre denne omregningen på, kunne gi forpliktelser som spriker med ca 1,5 millioner tonn per år – mer enn de årlige utslippene fra det urensede gasskraftverket på Mongstad.

Fakta: Forskjellige klimamål betyr mer enn Mongstad

En Kyoto-forpliktelse forteller hvor mye et land kan slippe ut i gjennomsnitt hvert år, over en periode på flere år. Den tillatte utslippsmengden oppgis i prosent av landets utslipp i 1990. Det er flere måter å regne om et klimamål for 2020 til en slik gjennomsnittsforpliktelse på.

Ifølge norske myndigheter vil ulike regnemåter bety at Norge får en forpliktelse på mellom 81 og 84 prosent av Norges utslipp i 1990. Dvs. at Norge fra 2013 til 2020 maksimalt kan slippe ut mellom 40 og 41,5 millioner tonn klimagasser hvert år. Forskjellen mellom de ulike regnemåtene er altså 1,5 millioner tonn klimagassutslipp.

Regjeringen har utelatt flere mulige måter å regne på som ville ført til en mer ambisiøs forpliktelse. Den beste måten å regne om Norges utslippsmål på, ville gitt en forpliktelse på 77 prosent av Norges utslipp i 1990. Da ville de årlige utslippene blitt ytterligere 2 millioner tonn lavere enn i regjeringens laveste anslag.

Kilde: Naturvernforbundets bakgrunnsnotat om klimamål og forpliktelser (PDF)

Lars Haltbrekken krever at regjeringen ikke bruker tekniske regnestykker til å redusere ambisjonene i Norges klimamål. Han mener regjeringen burde ha vurdert regnemåter som ville gitt enda lavere utslipp enn de regnemåtene de har vurdert så langt.

Naturvernforbundets utregninger viser at hvis regjeringen hadde satt opp regnestykket med utgangspunkt i Jens Stoltenbergs løfte om å overoppfylle Kyoto-avtalen, ville det betydd ytterligere to millioner tonn lavere klimagassutslipp hvert år.

– Stoltenberg skryter av at Norge er det eneste landet i verden som overoppfyller Kyoto-avtalen. Da bør han også stå ved dette løftet når Norges nye klimaforpliktelser skal regnes ut, sier Haltbrekken.

Norges forpliktelse i neste periode av Kyoto-avtalen får ikke nødvendigvis direkte innvirkning på norske utslipp, siden Regjeringen kan velge å bruke kvotehandel for å oppfylle forpliktelsen. For klimaet er det likevel viktig at alle lands forpliktelser er så ambisiøse som mulig. Jo sterkere forpliktelser, desto færre kvoter blir tilgjengelig for å handle med.