Du er her:


Nye arktiske utviklinger i sommer

Arktis på tynn is

Sommeren 2011 har ført med seg rekordhøye temperaturer og rekordtynt isdekke i Arktis. Dette medfører at nye industrier fortsetter å ekspandere i Arktis, til tross for stor risiko og klare bekymringsmeldinger fra flere hold.

Stadig vekk blir det rapportert om rekordhøye temperaturer i Arktis, noe som medfører at isdekket over Arktis forsetter å minke. Denne sommeren var intet unntak, og juli i år ble det rapportert om et rekordlavt isdekke over Arktis.

Isen smelter
I juli var det gjennomsnittlige isdekket på 7,92 millioner km2 , noe som er 2,18 million km2 under gjennomsnittet mellom 1979 til 2000.  Estimatene er sprikende, men stadig flere anslår at Arktis kommer til å være isfri om sommeren om bare noen få tiår. Nye reduksjoner av havisen fører også med seg nye industrier til regionen. Olje og gass som ofte blir nevnt som vil føre til større klimaendringer, og derfor forverrer issmeltingen i Arktis, men også andre industrier.

Obama åpner opp
I sommer tok Obama-administrasjonen også et farlig og skuffende skritt mot offshore oljeboring i de isolerte og sårbare arktiske havområdene utenfor Alaska. Det statlige direktoratet for styring av hav og energi, BOEMRE, godkjente at Shell skal foreta de første oljeboringene i de tøffe og avsides områdene siden tragedien i Mexico-gulfen. Under denne planen vil Shell starte boring i Beauforthavet allerede neste sommer. 

Dette betyr ikke at utfordringene når det gjelder et potensielt oljesøl er løst i Arktis.  Verken Shell eller statlige direktorater er godt nok forberedt til å takle et oljesøl som vil påvirke det marine miljøet og menneskene bosatt i de kystnære områdene. Bare måneder etter at United States Geological Service (USGS) rapporterte at det var store hull i vår forståelse av Arktis, velger Obama-administrasjonen å ignorere disse realitetene. Ved å tillate oljeboring i dette sårbare havet, er både dyrelivet og folket som er avhengige av det sårbare arktiske økosystemet på tynn is.

Sterke advarsler
Samtidig som isen smelter og Shell får tillatelse for å starte søk etter olje, har Canadas nasjonale energimyndigheter publisert en rapport som konkluderer at opprydding etter et offshore oljesøl i Arktis vil være umulig i 1 av 5 dager, grunnet dårlig vær, store bølger eller store forekomster av havis. Det ble anslått at når vindstyrken passerte 10 m/s, ville det være umulig å brenne oljeflak, en vanlig metode til å rydde opp etter et oljesøl. Også dispergeringsmidler, som kan hindre og begrense akutt oljeforurensning, er ifølge rapporten lite effektivt hvis bølgehøyden overstiger 3 meter. Effektiviteten av bruk av oljelenser og oljeskimmere blir også mindre, når havet er dekket med mer en 10 prosent is.

ImageI midlertidig ser det ut som disse anslagene er undervurdert. Et canadisk forskningssenter sammenliknet grensene når det gjaldt vindstyrke, bølgehøyde og isdekke, og sammenliknet disse indikatorene med faktiske arktiske forhold, basert på 20 år med værdata. Det ble konkludert at i Beauforthavet, selv i juni som er ansett som den mest gunstige måneden, vil vær- og havforhold hindre de tre nevnte oppryddingsmetodene fra å bli brukt rundt 20 prosent av tiden. Når forholdene blir verre fra sommeren til oktober, vil det være umulig med opprydding 65 prosent av tiden.  Rapporten understreker at værforholdene skifter raskt og at gode forhold en dag kan være ugunstige den neste. Også forsinkelser i oljeoppryddingen kan gjøre at oppryddingen ikke kan skje før neste sesong. Men slike forsinkelser kan gjøre at oppryddingsarbeidet blir vanskeligere, ettersom oljen blander seg med havvann. Dette er bekymringsfulle tall, også for Norges jakt etter olje- og gassressurser i Barentshavet. Det er tydelig at det er et helt klart behov for mer kunnskap og teknologi, før ytterligere oljeboring i arktiske farvann vurderes settes i gang.

Også skipsfarter øker
Men det er ikke bare olje-og gassindustrien som benytter seg av det minkende havisnivået i Arktis. Russlands transportdepartement har nylig anslått at cargotransport gjennom den Nordlige Sjørute (også kalt Nordøstpassasjen) vil øke fra 1,8 millioner tonn i 2010 til 64 millioner tonn innen 2020. Klimaendringene gjør det nå mulig for at større skip kan seile mellom Europa og Asia. Det er forventet at den største tankeren som noen gang har seilt passasjen vil forlate Murmansk i August med retning mot Asia.

 Men det er fremdeles utfordringer som møter skipsfartsindustrien. Det er fremdeles behov for isbrytere og ny og forbedret infrastruktur rundt havner og beredskap. Også isforholdene er krevende, og kan være en alvorlig risiko selv langt utenom isdekte farvann.

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.07.2014