De rike landene må forplikte seg til store utslippskutt

Klimaforhandlingene i Polen går framover med museskritt. I dag kommer miljøvernministre fra hele verden til forhandlingene. På viktige områder som diskusjonen om utslippskutt i rike land har ikke forhandlingene beveget seg noe siden møtet på Bali i desember 2007.

– Det er svært skuffende at vi ikke har kommet lenger enn vi har i arbeidet med å bli enige om nye utslippskutt for de rike landene. Verden trenger rike land som er villige til å gå foran og skjerpe sine egne klimamål og sikre finansiering av klimatiltak i utviklingslandene. Det er helt avgjørende for at vi skal komme fram til en avtale i København neste år, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Noe av det viktigste fram mot klimaforhandlingene i København er diskusjonen om hvor mye de rike landene må kutte sine utslipp. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) må utslippene i de rike landene kuttes med 25–40 prosent i perioden 1990-2020.

I dag er det bare en svak henvisning til dette høyst nødvendige utslippskuttet i dokumentene det er blitt enighet om. I tillegg til utslippskutt i de rike land sier IPCC at veksten i de fattige landene må reduseres kraftig.

Det norske klimamålet er et kutt på 30 prosent innen 2020. Samtidig har vi som mål å begrense temperaturøkningen til 2 grader. Gruppen av små øystater har på møtet i Poznan lagt fram forslag om at temperaturstigningen må begrenses til 1,5 grader. Forklaringen er enkel. Ved en 2 graders økning står mange av disse landene i fare for å forsvinne.

– For å tegne en best mulig livsforsikring for verden må de rike land må kutte sine utslipp med minst 40 prosent innen 2020. I tillegg må de rike landene betale for det alle meste av de nødvendige utslippskuttene i utviklingsland. Dette betyr at Norge må skjerpe sine klimamål tidlig neste år. Vi håper Solheim vil gi tydelige signaler om at det vil skje i sin tale på møtet her i Poznan, sier Haltbrekken.

– Miljøvernministrenes fremste oppgave her i Poznan er å sikre at vi får en avtale i København neste år som gir oss de nødvendige utslippsreduksjonene. Verden har ikke tid til å vente lenger på en effektiv klimaavtale dersom vi skal unngå katastrofale konsekvenser som en følge av klimaendringene, sier Haltbrekken.

Forhandlingene preges i stor grad av at verden venter på at Barack Obama skal ta over som amerikansk president, og at man fortsatt venter på klare signaler om den framtidige klimainnsatsen til de fleste store rike landene. EUs klimapakke blir stadig svakere, og verken Japan, Canada eller Australia har så langt vært villige til å sette seg et utslippsmål for 2020.

– Usikkerheten rundt Obamas klimapolitikk må ikke forsinke arbeidet før København. Det er avgjørende at verden ikke lar USA bremse forhandlingene nå. Arbeidet med ambisiøse forpliktelser må skje i hurtigtogsfart neste år. Norge kan ikke la presidentskiftet i USA bremse prosessen. Erik Solheim må også gi klar beskjed til våre allierte her i forhandlingene, Japan, Canada og Australia, at Norge forventer klare utslippsmål for 2020 før neste forhandlingsmøte, sier Haltbrekken.

– Verden trenger å se en like resolutt handling mot klimakrisen som vi ser mot finanskrisen. Regjeringer over hele verden bevilger milliarder av dollar over natta for å dempe finanskrisen. Klimakrisen har vi kjent til i flere tiår. Den globale oppvarmingen vil om den får fortsette gi oss en langt alvorligere finanskrise enn den vi opplever nå. Allikevel har vi i løpet av de 17 årene verden har forhandlet om å løse klimaproblemet ikke kommet opp med de nødvendige resultatene. Det må vi få til i København, avslutter han.