Du er her:

Global oppvarming og klimaendringer

Vi hører stadig om CO2, menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming i mediene, men hva skjer egentlig når vi slipper ut for mye klimagasser – og hva består disse gassene egentlig av?

Drivhuseffekten 

Drivhuseffekten har fått et ufortjent dårlig rykte. Uten den hadde vi nemlig ikke kunnet leve på jorda. Jorda omkranses av et lag med klimagasser, eller drivhusgasser som det også kalles, som hjelper oss med å holde temperaturen i atmosfæren på et levelig nivå. Noe forenklet kan vi si det slik at når solas varmestråler treffer jorda, bidrar laget av gass til å holde noe av varmen fra strålene inne i atmosfæren. Hvis det ikke var for drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært -18ºC, istedenfor +15ºC slik den er i dag. 

Drivhuseffekten er altså i utgangspunktet en viktig ting – den er faktisk helt avgjørende for at vi skal kunne leve her. Problemene oppstår når vi får for mye av det gode.  

Hva er klimagasser? 

En klimagass er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten – altså oppvarming av planetens overflate. Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet, som for eksempel avskoging og forbrenning av olje, gass og kull. Når vi mennesker på denne måten tilfører mer klimagasser enn det som er naturlig i atmosfæren, øker oppvarmingseffekten. 

Selv om de menneskeskapte klimagassutslippene utgjør en forholdsvis liten andel av den samlede mengden klimagasser, bare 4-5 prosent, skal det ikke mer til for å endre gjennomsnittstemperaturen noen grader. Og selv en temperaturforskjell på kun noen få grader skaper grunnlag for store og alvorlige klimaendringer. 

Klimagasser nevnes ofte i samme åndedrag som CO2, eller karbondioksid, men COer bare en av mange klimagasser. Den aller vanligste klimagassen er faktisk helt ordinær vanndamp.  

Hvis vi derimot begynner å snakke om menneskeskapte klimagasser, blir sammenblandingen av COog klimagasser mer riktig. COutgjør nemlig nærmere 75 prosent av de klimagassene som ikke er naturlige, men som skyldes menneskelig aktivitet. Ettersom mer CO2 i atmosfæren gir økt drivhuseffekt, har temperaturen i atmosfæren fulgt karbontettheten: Mye COgir høy gjennomsnittstemperatur, mens lite COgjør det motsatte. 

Den andre store menneskeskapte klimagassen er metan (CH4), som utgjør mellom 10 og 20 prosent av de globale klimagassutslippene. 

Naturlige temperaturendringer?

Det er menneskeskapte klimagasser, og da i hovedsak CO2, som skaper global oppvarming. 

Som mange klimaskeptikere påpeker er endringer i CO2-mengden i atmosfæren helt naturlig. CO2-mengden og den påfølgende temperaturen på jorda har steget og sunket gjennom hundretusenvis av år. 

Det som er annerledes nå enn tidligere, er at vi helt siden vi begynte å forbrenne karbonholdige stoffer som olje, kull og gass har tilført atmosfæren mye mer COenn det som er naturlig.  

Siden den industrielle revolusjon har mengden COi atmosfæren økt fra 275 deler per milliondel (ppm) luft til rett over 400 deler. Dette er etter all sannsynlighet den høyeste konsentrasjon på 15-20 millioner år. En naturlig endring på 100 ppm, som vi har kunnet dokumentere gjennom iskjerneprøver, tar mellom 5 000 og 20 000 år. Endringen vi nå observerer har skjedd i løpet av kun 120 år, et svært kort tidsrom i jordas levetid.  

Regnskogens rolle 

Det er ikke bare forbrenning av fossilt brennstoff som olje, kull og gass som fører til økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Også avskoging har en del av skylden. 

Planter og trær har evnen til å ta opp COog gjøre det om til oksygen. All fjerning av skog eller endring av vegetasjon minsker dermed jordas evne til å fange opp COfra atmosfæren. De siste hundre årene har mennesket både tilført mer COog fjernet deler av vegetasjonen som har fanget opp CO2. Faktisk anslås det at 25 prosent av CO2-økningen i atmosfæren ikke skyldes tilført CO2, men planetens stadig dårligere evne til å absorbere CO2. Derfor er bevaring av regnskog og såkalt CO2-fangst en viktig del av løsningen på klimaendringene.