FNs klimapanel i grafer

Med 30 kapitler som siterer mer enn 12 000 vitenskapelige artikler og rapporter inneholder FNs klimapanels siste rapport mange ord og mye detaljer. Men rapporten har også mange illustrative firgurer. Vi har plukket ut noen av disse.

FNs klimapanel ble nedsatt for å gi beslutningstagere et best mulig vitenskapelig grunnlag for sine avgjørelser. Klimapanelet driver ikke med egen forskning, men oppsumerer status for klimakunnskapen. Les mer om klimapanelet her (ekstern lenke).

31. mars kom klimapanelets nye rapport om konsekvenser av klimaendringene. Rapporten konkluderer med alvorlige konsekvenser dersom vi ikke reduserer våre utslipp av klimagasser dramatisk (les mer om funnene her). Noen av disse funnene er oppsummert i grafene vi har plukket ut.

1. Flom

(Figur 3-6). Mer ekstrem nedbør gir økt fare for flom. Grafen viser anslag for antall millioner mennesker som blir utsatt for 100-årsflommer ved ulike klimascenarier. Grafen har ikke tatt hensyn til befolkningsvekst noe som innebærer at flere vil rammes.

Det er særlig økt flomfare i Sør-Amerika, Afrika sør for Sahara og østlige deler av Asia. I Europa og Nord-Amerika vil flomfaren reduseres.

(Scenario RCP8.5 tilsvarer i overkant av fire graders oppvarming sammenliknet med før-industriell tid. RCP 6.0 tilsvarer i underkant av tre graders oppvarming. RCP4.5 tilsvarer omtrent 2,5 graders oppvarming. RCP2.6 gir i underkant av to graders oppvarming. Uten nye kutt er verden på vei mot et sted mellom de to øverste scenariene).

2. Tap av avlinger

(Figur SPM.7). Stadig flere studier anslår tap av avlinger som følge av klimaendringer. Figuren viser endringer i avlinger i løpet av dette århundret sammenliknet med slutten av 1900-tallet. Nesten ingen av studiene som er gjennomgått ser på en temperaturøkning over 4°C.

Nedgangen i avlinger er tydeligst i fattigere deler av verden, mens land som Norge ventes en økning i avlinger. Globalt anslås avlingene å reduseres med to prosent hvert tiår, samtidig som det frem til 2050 blir 14 prosent større etterspørsel hvert tiår.

3. Korallrev

(Figur 5-3). Korallrev er sårbare for endringer i temperatur og forsuring av havet. Grafen viser andel av verdens korallrev som vil oppleve ingen, moderate eller kraftige hendeler med blekning ved en global oppvarming på 3,5 grader (omtrent forventet temperaturøkning uten nye utslippskutt).

4. Fiskeri

(Figur SPM.6). Figuren viser endringer i fiske i perioden 2051-2060 ved omlag 3,5 graders temperaturøkning. Fiskeressursene vil flytte til nye områder. Det ventes kraftig nedgang i områdene rundt ekvator og da særlig i østlige deler av Asia. Områdene utenfor Norge ventes å få økt fiskepotensiale. Samtidig som fisken flytter på seg endres også fiskens størrelse, noe som enkelte steder oppveier for fangst-potensialet.

5. Hetebølger i Europa

(Figur 23-2). Figuren viser antall hetebølger mellom mai og september i perioden 2071-2100. Kartet til venstre viser en global oppvarming på omlag 2,5 grader, mens kartet til høyre viser en global oppvarming på i overkant av fire grader. Hetebølger er definert som perioder med mer enn fem sammenhengende dager med maksimaltemperaturer som er minst 5°C høyere enn gjennomsnittlige maksimaltemperatur i perioden 1971-2000.

6. Havnivåstining

(Figur 5-4). Figuren viser de 20 byene som forventes å oppleve størst økonomisk tap på grunn av havnivåstigning i 2050 sammenliknet med 2005. Figuren legger til grunn optimistiske anslag på havnivåstigning. AAL står for «average annual losses».

7. Ekstrem hete i Australia

(Figur 25-5). Figuren viser gjennsomsnittlig antall dager med temperaturer over 40°C i 1990, 2050 og 2100 ved en global oppvarming over 4°C. Søylediagrammet viser antall personer som rammes (person-dager utsatt for temperaturer over 40°C). 

8. Økt risiko ved økt global oppvarming

(Boks SPM.1 Figur 1). Risikoen er langt større i høyutslipps-scenarier enn ved lave utslipp. Temerpaturendringene i grafen er sammenliknet med perioden 1986-2005. Legg til 0,6°C for å sammenlikne med førindustriell tid.