FNs klimapanel: Krevende, men mulig

Det er krevende, men mulig. Det er konklusjonen til FNs klimapanels rapport om hvordan utslippene av klimagasser kan og bør reduseres.

Verden er på vei mot en global oppvarming på mellom 3°C og 4,5°C sammenliknet med før-industriell tid uten nye tiltak. Det viser FNs klimapanels siste rapport som ble lansert i Berlin 13. april 2014. Dette vil gi store konsekvenser for mennesker og natur over hele verden og er langt høyere enn målet verdenssamfunnet har satt seg om ikke å overstige en global oppvarming på mer enn 2°C.

En av rapportens viktigste funn er beregningen av et karbonbudsjett. Skal vi holde den gjennomsnittlige globale oppvarmingen under 2°C fra før-industriell tid har vi kun mulighet til å slippe ut ytterligere 1000 milliarder tonn CO2. Med et årlig utslipp på 49 milliarder tonn CO2 gir dette oss 20 år før budsjettet er brukt opp.

Et slikt karbonbudsjett setter klare grenser for oljeindustrien. Minimum ¾ av alle kjente og utvinnbare olje, kull og gassreserver må bli i bakken for ikke å overstige karbonbudsjettet. Et av anslagene til klimapanelet sier at kun åtte prosent av de kjente og utvinnbare reservene kan benyttes.

Klimapanelet konkluderer samtidig med at det er fullt mulig å redusere utslippene av klimagasser nok til å unngå de farligste konsekvensene av klimaendringer. Men dette krever en «fundamental endring av energisystemet vårt». All bruk av olje, kull og gass må erstattes med økt energieffektivisering og fornybare energikilder. Det har vært en betydelig utvikling innen energieffektivisering og fornybare energikilder de siste årene, men klimapanelet fremhever samtidig at disse løsningene fremdeles trenger støtte for å kunne utkonkurrere de fossile energikildene.

Rapporten sier også tydelig at klimaproblemet ikke kan unngå å svare på spørsmål om rettferdighet. Dette innebærer spørsmål om hva som er en rettferdig fordeling av utslippsreduksjoner og hvem som skal bære kostnaden ved både å kutte i utslipp og tilpasse seg klimaendringene. FNs klimapanel viser til at det er den rike del av verden som må bære hovedansvaret for å sikre de nødvendige utslippskuttene og anslår en økonomisk overføring fra rike til fattigere land på flere hundre milliarder amerikanske dollar i året. Denne overføringen vil blant annet kunne sikre at de om lag tre milliarder menneskene i verden som mangler tilgang til elektrisitet og/eller er avhengig av ved eller trekull til matlaging kan få tilgang til ren, stabil og billig energi. Kostnaden ved å sikre dette er alene anslått til å koste mellom 72 og 95 milliarder amerikanske dollar hvert år frem til 2030.

Klimapanelet har også en gjennomgang av mulige virkemidler for å sikre nødvendige utslippskutt. Det trengs et betydelig skifte fra investeringer i fossil energi til investeringer i lavutslippsløsninger. Investeringer i fossil energi må reduseres med om lag 20 prosent i året, mens investeringene i fornybare energikilder må doble seg hvert år fra 2010 til 2030. I tillegg må investeringene i energieffektivisering øke med flere hundre milliarder USD i året.

Videre kritiserer klimapanelet bruken av klimakvoter som virkemiddel. De viser til at den kortsiktige effekten av kvotehandel har vært begrenset fordi kvotetaket er satt for høyt og forklarer dette med at ser ut til å ha vært et kompromiss mellom den politiske gjennomføringsevnen og miljøeffekten i utformingen av kvotesystemene.