Du er her:

  • Tema
  • Klima
  • FNs klimapanels nye rapport om is og hav: hva kan vi forvente?

Norges store rolle i klimakrisen i hav- og isområder

FNs klimapanels nye rapport om is og hav: hva kan vi forvente?

En ny rapport fra FNs klimapanel om hav og is lanseres onsdag 25. september 2019 og vil sannsynligvis tegne et dystert bilde av konsekvensene dersom vi ikke kutter utslipp. Men det er også store muligheter hvis verden handler raskt. Norge kan spille en viktig rolle, men bare hvis regjeringen endrer kurs - fra olje og gass til fornybar energi og bærekraft.

  1. Hva har hav og is med klimaet å gjøre?
  2. Hva vet vi allerede om klimakrisen, hav og is?
  3. Hva er Norges rolle?

Hva har hav og is med klimaet å gjøre?


Verdens is og permafrost trues av global oppvarming. Arktis varmes opp raskere enn de fleste andre områdene er isen er allerede svært redusert de siste tiåra, mens is i Antarktisk nylig har vært i nærheten av historiske lavnivåer.

Hav absorberer ca. 25 prosent av karbonutslippet i verden hvert år. Det minsker oppvarming i atmosfæren. Hav har tatt opp mer enn 90 prosent av den ekstra opphetingen siden 1990. Men dette gjør også at hav har blitt surere og varmere, og mindre salt.

Samtidig er havområder ekstremt viktige for tiltakene som må til for å unngå katastrofale klimaendringer. Fiskenæringen kan bli en bærekraftig nærings- og inntektskilde til mange land og mennesker. Fornybar energi til havs og forplanting av f. eks. mangrover kan også spille en stor rolle i det grønne skiftet. Folk som bor langs kysten og i Nord-områdene, inkludert urfolksgrupper, må involveres i en rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn.

Hva vet vi allerede om klimakrisen, hav og is?


Tidligere rapporter viser at hav og is trues av global oppvarming - noe som setter sårbare mennesker og økosystemer i fare. FNs klimapanels siste hovedrapport viser at for hver grads oppvarming vil 7 prosent av verdens befolkning få dårligere tilgang til rent vann. Innen 2100 vil flere hundre millioner måtte flytte på grunn av flom. Dette gjelder i særlig grad øst-, sørøst- og sør-Asia.

FNs klimapanels spesialrapport viser at forskjellen mellom 1,5 graders global oppvarminger og 2 eller flere grader har stor betydning for hav og is. Det betyr at vi kan gjøre en stor forskjell for hav- og isområder hvis vi kutter utslipp nok til å innfri Parisavtalens mål.

Hvis vi holder oppvarmingen under 1,5 grader vil havstigning sannsynligvis holdes under 1 meter, og bli 10 cm lavere i 2100 enn ved 2 grader. I 2100 vil dette bety at opptil 10 millioner færre mennesker blir utsatt for oversvømmelse, inkluder mange små øystater1.

Det er høy sikkerhet for at havene vil fortsette å stige utover 2100, og middels sikkerhet at vippepunkter knyttet til havis i Antarktika og Arktis vil passeres over 1,5 grader oppvarming2. Hvis vi holder oppvarmingen under 1,5 grader har vi derfor større sjanse for å unngå havstigning av flere meter i løpet av de kommende århundre. Generelt vil to tredjedeler av havvippepunktene som ble utpekt i Klimapanelets 2014 hovedrapport brytes ved 2 graders oppvarming, mens bare en tredjedel er utsatt ved 1,5 grader.

Ved 2 graders oppvarming sier FNs klimapanel med høy sikkerhet at vi får et sommerisfritt Arktis en gang hvert tiår, mens tallet bare blir hvert hundrede år med 1,5 grader3.

Havstigning, press på ferskvannsressurser fra saltvann og skader fra oversvømmelse vil med høy sikkerhet ha store effekter på små øystater og kystområder, men naturlig sedimentering vil (med middels sikkert) delvis kompensere for havstigningen hvis vi holder oppvarmingen til 1,5 grader, ettersom 1,5 graders oppvarming medfører saktere havstigning4.

Med høy sikkerhet sier FNs klimapanel at forflytting av arter til høyere breddegrader, skader på havøkosystemer, og endringer i havkjemi (som deoksygenering) kommer til å bli betydelig lavere ved 1,5 graders oppvarming5.

Ifølge Klimapanel vil 70 til 90 prosent av korallrev med veldig høy sikkerhet forsvinne ved 1,5 graders oppvarming, og med høy sikkerhet over 99 prosent ved 2 graders oppvarming6. Fungerende korallrevøkosystemer er avgjørende i matforsyning til mange sårbare regioner og bidra også til beskyttelse mot flom.

Klimapanelet sier med høy sikkerhet at hetebølger i nesten alle hav øker mye mer ved 2 graders oppvarming7.

I middelhavsregionen vil tilgangen til ferskvann reduseres 17 prosent ved 2 graders oppvarming i følge øvrig forskning, noe som minskes til 9 prosent reduksjon ved 1,5 graders oppvarming. Hyppigheten av tørke vil reduseres ved 1,5 graders oppvarming sammenlignet med 2 graders oppvarming i blant annet Sør-Afrika, Sentral-Amerika og middelhavsregionen. Hvis oppvarmingen begrenses til 1,5 grader vil vi unngå at to tredeler av isen i Asias breer smelter, mens kun 50 prosent kan reddes ved 2 graders oppvarming.

Det er med middels til høy sikkerhet anslått av FNs klimapanel at økt oppvarming av hav og havforsuring ved over 1,5 grader oppvarming vil ha store effekter på matsikkerhet, og innebære store tap for kystsamfunn og fiskenæringer globalt, spesielt i tropiske regioner8. For eksempel tilsier en forskningsartikkel at fiskefangst i det indopasifiske området (tropiske deler av Det indiske hav, vestlige og sentrale deler av Stillehavet og innhavene i Sørøst-Asia) vil reduseres dobbelt så mye ved 2 grader som ved 1,5 graders oppvarming.

Hva er Norges rolle?


Klimaendringer har ført til store endringer og press på økosystemer i norske havområder, ikke minst i Barentshavet. Polartorsken har blitt tvunget stadig lenger nord. Loddebestanden har brutt sammen flere ganger, en viktig matkilde for blant annet sjøfugl og sjøpattedyr. Svært mange sjøfugl er nå sterkt utrydningstruet, deriblant lundefugl og polarlomvi som strever med å finne mat i hekkesesongen.

Uten raske utslippskutt vil havet langs norskekysten kunne stige med mellom 40 og 85 cm. Den høyeste vannnivåstigning får en på Sør- og Vestlandet, mens Midt-Norge vil oppleve mindre havnivåstigning. Dette vil blant annet føre til at Bryggen i Bergen vil kunne befinne seg uder vann i år 2100.

Statsminister Erna Solberg har vært med i Høynivåpanelet for en bærekraftig havnæring. En studie fra panelet viser at havbasert klimatiltak kan redusere utslipp med opptil 21 prosent av det som trengs innen 2050. Solberg sa på klimatoppmøtet i New York mandag 23. september at panelet anbefaler investering i naturbaserte klimaløsninger, oppskalering av offshore fornybar, rask avkarbonisering i havindustrien, bærekraftige matkilder fra havet, karbonfangst og lagring under havbunnen, og mer havobservasjon og forskning.

Likevel gjør regjeringen flere ting i Norge som ikke stemmer med vår utenrikspolitikk om hav, is og klima.

Regjeringen deler ut rekordmange lisenser til oljeindustrien lengst nord i Barentshavet, i de mest sårbare, arktiske havområdene. Dette vil binde Norge til store klimagassutslipp etter 2050, når verden skal oppnå "netto nullutslipp". Norges høye nasjonale utslipp (som økte i 2018 og har økt 3 prosent siden 1990) og enda høyere eksporterte utslipp gjennom petroleumeksport forverrer klimakrisen og er den største trusselen til hav- og isområder, globalt og i Norge.

Men det er også store utfordringer med mørketid, ising på utstyr og høye bølger som gjør oljevirksomhet svært risikabelt i disse områdene. Miljøfaglige etater fraråder oljeboring i disse områdene, men dette har blitt ignorert i denne regjeringsperioden. Oljevernberedskapen er for dårlig i disse områdene. I mars i år publiserte Riksrevisjonen en rapport om myndighetenes petroleumsvirksomhet i Barentshavet som avdekket en rekke kritikkverdige forhold.

Norge er langt unna sine forpliktelser både gjennom OSPAR-konvensjonen og den internasjonale konvensjonen for biologisk mangold om å sikre at 10 prosent av norske havområder er etablert som marine verneområder innen 2020.

Denne høsten skal regjeringen jobbe med en ny forvaltningsplan for Barentshavet. Her har regjeringen en sjanse til å føre en kunnskapsbasert og helhetlig forvaltning hvor klima og naturhensyn ligge til grunn for fremtidige beslutninger. Bare på den måten kan vi hindre at FNs dystre fremtidsscenarioer blir virkelighet. Hvis ikke kan regjeringen se frem til flere klimasøksmål hvor folket bruker Grunnlovens miljørettighet til å beskytte Norges og verdens is- og havområder.

Referanser


Alle referanser her er til kapitler i rapporten til FNs klimapanel om 1,5 graders oppvarming (2018).

1. 3.4.5.1.

2. 3.3.9, 3.6.3.

3. 3.3.8.

4. 3.4.4.12, 3.4.5.4, 3.4.5.7.

5. 3.4.4.

6. 3.4.4.

7. 3.3.1.

8. 3.4.4, 3.4.5, 3.4.6, Box 3.1, Box 3.4, Box 3.5, Cross-Chapter Box 6 i Kapittel 3.