Applaus for norske milliarder til regnskog

Norge fikk i går applaus fra delegatene på klimaforhandlingene i Ghana for beslutningen om å bidra med tre milliarder kroner årlig til bevaring av regnskog. Men forhandlingene avslørte store uenigheter om hvordan redusert avskoging skal inkluderes i en framtidig klimaavtale, og ikke minst hvordan skogbevaringen skal finansieres.

I går, fredag 22. august, begynte for alvor diskusjonen om hvordan reduserte utslipp fra avskoging i utviklingsland kan inkluderes i det internasjonale klimaregelverket når Kyoto-avtalens første periode slutter i 2012. Tidligere har forhandlerne konsentrert seg om mer tekniske sider av saken, men under klimaforhandlingene i Accra, Ghana, presenterte en rekke land sine syn på hvordan en såkalt REDD-mekanisme ("Reduced Emissions from Deforestation and Degradation in Developing countries") bør utformes.

Norge brukte anledningen til å presentere sine prioriteringer i initiativet for regnskog-bevaring som ble annonsert av statsminister Jens Stoltenberg på Bali i desember 2007. Etter presentasjonen foreslo Papua Ny Guineas talsperson en applaus for det norske initiativet, noe som ble fulgt opp av de flere hundre forhandlerne og observatørene i salen.

Uenighet om finansiering
Et av de store spørsmålene som ble diskutert fredag var på hvilken måte rike land skal finansiere reduksjoner i utviklingslandenes utslipp fra avskoging. Den såkalte Koalisjonen av regnskogsnasjoner, som representerer rundt 20 utviklingsland med store skogområder, ønsker å kunne selge klimakvoter for utslippene de reduserer. De argumenterer for at dette er den eneste måten å gjøre store og stabile pengesummer tilgjengelig for regnskogbevaring. 

Andre utviklingsland, blant andre Brasil, Venezuela og øystaten Tuvalu, trekker fram at salg av skog-kvoter vil gjøre det mulig for de rike landene å slippe unna egne utslippsreduksjoner gjennom å finansiere langt billigere skogtiltak. FNs klimapanel slår fast at for å kunne nå målet om maks 2?C temperaturstigning, må de rike landene totalt sett redusere sine utslipp med 25-40 prosent fra 1990-nivå innen 2020. I tillegg til dette må utslippsutviklingen i utviklingslandene ligge klart lavere enn dagens utslippsprognoser viser, for eksempel ved hjelp av reduserte utslipp fra avskoging (REDD). Hvis man ikke sørger for at utslippsreduksjoner fra REDD kommer i tillegg til en 25-40 prosent reduksjon i de rike landenes utslipp, vil det altså bli vanskeligere å nå 2?C-målet.

Det finnes imidlertid flere andre muligheter for finansiering av såkalte REDD-tiltak. Tuvalu foreslo i går å hente pengene fra en ny avgift på internasjonal luft- og sjøfart. EU tok til orde for et markeds-tilknyttet system, der man for eksempel henter inntekter fra auksjonering av utslippsforpliktelser. Brasil har tidligere foreslått å opprette et fond for frivillige bidrag fra rike land. USA, Japan og flere andre rike land brukte imidlertid gårsdagens forhandlinger til å markere støtte til et rent markedssystem. Norge åpnet også for dette i sin presentasjon, der det het at både markedsmekanismer og andre mekanismer burde brukes.

Karbonskog og annen skog
I klimaforhandlingene diskuteres bevaring av skog først og fremst som et verktøy for å binde karbon. Men verdens skoger er også både verdifulle økosystem og livsgrunnlag for millioner av mennesker, blant annet mange urfolksgrupper. Det finnes ingen skog som bare er "karbonskog". Derfor er det viktig å bygge ethvert tiltak for bevaring av skog både på en målsetting om å hindre klimagassutslipp, og på en målsetting om å bevare naturmangfoldet og sikre rettighetene til urfolk og lokalsamfunn som er knyttet til skogen.

Norges Naturvernforbund og Regnskogfondet har i et felles brev til norske myndigheter bedt om at Norge må sikre hensynet til biologisk mangfold og skogfolks rettigheter i en eventuell avtale om redusert avskoging. Begge organisasjonene fulgte Norges presentasjon under forhandlingsmøtet i Accra, og de var godt fornøyd med at disse temaene ble tatt opp som en del av presentasjonen. Neste skritt vil være å legge fram konkrete forslag til hvordan disse hensynene kan ivaretas.