Trøbbel for rike lands utslippskutt?


Konferansesenteret i Accra, Ghana. Foto: Bård Lahn
Ifølge tidsplanen for klimaforhandlingene skal møtet i Accra bestemme hvilke metoder rike land skal kunne bruke for å nå sine utslippsforpliktelser i perioden etter 2012. Mulighetene virker imidlertid små for at man skal bli enige på dette punktet i løpet av den kommende uka. Det kan i verste fall forsinke og vanskeliggjøre den videre prosessen fram mot København-toppmøtet.

Da tidsplanen for klimaforhandlingene ble utformet, var tanken at man skulle vite hvor stor fleksibilitet rike land skal ha i form av for eksempel kvotehandel og CO2-opptak i skog, før man begynner å vurdere hvor store utslippsreduksjoner de skal ta på seg. Derfor er "Means to reach emission reduction targets", eller bare "means" som forhandlingene om fleksible metoder for utslippskutt gjerne kalles, et viktig punkt på dagsordenen under møtet i Accra. Forhandlingene føres i arbeidsgruppa AWG-KP. 

Nå ser det imidlertid ut til å være vanskelig å bli enige om disse fleksible metodene i løpet av Accra-møtet, noe som kan føre til problemer for de videre forhandlingene. På møtet i Polen i desember skal man nemlig etter planen begynne å diskutere hvilken størrelsesorden ("range") de rike landenes totale utslippsreduksjoner skal ha i Kyoto-avtalens neste forpliktelsesperiode, altså etter 2012. Men det kan bli vanskelig hvis man i Accra ikke kommer til enighet om metoder for utslippskutt. 

Usikkerhet om framtidige forpliktelser
Hvis man for eksempel ikke vet hvor store mengder utslippskvoter som vil være tilgjengelig på markedet etter 2012, eller hvor mye rike land kan trekke fra sine utslippsregnskap på grunn av CO2-opptak i skog, blir det svært vanskelig å ta stilling til hvor store utslippsreduksjoner man skal kreve av de rike landene. Det er naturlig nok stor forskjell på å forplikte seg til en 30 prosent reduksjon med mulighet for å kjøpe store mengder kvoter, og å kutte 30 prosent innenlands. 

Samtidig vil det kunne bety forsinkelser for forhandlingsprosessen hvis man ikke kommer i gang med å diskutere de rike landenes totale utslippskutt i Polen. Derfor prøver forhandlingslederne i Accra å komme så nær enighet om kvotehandel, regler for skog- og arealbruk og andre "means" som overhodet mulig, slik at man vet såpass om det mulige resultatet på dette området at man kan starte forhandlinger om "ranges", altså størrelsesordenen for rike lands utslippskutt, i desember uansett. 

Oppfordret til handling
Sjefen for FNs klimasekretariat, Yvo De Boer, brukte sin tale under åpningen av Accra-møtet på torsdag til å understreke nettopp denne sammenhengen mellom "means" og "ranges". Han oppfordret forhandlerne til å arbeide hardt for å komme til enighet om de fleksible metodene for utslippskutt, og mente at en eventuell enighet på dette området ville bli et "landemerke" på veien mot København.

I korridorene her i Accra er det likevel få som tror på en fullstendig enighet om kvotehandelsmekanismer og regler for skog- og arealbruk i løpet av den kommende uka. Det betyr at man vil gå til forhandlingsbordet i Poznan med stor usikkerhet omkring hvor store smutthull rike land vil ha for å kunne slippe unna sine framtidige utslippsforpliktelser.