Harde krav og lite handling fra USA

Det blir stadig mindre sannsynlig at USA rekker å vedta en ny klimalov før København-toppmøtet. Dermed kan det bli vanskelig for landet å ta på seg bindende forpliktelser i desember. Samtidig stiller USAs forhandlere stadig tøffere krav til utviklingslandene under forhandlingene i Bangkok. Det gjør forhandlingene vanskelige.

Flere sentrale amerikansle politikere sier nå at en ny klimalov neppe blir vedtatt i år. Det betyr at USA vil reise til København uten et fastsatt mål for utslippsreduksjoner, noe som kan gjøre det vanskelig for president Barack Obama å forplikte landet til tallfestede utslippsreduksjoner. Dette hindrer likevel ikke USA å stille klare krav til andre land i klimaforhandlingene. Den første uka med forhandlinger i Bangkok har tydelig vist at det nå er slutt på sjarmoffensiven overfor utviklingslandene som startet etter presidentskiftet i januar.

USAs nye klimalov

En ny lov må behandles både i Representantenes hus og i Senatet før den kan tre i kraft.

Representantenes hus har allerede vedtatt den såkalte Waxman-Markey- eller ACES-loven (se analyse).

Det er nå lagt fram et tilsvarende forslag i Senatet, Boxer-Kerry-loven (se analyse, i Word-format).

Ved åpningen av forhandlingene nektet USA å sette i gang diskusjoner om flere enkelttemaer i forhandlingene før de hadde fått aksept for at det også måtte settes av tid til egne diskusjoner om felles forpliktelser til utslippsreduksjoner både for industri- og utviklingsland. Det har nå vært avholdt flere møter for å diskutere nettopp slike felles forpliktelser, til tross for at utviklingslandene har protestert mot at den grunnleggende forskjellen mellom rike og fattige land dermed vannes ut. Det kan føre til at en ny avtale blir langt mindre forpliktende for industrilandene enn Kyoto-avtalen var.

Samtidig som USA presser på for å diskutere hvilke forpliktelser utviklingslandene skal påta seg, har de så langt blokkert et forslag om å få tall på bordet som viser hvor mye de enkelte rike landene planlegger å redusere sine utslipp fram til 2020. EU foreslo å be FNs klimasekretariat om å legge fram en analyse av dette. USA ønsker imidlertid ikke en slik diskusjon, ettersom de ikke har konkrete tall å legge fram så lenge deres nye klimalovgivning fortsatt er under behandling.

Inntrykket mange sitter igjen med etter en uke med forhandlinger i Bangkok er at USA ønsker å diskutere hva alle andre enn de selv skal påta seg i en ny klimaavtale. Det kan bli et stort problem for de videre forhandlingene fram mot København.

Artikkelen ble sist oppdatert: 06.10.2009