Fra åpningen av forhandlingsmøtet i Bangkok mandag. Foto: ENB/IISD

Fra åpningen av forhandlingsmøtet i Bangkok mandag. Foto: ENB/IISD. Foto: ENB/IISD

Vil EU drepe Kyoto-avtalen?

For første gang sier EU klart ifra om at de ønsker en enkelt ny klimaavtale fra København-toppmøtet. Det kan bety at Kyoto-protokollen blir historie etter 2012. EUs uttalelser var blant de største overraskelsene de første dagene av klimaforhandlingene i Bangkok. Miljøorganisasjoner og utviklingsland er bekymret.

Det er fortsatt ikke klart hva slags juridisk form en ny internasjonal klimaavtale vil få. Den kan bygge videre på den eksisterende Kyoto-protokollen, den kan ta form av en helt ny protokoll eller annen slags avtale, eller den kan være en kombinasjon av de to der man beholder Kyoto men etablerer en ny København-avtale i tillegg.

EU har alltid vært en av de varmeste forsvarerne av Kyoto-protokollen. Derfor vakte det stor oppsikt når EU under åpningen av forhandlingsmøtet i Bangkok mandag fortalte at de så for seg at København-møtet skal resultere i ett enkelt juridisk instrument, altså en ny avtale til erstatning for Kyoto.

Tidligere i forhandlingene har enkelte rike land, som USA og Australia, tatt til orde for å erstatte dagens Kyoto-protokoll med en helt ny avtale, som skal gi alle land forpliktelser av ulik grad. Utviklingslandene argumentert for å beholde Kyoto-protokollen, og supplere den med en ny protokoll eller en annen form for avtale i tillegg. EU og Norge har vært i en slags mellomposisjon: De har ønsket å beholde de viktigste delene av Kyoto-avtalen, enten gjennom å beholde Kyoto som et tillegg til en ny avtale, eller ved å inkludere mesteparten av Kyoto-protokollen direkte i en ny København-avtale.

Flere år med kontroll etter 2012

Uansett om en ny avtale overtar etter 2012, vil Kyoto-avtalen fortsette å være aktiv fram til 2015. Etter at de rike landenes første forpliktelsesperiode slutter i 2012, vil det nemlig ta tre år før man er ferdig med å gjennomgå utslippsregnskapene og kontrollere at alle land faktisk oppfylte forpliktelsene sine. Men dersom man etter 2012 skal gå over til en helt ny type avtale, vil det likevel være lite man kan gjøre for å straffe dem som eventuelt viser seg å ikke ha oppfylt målene i Kyoto-avtalen.

Les mer: Kontroll- og straffe-mekanismer i Kyoto-protokollen

 

At EU nå for første gang sier klart at de ønsker én enkelt avtale ut av København har gjort mange miljøorganisasjoner bekymret. Bakgrunnen for at USA og Australia har foreslått å erstatte Kyoto-avtalen med en helt ny avtale, kan være at disse landene ønsker en avtale som er mindre bindende og har svakere muligheter for å straffe land som ikke følger opp forpliktelsene sine. Å "drepe" Kyoto før man er helt sikker på et en ny avtale vil være minst like bindende for rike land kan derfor være en farlig strategi.

Etter sterke reaksjoner fra mange utviklingsland var EU raskt ute å presisere at de fortsatt ønsker at de viktigste elementene i Kyoto-protokollen skal få en sentral plass i en ny avtale. Men hvordan man skal sikre at ikke den eksisterende protokollen blir fullstendig uthulet i løpet av en slik prosess, er et åpent spørsmål. Naturvernforbundet håper at Norge fortsatt vil si klart ifra at Kyoto-protokollen må beholdes, iallfall inntil man kan vise at en ny avtale vil bli minst like bindende.

Artikkelen ble sist oppdatert: 29.09.2009