Barcelona-forhandlinger siste runde før København

Fem møtedager i Barcelona er alt som gjenstår av de offisielle forhandlingene før København-toppmøtet COP 15 i desember. Dette møtet vil, sammen med flere møter på høyt politisk nivå i løpet av den samme uka, bli avgjørende for den nye klimaavtalen. Flere land arbeider imidlertid aktivt for å senke forventningene til København-møtet.

Avstanden er fortsatt svært stor mellom hva rike land er villige til å påta seg i form av utslippsforpliktelser og finansieringsløfter, og hva klimaet trenger. I tillegg førte forrige forhandlingsrunde i Bangkok til harde fronter og opphetet debatt omkring hva slags juridisk form en ny avtale skal få, og hvor bindende den skal være. Disse spørsmålene må komme nærmere en løsning i løpet av det ukelange forhandlingsmøtet i Barcelona, dersom det fortsatt skal være mulig å få på plass en avtale på COP 15 i København.

Politisk toppnivå møtes i Barcelona, Brussel og Washington Før det offisielle forhandlingsmøtet begynner mandag 2. november, har Danmark invitert miljøvernministere fra utvalgte viktige land i forhandlingene til et eget ministermøte i Barcelona fra fredag til søndag. Møtet er en del av den såkalte Grønlands-dialogen, som er Danmarks forsøk på å bidra til framgang i forhandlingene fram mot København-toppmøtet. Miljøvernminister Erik Solheim og forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm representerer Norge på møtet.

Møter på høyt politisk nivå er helt nødvendige for å få framgang i de fastlåste forhandlingene. Det er imidlertid ingen forventninger om store gjennombrudd på Danmarks ministermøte, ettersom de viktigste industrilandene ikke har mye nytt å legge på bordet. EUs ledere ble i Brussel fredag 30. oktober enige om en felles posisjon når det gjelder finansiering av klimatiltak i utviklingsland, men posisjonen sier ingenting om hvor mye penger EU selv er villige til å legge på bordet. USA har heller ikke kommet lenger i behandlingen av sin nye klimalov.

Da knytter det seg kanskje større spenning til toppmøtet mellom EU og USA som finner sted i Washington, D.C. tirsdag 3. november, samtidig med Barcelona-møtet. Det er ventet at klima blir et viktig tema på møtet mellom USAs president Barack Obama og Sveriges statsminister Frederik Reinfeldt, som har EU-formannskapet dette halvåret. Toppmøtet vil sannsynligvis resultere i en felles erklæring om hva USA og EU ser som viktig i en København-avtale, men enda viktigere blir de private diskusjonene mellom to av de viktigste aktørene i forhandlingene.

Hva skjer på forhandlingsmøtet i Barcelona?
Fram mot København-toppmøtet kommer samtaler på høyeste politiske nivå til å bli en stadig viktigere del av prosessen. Men fortsatt vil de offisielle forhandlingene om teksten i en ny klimaavtale være avgjørende for sluttresultatet i København. Derfor er de siste fem dagene med forberedende forhandlinger i Barcelona svært viktige. Siden sommeren har en rundt 200 sider lang forhandlingstekst ligget på bordet. Teksten er satt sammen av alle forslag landene har lagt på bordet til nå. På det forrige forhandlingsmøtet i Bangkok ble det opprettet grupper som diskuterte og bearbeidet hver sine kapitler, og som lyktes i å redusere sideantallet noe. Dette arbeidet vil fortsette i Barcelona. Dersom avtaleteksten skal kunne vedtas i København vil teksten måtte reduseres til en brøkdel av dagens omfang.

De to mest avgjørende spørsmålene når avtaleteksten diskuteres er hvor store utslippsreduksjoner rike land skal binde seg til å gjennomføre, og hvordan nødvendige klimatiltak i utviklingslandene skal finansieres. På begge disse områdene er det stor avstand mellom hva de fattigste og mest klimautsatte landene krever, og hva de rike landene så langt har lagt på bordet. Etter at de fleste rike land nå har satt seg utslippsmål for 2020, viser beregninger fra FNs klimasekretariat at de totale reduksjonene i disse landene kan bli på mellom 16 og 23 prosent fra 1990-nivå. FNs klimapanel sier at reduksjoner på opp mot 40 prosent er nødvendig for å stoppe temperaturstigningen under 2°C.

På toppen av de svake ambisjonene for utslippsreduksjoner, har de rike landene vært lite villige til å diskutere hvor mye penger de vil legge på bordet for å finansiere utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringene i utviklingsland. EU-ledernes vedtak om klimafinansiering innebærer at opp til 40 prosent av disse kostnadene må betales av utviklingslandene selv. Dette kan føre til at fattige land blir enda mindre villige til å diskutere hvilke klimatiltak de kan påta seg i en ny avtale. I tillegg til dette sier altså EU fortsatt lite om hva slags finansiering de selv er villige til å forplikte seg til.

Hva kan vi forvente av København-møtet?
I tillegg til de to viktigste og vanskeligste spørsmålene når det gjelder innholdet i en ny avtale, vil også diskusjonen om formen på den nye avtalen dominere forhandlingene i Barcelona. Klimatoppmøtet på Bali bestemte at man i København skal komme fram til et "agreed outcome" - et omforent resultat - uten at det er klart hva det innebærer. Enkelte land ser for seg en ny protokoll til erstatning for Kyoto-protokollen, mens andre vil beholde Kyoto og legge til nye elementer ved siden av den eksisterende protokollen. Dette førte til høy temperatur på det forrige forhandlingsmøtet i Bangkok, og vil fortsette å være viktig fram mot COP 15.

Diskusjonen om juridisk form på en ny avtale henger sammen med hvor store ambisjoner man har for resultatet av København-toppmøtet. I forkant av Barcelona har både USA, EU og Norges sjefsforhandler forsøkt å nedjustere forventningene til København-toppmøtet. Fra flere hold sies det at en avtale i København ikke vil være en ferdig utviklet, juridisk bindende avtale, men at man ser for seg en politisk erklæring som setter i gang en videre prosess for å utvikle den konkrete avtalen. Danmarks klimaminister, som har ansvaret for å lede COP 15 i København, advarer imidlertid mot at en slik nedjustering av forventningene vil redusere presset som trengs for å få til en avtale, og dermed risikerer å bli en selvoppfyllende profeti.

Det er altså uklart hva som vil skje med den lange forhandlingsteksten som man arbeider med. Dersom resultatet i København bare blir en overordnet politisk erklæring og en enighet om å arbeide videre fram mot et nytt toppmøte for eksempel om seks måneder eller et år, er det sannsynlig at et helt nytt forslag til avtaletekst vil bli lagt fram i tolvte time. Både miljøorganisasjoner og forhandlere har allerede begynt å diskutere hvilke avgjørelser som må tas i København, og hva som kan utsettes.

Artikkelen ble sist oppdatert: 31.10.2009