Forhandlinger i plenumssalen på Hotel Maritim, Bonn.

Forhandlinger i plenumssalen på Hotel Maritim, Bonn. Foto: ENB/IISD

Fra København til Cancún

Det eneste alle var enige om på COP 15 i København, var å fortsette forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale - i hvert fall fram til neste toppmøte i Cancún, Mexico. Fra 9. til 11. april møtes forhandlerne for første gang etter København - denne gangen i Bonn, Tyskland. Da begynner krangelen om hva man skal krangle om i 2010.

I siste øyeblikk vedtok toppmøtet COP 15 i København å forlenge mandatet for forhandlingene om en ny klimaavtale med ett år, fram til COP 16 i Cancún. De to arbeidsgruppene som har drevet forhandlingene siden 2007 vil dermed få minst ett år til på å gjøre ferdig jobben. Den ene gruppa, "AWG-KP", diskuterer nye utslippsmål for landene som allerede har forpliktelser i Kyoto-protokollen. Den andre, "AWG-LCA", diskuterer klimatiltak for alle land. Det er disse to gruppene som møtes for første gang siden København i Bonn, Tyskland, fra 9. til 11. april.

Klimaforhandlingene i 2010

Last ned denne artikkelen i PDF-format
Les mer: Hva skjedde i København?
Analyse av Copenhagen Accord (PDF)

Uenighet om veien videre
De siste opphetede døgnene i København, og samt forsøk på plassering av skyld i tiden etter toppmøtet, har ført til svært dårlig stemning blant mange av verdens klimadiplomater. Det kanskje mest spennende med forhandlingsmøtet i Bonn blir derfor å se om alle land er klare for å legge dramatikken i København bak seg og se framover mot Cancún, eller om sinne og mistillit fortsatt vil prege forhandlingene. Men selv om stemningen skulle være god når forhandlerne møtes på Hotel Maritim utenfor den tidligere tyske hovedstaden, er det fortsatt en lang rekke uenigheter som må avklares før forhandlingene kan komme i gang igjen.

Det viktigste spørsmålet er hvilken tekst forhandlingene skal ta utgangspunkt i - den offisielle forhandlingsteksten som de to arbeidsgruppene har arbeidet med de siste to årene, eller den to sider lange "Copenhagen Accord", erklæringen som ble skrevet av noen få statsledere i løpet av de to siste døgnene i København. og enkelte andre rike land ønsker at forhandlingene skal bygge på Copenhagen Accord, mens utviklingslandene mener forhandlingsteksten fra de to arbeidsgruppene er eneste akseptable utgangspunkt. I en mellomposisjon ligger blant andre og , som mener teksten fra arbeidsgruppene formelt sett må være utgangspunktet, men at innholdet i Copenhagen Accord bør tas inn i disse tekstene og være en del av diskusjonen.

Hvilken tekst som legges til grunn for forhandlingene kan få stor betydning. USA ønsker å basere forhandlingene på Copenhagen Accord fordi den baserer seg på et såkalt "pledge-and-review"-system der de enkelte landene selv bestemmer sine klimamål og etterpå legger dem inn i den internasjonale avtalen, i motsetning til slik Kyoto-protokollen fungerer der målene forhandles fram på internasjonalt nivå. I tillegg går Copenhagen Accord lengre enn tidligere avtaler i å kreve forpliktelser også fra fattigere land. Utviklingslandene ønsker på sin side å basere forhandlingene på tekstene fra de to arbeidsgruppene, ettersom de i større grad legger opp til en videreføring av Kyoto-avtalen med framforhandling av internasjonalt bindende utslippsmål for rike land.

I bunnen av uenigheten ligger svært ulike syn på hva slags avtale man skal komme fram til. Utviklingslandene ønsker å videreføre Kyoto-protokollen, og er derfor opptatt av å forhandle i to parallelle spor, det vil si to arbeidsgrupper med hver sin forhandlingstekst. Rike land ønsker derimot å lage én ny avtale som erstatter Kyoto-protokollen. Da er det lettere å ta utgangspunkt i Copenhagen Accord. Spørsmålet om avtaleform var en viktig grunn til problemene i København. Om spørsmålet ikke løses før Cancún, er det liten grunn til å tro at COP 16 blir en større suksess.

Plan for de videre forhandlingene
Det mest konkrete vedtaket som må gjøres på møtet i Bonn i april er en arbeidsplan for de videre forhandlingene fram mot Cancún. Foreløpig er bare ett offisielt forhandlingsmøte planlagt mellom møtet i Bonn i april og COP 16 i desember. Det er det årlige "SB-møtet" som avholdes i Bonn fra 31. mai til 11. juni. Her vil de to arbeidsgruppene møtes for å fortsette forhandlingene, i tillegg til at Klimakonvensjonens to faste undergrupper SBSTA og SBI vil møtes som vanlig. Men det er åpenbart behov for mer forhandlingstid i løpet av høsten. Derfor diskuteres det å arrangere mellom ett og tre ekstra møter mellom midtveismøtet i juni og COP 16 i desember.

Hvor mange og lange møter det blir snakk om, henger sammen med hva slags ambisjoner man har for COP 16. Framtredende personer har tatt til orde for å nedjustere forventningene til Cancún, for på den måten å unngå skuffelsen man opplevde i København. Blant dem er , som har nevnt muligheten for en to-trinnsprosess der man blir enige om hovedlinjene i Cancún, og fullfører avtalen på COP 17 i Sør-Afrika i 2011. Alliansen av (AOSIS) har imidlertid protestert mot denne nedjusteringen av ambisjonsnivået. De krever at man fullfører en juridisk bindende avtale i Cancún.

Et tema som ikke er oppe til behandling i Bonn i april, men som utvilsomt vil bli diskutert i korridorene på Hotel Maritim, er hvem som skal ta over for Yvo de Boer som sjef for FNs klimasekretariat og dermed for organiseringen av forhandlingene. FNs generalsekretær skal i løpet av våren utpeke en etterfølger til de Boer, som går av 1. juli. De fleste tror at etterfølgeren vil komme fra et utviklingsland. Både Indonesia, India, Sør-Afrika, Brasil og Costa Rica har lansert aktuelle kandidater. Selv om sjefen for klimasekretariatet ikke deltar i forhandlingene, kan den nye sjefens lederegenskaper og tillit hos partene bli viktig for å få et godt resultat i Cancún.

Yvo de Boer. Foto: ENB/IISD

 

Større vekt på uformelle samtaler
I tillegg til de formelle forhandlingene som skal planlegges på møtet i Bonn i april, vil uformelle politiske diskusjoner bli svært viktige fra mot COP 16. Slik var det også før København-toppmøtet: Danske myndigheter arrangerte en serie møter i den såkalte Grønlandsdialogen, der ministre fra utvalgte land møttes for å diskutere vanskelige spørsmål i forhandlingene. Og USA tok initiativ til det såkalte Major Economies Forum (MEF), der de største utslippslandene møttes.

Mexico vil i løpet av 2010 ta over formannskapet i forhandlingene og ha ansvaret for gjennomføringen av COP 16 i Cancún. Fra 2. til 4. mai inviterer Mexico sammen med Tyskland til et uformelt møte, den såkalte Petersberg-dialogen, for ministere fra 45-50 land. Også dette møtet arrangeres i Bonn. Det er ikke meningen at ministermøtet skal forhandle om tekst, men drive uformelle diskusjoner for å få en bedre forståelse av hverandres posisjoner. Det er mulig at Petersberg-dialogen kan utvikle seg til å bli en møteserie slik Danmarks Grønlandsdialog var.

I tillegg til dette initiativet har USA indikert at de vil videreføre møtene mellom de største utslippslandene i MEF. Også sommerens toppmøter i G8 og G20 vil sannsynligvis diskutere klimaspørsmål. Canada, som er årets vertskap for disse møtene, er imidlertid ventet å ha mindre fokus på klima enn tidligere vertskap har hatt.

Man vil også kunne se flere initiativ i løpet av 2010 for å sette i gang arbeid på spesifikke tema i klimaforhandlingene. Ett eksempel er den såkalte Paris-Oslo-prosessen, der Norge og Frankrike har tatt et felles initiativ for å komme videre i arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging i utviklingsland (REDD). Det første møtet i prosessen, som ble holdt i Paris 11. mars, bestemte at en gruppe med land skal lage et forslag til hvordan tiltakene mot avskoging som Norge og andre rike land har lovet penger til, skal kunne styres og samordnes fram til en ny klimaavtale er på plass. Forslaget skal være klart til et møte i Oslo 27. mai, og resultatene av prosessen vil kunne bidra til framgang i forhandlingene om tiltak mot avskoging i en ny klimaavtale. Et annet eksempel er den såkalte "High level advisory group on climate change financing", en for å komme med forslag til hvordan klimatiltak i utviklingsland kan finansieres. Blant deltakerne i gruppa er statsminister Jens Stoltenberg.

Hva mener Naturvernforbundet?

FNs klimakonvensjon er det best egnede forum for forhandlinger om en ny klimaavtale. Dersom initiativ utenfor FN skal bidra til forhandlingene, må det skje basert på åpenhet og bred, representativ deltakelse, slik at ikke mistilliten i forhandlingene øker.

Forhandlingene fram mot Cancún må ta utgangspunkt i tekstene fra de to arbeidsgruppene AWG-LCA og AWG-KP. Disse tekstene gir større muligheter for et godt resultat i Cancún enn Copenhagen Accord, og har større legitimitet hos alle parter.

Rike land må øke sine ambisjoner betydelig for å bidra til en juridisk bindende avtale i Cancún. Både utslippsmål og løfter om finansiering my styrkes kraftig, og Kyoto-protokollen må videreføres som en del av en sterk, juridisk forpliktende avtale.

 

Politiske diskusjoner utenfor de offisielle forhandlingene vil være viktige for å bidra til framgang i forhandlingene om en ny klimaavtale. De aller fleste land er imidlertid klare på at det bare er FN og forhandlingene under FNs klimakonvensjon som kan gi en internasjonal avtale der alle land deltar. Etter COP 15 ble det hevded at FN-forhandlingene hadde utspilt sin rolle, og at andre fora ville overta. Det ser imidlertid ut til at FN fortsetter som den eneste legitime rammen for forhandlingene om en ny avtale, selv om andre initiativ i økende grad vil supplere FN-prosessen.

Innhold viktigere enn form
Til sjuende og sist er det landenes vilje til å påta seg forpliktelser og gjennomføre klimatiltak som avgjør hvor godt resultatet av COP 16 i Cancún blir. Noe av det mest spennende fram mot COP 16 blir derfor de innenrikspolitiske klimadiskusjonene i de viktigste landene. Hvorvidt USAs kongress klarer å vedta en klimalov i løpet av året, og om Japan får på plass et sterkt kvotesystem, blir fulgt nøye av forhandlerne som skal utforme den nye klimaavtalen. I EU diskuteres muligheten for å øke klimamålene og for å innta en mer fleksibel holdning til en videreføring av Kyoto-protokollen. Økte ambisjoner fra blant andre disse landene er avgjørende dersom forhandlingene i Cancún skal gi større resultater enn København-toppmøtet.