Krangler om regnskogens framtid

Hvordan skal man sørge for at en framtidig klimaavtale fører til kraftige reduksjoner i avskogingen i utviklingsland? I løpet av de siste to ukenes forhandlinger i Bonn har man diskutert de tekniske sidene ved saken - uten å komme særlig mye nærmere en enighet.

Forslaget om å etablere en ny mekanisme for å redusere avskoging i utviklingsland (forkortet REDD) har blitt et av de viktigste temaene i de internasjonale klimaforhandlingene. Men før man kan etablere en slik mekanisme, må 172 land bli enige om en rekke tekniske spørsmål, som for eksempel hva man skal regne som avskoging og hvordan utslippsreduksjonene skal beregnes.

Nasjonale eller lokale prosjekter?
Et av de vanskeligste spørsmålene er om prosjekter for redusert avskoging skal gjennomføres på nasjonalt nivå, altså omfatte hele landet, eller sub-nasjonalt, gjennom vern av enkeltområder. Dersom man tillater sub-nasjonale prosjekter, risikerer man at avskogingen flyttes fra et område til et annet, uten at de totale utslippene reduseres. På den annen side vil enkelte utviklingsland ha problemer med å gjennomføre prosjekter på nasjonalt nivå, ettersom de mangler kontroll over skogområdene sine.

Forhandlerne nådde i ettermiddag fram til enighet om å fortsette å vurdere både nasjonale og sub-nasjonale tilnærminger i det videre arbeidet. I det videre arbeidet skal man spesielt diskutere hvordan man kan unngå at utslipp som reduseres på ett sted bare flyttes til et annet, og man skal se på hvordan man kan bruke lokale (sub-nasjonale) prosjekter som et skritt på veien mot mer helhetlige, nasjonale planer for redusert avskoging. Dette gjør at det fortsatt er mulig å få en klar prioritering av nasjonale planer i en framtidig klimaavtale, noe Naturvernforbundet og Regnskogfondet er svært glade for.

Redusert avskoging eller økt tilvekst?
Et annet spørsmål som forhandlerne har kranglet om i Bonn er hvorvidt en framtidig avtale bare skal belønne land som hindrer avskoging av eksisterende skog, eller også støtte tiltak for å bygge opp nye skogområder gjennom planting og skjøtselstiltak. Land med høy avskogingstakt, som Brasil, ønsker å begrense en framtidig mekanisme til å gjelde redusert avskoging. På den andre siden finner vi India, som allerede har avskoget store områder, og som nå ønsker støtte til tiltak som bygger opp igjen skogene sine.

Relatert til dette temaet er også spørsmålet om "baselines", altså hva man skal bruke som sammenlikningsgrunnlag for å avgjøre om et lands utslipp fra avskoging har gått opp eller ned. For land som i dag har stor avskoging, som Brasil eller Indonesia, vil det være lett å sammenlikne reduksjoner man oppnår med de siste årenes oversikt over faktiske utslipp. Men for land som for eksempel Kongo, som foreløpig ikke har begynt avskoging av sine skoger i særlig grad, har man få historiske data å sammenlikne med. Man kom ikke nærmere enighet på dette punktet i løpet av forhandlingene i Bonn. Både spørsmålet om redusert avskoging versus skjøtsel og økt tilvekst, og spørsmålet om "baselines" vil måtte diskuteres i de videre forhandlingene.

Hvem tar regninga?
Det kanskje viktigste temaet i forhandlingene framover blir hvordan man skal sikre nødvendig finansiering av utviklingslandenes tiltak for å redusere avskogingen. Enkelte regnskogland ønsker en markedsbasert ordning, der land som reduserer avskogingen kan selge kvoter for utslippene de kutter. Andre, spesielt Brasil, motsetter seg dette, fordi det vil føre til at rike land kan velge å betale for redusert avskoging i stedet for å kutte i sine egne utslipp. Det finnes flere andre måter å skaffe den nødvendige finansieringen på, for eksempel gjennom et internasjonalt fond som rike land er forpliktet til å betale inn til, eller gjennom auksjonering av utslippsrettigheter, på samme måte som Norge tidligere har foreslått for å skaffe midler til tilpasningstiltak i utviklingsland.

I løpet av de to siste ukenes forhandlinger har det også kommet forslag om å gjøre tiltak for redusert avskoging til en del av den grønne utviklingsmekanismen (CDM). CDM er en mekanisme i Kyoto-avtalen som gjør det mulig for selskaper som gjennomfører utslippsreduserende tiltak i utviklingsland å selge kvoter for dette til rike land. Dagens CDM-ordning er imidlertid sterkt kritisert for ikke å føre til reelle utslippskutt. Naturvernforbundet og Regnskogfondet advarer sterkt mot å gjøre tiltak for redusert avskoging til en del av CDM.

Neste stopp: Ghana
Neste stopp i de internasjonale klimaforhandlingene er et ukeslangt møte i Accra, Ghana, i august. Mens forhandlingene i Bonn har vært mest fokusert på tekniske og metodologiske spørsmål knyttet til avskoging, vil de kommende forhandlingene i Accra fokusere på de mer politiske sidene av saken. Finansieringsmekanismer for redusert avskoging vil for eksempel bli en viktig del av debatten på dette møtet.

Mens forhandlere fra hele verden krangler om både detaljene og de store spørsmålene i en ny avtale om reduserte utslipp fra avskoging, er det få som spør om meningene til urfolk og andre grupper som faktisk bor i verdens tropiske skoger. I andre FN-forhandlinger, for eksempel under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) deltar urfolksrepresentanter i alle deler av prosessen. Men i klimaforhandlingene har urfolk og representanter for lokalbefolkningen i skogområdene vært nesten fraværende så langt.

Norge var blant de landene som tok opp urfolks rettigheter under forhandlingene i Bonn. Naturvernforbundet og Regnskogfondet oppfordrer norske myndigheter til å sørge for at urfolk og andre grupper som er avhengig av regnskogen blir tatt med i prosessen fram mot København-toppmøtet, og at en framtidig avtale for å redusere klimagassutslipp fra avskoging også bidrar til å sikre urfolks rettigheter og bevare det biologiske mangfoldet i skogen.