Klimaforhandlinger på Hotel Maritim i Bonn, Tyskland.

Klimaforhandlinger på Hotel Maritim i Bonn, Tyskland. Foto: Bård Lahn

Ny avtale kan få "frivillige" utslippsmål

Det er stor fare for at en ny internasjonal klimaavtale ender opp fullstendig uten virkemidler for å sikre at industrilandene faktisk oppfyller de løftene de gir om reduserte klimagassutslipp. Det viser de siste dagenes forhandlinger i Bonn, Tyskland. Naturvernforbundet mener at den eneste sikkerheten vi har for at landene overholder sine forpliktelser, er å videreføre Kyotoprotokollen også etter 2012.

Kyotoprotokollen, som binder alle industriland unntatt USA til å redusere sine utslipp, har en innebygd mekanisme som skal sikre etterlevelse (såkalt "compliance") av forpliktelsene de enkelte landene har påtatt seg. Under Kyoto vil det dermed få konsekvenser for landene hvis de ikke oppfyller målene sine. USA ønsker imidlertid at en ny klimaavtale ikke skal ha en slik mekanisme. Dermed vil selv en juridisk bindende avtale i praksis bli frivillig, ettersom det ikke får noen konsekvenser om målene brytes.

Under forhandlingene i Bonn har en gruppe rike land, anført av USA, lagt fram et forslag til hvordan de mener klimainnsatsen til både rike og fattige land skal måles, rapporteres og verifiseres. Dette går under betegnelsen "MRV", og er et av de viktigste spørsmål i forhandlingene om en ny klimaavtale. Forslaget som er lagt fram av USA og de andre landene i den såkalte Paraply-gruppa, innebærer at de rike landene må rapportere om sine utslipp, og at en ekstern granskning skal undersøke om landet når målene sine. Men forslaget sier ingenting om et system for å straffe land som ikke når målene.

Også Norge er medlem i den såkalte Umbrella-gruppa, som står bak forslaget. Norge presiserte i et innlegg i forhandlingene at selv om dette ikke er en del av gruppas forslag, ønsker Norge fortsatt et sterkt etterlevelsessystem, slik man har i Kyotoprotokollen. Sjansene for at man vil få gjennomslag for et slikt system er imidlertid forsvinnende små dersom USA skal være med på den nye klimaavtalen. Dermed kan man ende med en avtale der utslippsmålene for rike land i praksis er frivillige, noe som vil være et langt skritt tilbake fra Kyotoprotokollen.

Naturvernforbundets klimarådgiver Bård Lahn mener europeiske land nå må ta konsekvensen av USAs kraftige motstand mot bindende utslippsmål. - Både Norge og EU bør gå inn for å videreføre Kyotoprotokollen i stedet for å erstatte den med en ny, svakere avtale, mener han.

- Den beste muligheten for å beholde et system med bindende utslippsmål og sterke etterlevelsesmekanismer, er at de landene som i dag har utslippsmål i Kyoto påtar seg en ny periode med forpliktelser i denne protokollen. USA bør heller bli pålagt utslippsmål i en egen avtale, som blir mindre bindende, men som unngår å svekke dagens Kyotoavtale, forklarer Lahn.

Han presiserer at Kyotoprotokollen ikke bør være den eneste klimaavtalen, som i dag, men at den bør være en del av en større helhet der også USA får utslippsmål og utviklingsland får støtte til å gjennomføre nødvendige klimatiltak.

Artikkelen ble sist oppdatert: 08.06.2010