Ian Fry, som representerer øystaten Tuvalu, var blant dem som uttrykte skepsis til klimagruppa som Jens Stoltenberg nå skal lede. Foto: ENB/IISD

Ian Fry, som representerer øystaten Tuvalu, var blant dem som uttrykte skepsis til klimagruppa som Jens Stoltenberg nå skal lede. Foto: ENB/IISD. Foto: ENB/IISD

Klimaforhandlingene i Bonn:

Uenighet om Stoltenberg-ledet klimagruppe

I dag ble det offentliggjort at Jens Stoltenberg overtar lederansvaret for den rådgivende gruppa om klimafinansiering som FNs generalsekretær etablerte i februar. Håpet er at gruppa skal bidra til en ny klimaavtale i Mexico i desember. Men forhandlingene som pågår i Bonn viser at gruppa er kontroversiell, og at Stoltenberg har en vanskelig jobb foran seg.

Stoltenberg overtar lederansvaret for den såkalte Advisory Group on Climate Finance (AGF) etter Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown. AGF-gruppa skal før klimatoppmøtet COP 16 i Mexico utarbeide en rapport med forslag til hvordan man kan skaffe til veie nødvendig finansiering av klimatiltak i fattige land. I København lovte rike land å bidra med 100 milliarder dollar årlig til slike tiltak fra 2020 av.

Les mer

AGF-gruppas mandat (PDF)

Følg Naturvernforbundets Bård Lahn i Bonn på Twitter

 

AGF-gruppas arbeid har vært et viktig tema i klimaforhandlingene i Bonn de siste dagene. Gruppa er ikke en formell del av disse forhandlingene, men ble etablert av FNs generalsekretær Ban Ki-Moon på hans eget initiativ. Mange utviklingsland, fra Kina til Tuvalu, har understreket at selv om de aksepterer at gruppa kan komme med forslag, er det fortsatt opp til partene i klimaforhandlingene å godta eller forkaste forslagene. Flere rike land, blant andre USA og Norge, har gitt klarere støtte til gruppa, og bedt om at forslagene den kommer med må gis en større plass.

- Uenigheten rundt finansieringsgruppa som Stoltenberg nå skal lede, viser først og fremst at finansiering av klimatiltak er et viktig og vanskelig spørsmål i forhandlingene, mener Naturvernforbundets klimarådgiver Bård Lahn, som følger forhandlingene i Bonn.

- På den ene siden står de rike landene, som ønsker å ha størst mulig innflytelse over pengene de bidrar med, og som ofte ønsker å få utslippskvoter til gjengjeld slik at de slipper å redusere sine egne utslipp. På den andre siden står utviklingslandene som mener at penger til klimatiltak må styres av FNs klimakonvensjon og komme i tillegg til kraftige utslippskutt i de rike landene, forteller Lahn.

Statssekretær Kjetil Lund (i midten) orienterte om FNs rådgivende gruppe for klimafinansiering under forhandlingene i Bonn. Foto: ENB/IISD

Naturvernforbundet har tidligere pekt på at Jens Stoltenbergs deltakelse i AGF-gruppa gir ham en unik mulighet til å bidra til økte utslippsreduksjoner og en bedre klimaavtale. For å få til det må han sikre at de utslippsreduksjonene som skal finansieres i utviklingsland kommer i tillegg til de reduksjonene som rike land har lovet å gjennomføre. Dersom målet om maksimalt to graders temperaturstigning skal overholdes, må utslippene innen 2020 reduseres med opp mot 40 prosent i rike land, og i tillegg må utslippsveksten i utviklingslandene reduseres betydelig.

Artikkelen ble sist oppdatert: 17.06.2010