USAs forhandlingsleder Jonathan Pershing skuffer lederen av forhandlingsgruppa AWG-KP, John Ashe.

USAs forhandlingsleder Jonathan Pershing skuffer lederen av forhandlingsgruppa AWG-KP, John Ashe. Foto: ENB/IISD

USA hindrer diskusjon om utslippsmål

I løpet av den første uka i Bonn har flere land bedt om en samlet diskusjon om utslippsmålene til alle rike land, slik at man kan vurdere om målene er gode nok. USA har imidlertid flere dager på rad nektet å delta i en slik diskusjon. I dag ble de utropt til "Dagens Fossil" for å hindre framgang i forhandlingene.

Som en del av forhandlingene om nye klimamål for de landene som allerede har utslippsmål i Kyotoprotokollen, har FNs klimasekretariat jevnlig utarbeidet en oppsummering av de enkelte landenes mål, og beregnet hvor store utslippskutt disse målene vil gi til sammen. Ettersom USA ikke har tilsluttet seg Kyotoprotokollen, er de det eneste rike landet som ikke blir regnet med i denne oppsummeringen.

For å få full oversikt over hvor store utslippskutt de rike landene faktisk planlegger, har mange utviklingsland den siste uka bedt om en felles diskusjon mellom de to forhandlingsgruppene AWG-KP, som diskuterer nye utslippsmål for land i Kyotoprotokollen, og AWG-LCA som diskuterer tiltak også i andre land - deriblant USA. Dette nekter USA å godta. Dermed blir det umulig for klimasekretariatet å lage en offisiell beregning av hvor store utslippskutt de rike landene planlegger.

Hadde vi fått en samlet offisiell oversikt, ville den kunne sammenliknes med anbefalingen fra FNs klimapanel om at de rike landene bør kutte sine utslipp med 25-40 prosent innen 2020. Uoffisielle beregninger tyder på at utslippsløftene fra rike land så langt ligger langt unna denne anbefalingen. World Resources Institute har beregnet at utslippsmålene rike land har satt seg vil gi et samlet kutt på 12-19 prosent innen 2020.

I dag ble USA tildelt miljøbevegelsens lite ærefulle pris "Fossil of the Day" (dagens fossil) for sine iherdige bidrag til å blokkere en helt nødvendig diskusjon av de lave utslippsmålene som så langt er lagt på bordet. Ettersom USAs eget utslippsmål bare vil gi en ca tre prosent reduksjon i landets klimagassutslipp i 2020 (sammenliknet med 1990-nivå) er det naturlig å tenke at det er landets eget lave ambisjonsnivå som gjør at de ikke ønsker noen diskusjon om dette.

USA har gang på gang gjort det klart at de mener framtidige utslippsmål ikke skal framforhandles på internasjonalt nivå (en såkalt top-down tilnærming), men i stedet bestemmes av hvert enkelt land (såkalt bottom up). Problemet er at denne tilnærmingen så langt har ført til at de samlede utslippsløftene fra rike land ligger milevis unna det som er nødvendig for å unngå farlige klimaendringer.

Artikkelen ble sist oppdatert: 05.06.2010