G77

Ambassadør Nozipho Mxakato-Diseko fra South Africa snakker på vegne av forhandlingsgruppen G77/Kina (Foto: IISD).

Klimaforhandlinger i Bonn

- Rike mot fattige land i klimaforhandlingene

De siste dagene med forhandlinger før klimamøtet i Paris i desember ble ferdigstilt i dag. – Den siste ukes forhandlinger viser at uenigheten er stor, sier Johanne Houge, klimarådgiver i Naturvernforbundet som har deltatt på forhandlingsmøtet.

Klimaforhandlingene i Bonn startet med et utkast til avtale i Paris. Dette utkastet ble kraftig kritisert av både miljøbevegelse og verdens fattige og sårbare land. Til slutt ble et nytt avtaleutkast med mange uavklarte spørsmål sendt videre til forhandlingene i Paris. Frankrike uttrykte stor skuffelse over at det fremdeles er så stor uenighet i forhandlingene.

- Forhandlingene koker ned til at de landene som rammes hardest av klimaendringer ber verdens rike land gjøre mer for å løse klimaproblemet. Rike land som Norge må gjøre mer for å kutte utslipp og bidra med mer økonomisk støtte slik at fattigere land kan forberede seg på og håndtere konsekvensene av klimaendringer, sier Houge.

Klimaforhandlingene i Paris skal bli enige om en ny internasjonal klimaavtale hvor alle land skal ha klimamål. Dette er nytt da det frem til nå kun er rike land som har hatt slike mål. De fleste land aksepterer en slik løsning, men det er viktig for utviklingslandene at det fremdeles er rike land som skal pålegges det største ansvaret.

- Verdens rike land har skapt klimaproblemet og må også være de som gjør mest for å løse den. De klimamålene som er meldt inn for 2030 viser betydelige utslippskutt i fremvoksende økonomier som Kina og India og verdens fattigste land. Disse landene har så langt lovet større utslippskutt enn verdens rike land, sier Houge.

Rike land har lovet minst $100 milliarder dollar i året i klimastøtte til fattigere land innen 2020. Det gjenstår fremdeles mye før denne lovnaden er nådd, blant annet er rike og fattigere land uenige om hva slags økonomisk støtte som skal regnes med. Utviklingslandene krever også lovnader om økt støtte etter 2020, noe rike land har vist liten vilje til å forplikte seg til.

- Spørsmålet om økonomisk bidrag fra rike til fattigere land er et nøkkelspørsmål for å få en avtale i Paris. Fattigere land er frustrert over det de mener er brutte løfter fra rike land. Samtidig forutsetter mange av de innmeldte klimamålene for 2030 nettopp økonomiske bidrag til fattigere land, sier Houge.

Artikkelen ble sist oppdatert: 27.10.2015