Miljøvernminister Erik Solheim under et seminar om de internasjonale klimaforhandlingene hos Norges Naturvernforbund.

Miljøvernminister Erik Solheim under et seminar om de internasjonale klimaforhandlingene hos Norges Naturvernforbund.

Her er jobben Solheim må gjøre

Klimaforhandlingene i Mexico spisser seg til. Nye forslag er lagt fram, men mange land tviholder på sine gamle posisjoner. Miljøvernministrene har en svær jobb foran seg de kommende dagene. Naturvernforbundet og Regnskogfondet har gitt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ei liste over hva han bør prioritere når han nå går inn i forhandlingene med full tyngde.

Det viktigste er å tette "gigatonngapet" - avstanden mellom hva som er lovet og hva som trengs av klimakutt. Hvis verdens miljøvernministre sier seg fornøyde med de som er lovet så langt går vi mot en klode som er 3-4 grader varmere enn i dag. Det vil få store konsekvenser for natur og mennesker.

Det er i de rike landene at gigatonngapet er størst. Det er her utslippsløftene ligger lengst fra det vitenskapen sier er nødvendig. Flere beregninger viser at utviklingslandene så langt har lovet større utslippsløfter de neste ti årene, og ligger nærmere de vitenskapelige anbefalingene.

Solheim må også styrke de langsiktige målene i en ny klimaavtale. Norge må støtte de lavtliggende øystatene som krever at utslippskuttene blir så store at temperaturøkningen ikke blir på mer enn 1,5 grader. Dette alternativet har heldigvis kommet inn i forhandlingene igjen, etter at tidligere versjoner av forhandlingsteksten hadde fjernet øystatenes forslag.

Norge må også stå hardt på at Kyotoprotokollen, vårt eneste internasjonalt forpliktende regelverk om utslippskutt, videreføres. Vi kan ikke lenger vente på at USA eller Kina skal påta seg forpliktelser, vi andre må gå foran og kutte utslippene.

Dessuten er det viktig at Solheim arbeider for å sette 2012 som deadline for når vi skal ha en ny avtale på plass - en avtale som både viderefører Kyoto, som pålegger USA nødvendige utslippskutt og som sørger for finansiering av utslippsreduksjoner i de fattige landene.

Artikkelen ble sist oppdatert: 08.12.2010