Forhandlingene så langt

I 2012 avsluttet forhandlingene om det internasjonale klimaregelverket som skal gjelde fram til 2020. Naturvernforbundet har fulgt denne forhandlingsrunden hele veien. Her kan du lese et overblikk på hvordan dagens klimaregime ble til, og hva som skjedde på hver og et av de mange forhandlingsmøtene.

Rapport:
Fra Bali til Cancun

Naturvernforbundets omfattende oppdateringer fra forhandlingene om en ny klimaavtale i perioden 2008-2010 er nå samlet i rapporten "Fra Bali til Cancun".

Last ned rapporten

Klimaforhandlingene skjer i regi av FNs klimakonvensjon (UNFCCC). I desember hvert år møtes partene til toppmøte, en såkalt Conference of the Parties (COP). Mellom disse toppmøtene avholdes det en rekke mindre forhandlingsmøter.

I tillegg til de offisielle FN-møtene er også møter i andre fora viktige. Klima blir diskutert av de såkalte G8- og G20-gruppene, som samler ledere for de mektigste landene i verden. I tillegg har USA tatt initiativ til en serie møter kalt «Major Economies Forum» (MEF).

Fra Bali til København

Under klimatoppmøtet COP 13 på Bali i 2007 ble det vedtatt å starte forhandlinger om klimaregelverket for perioden etter at utslippsmålene i den første forpliktelsesperioden av Kyoto-protokollen utløper, altså fra 2013 og framover. Det ble vedtatt et omfattende mandat for forhandlingene, den såkalte Bali Action Plan, som lister opp de områdene forhandlingene skulle omfatte: Mål for utslippskutt i industriland, tiltak for å kutte utslippene i utviklingsland, finansiering av klimatiltak i fattige land, tilpasning til klimaendringer og så videre. Selv om det aldri ble formelt bestemt at det nye regelverket skulle gjelde fram til 2020, endte forhandlingene i praksis med å handle om perioden 2013-2020.

Forhandlingene som ble satt i gang på Bali skulle i utgangspunktet pågå fram til klimatoppmøtet COP 15 i København i 2009. Det var store forventninger til at dette toppmøtet skulle vedta en ny juridisk bindende klimaavtale etter modell av Kyoto-protokollen (selv om mandatet fra Bali ikke spesifiserte at forhandlingene skulle resultere i en ny protokoll). Det ble avholdt svært mange forhandlingsmøter opp mot København-toppmøtet, men det gikk svært sakte framover. COP 15 i København ble preget av bitter uenighet og kaos, og resultatet ble en svært svak erklæring som mange land sluttet opp om, men som selve forhandlingsmøtet aldri vedtok. Etter dette oppga mange land tanken på å forhandle fram en helhetlig avtale for perioden fra 2013 til 2020. Innsatsen ble i stedet rettet inn mot å vedta konkrete regler for klimaarbeidet i denne perioden, uten å gjøre dem til en del av en juridisk bindende protokoll.

Stein på stein

De påfølgende klimatoppmøtene (COP 16 i Cancun i 2010, COP 17 i Durban i 2011 og COP 18 i Doha i 2012) bygde deretter stein på stein et sett med enkeltbeslutninger som til sammen danner det internasjonale klimaregelverket fram til 2020.

Forventningene foran Cancun-toppmøtet i 2010 var lave, men COP 16 endte likevel opp med enighet om den såkalte Cancun-avtalen, som inneholder overordnede regler om utslippskutt, finansiering, klimatilpasning, bevaring av tropisk skog og mye mer. COP 16 var dermed med på å gjenopprette tilliten til at FNs klimakonvensjon var i stand til å levere resultater. COP 17 i Durban utfylte flere områder i Cancun-avtalen, og vedtok også opprettelsen av Det grønne klimafondet, som seinere skal fylles med penger til utslippskutt og klimatiltak i utviklingsland. Durban-toppmøtet vedtok også at Kyoto-protokollen skal videreføres etter 2013, selv om vesentlig færre industriland vil delta i denne andre forpliktelsesperioden.

Med vedtakene som ble gjort på klimatoppmøtet i Durban, samt noen ytterligere konkretiseringer fra Doha i 2012, avsluttet forhandlingene som ble satt i gang på Bali i 2007. Regelverket for perioden 2013-2020 er ikke på langt nær sterkt nok til å sikre den innsatsen mot farlige klimaendringer som klimaforskerne mener er nødvendig. Men det er heller ikke riktig at det ikke finnes noe internasjonalt klimaregelverk fra 2013. Les mer om regelverket for perioden fram til 2020 her.

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.01.2013

Nyheter

Maritim_foto_iisd

Hva skjer på klimaforhandlingene i Bonn?

14.05.2012 | Sist oppdatert: 14.05.2012

Hva skal de neste fire årene med klimaforhandlinger i FN handle om? Det er spørsmålet som skal diskuteres under forhandlingsmøtet i Bonn, Tyskland, fra 14. til 25. mai. Men møtet vil også diskutere spørsmål som kan få stor betydning for Norges klimapolitikk fram til 2020.

Huddle_enb_web
Analyse:

Hva ble resultatet av Durban-toppmøtet?

14.12.2011 | Sist oppdatert: 14.12.2011

Over ett døgn etter at toppmøtet COP 17 i Durban skulle vært avsluttet, ble den såkalte Durban-pakken klubbet igjennom av Sør-Afrikas utenriksminister. Avtalen markerer et vannskille i klimaforhandlingene, fordi den flytter fokus fra de svake utslippsreduksjonene i perioden før 2020, over til muligheten for en ny klimaavtale for perioden etter dette.

DSC_8290

Svake klimaregler frem til 2020 gir farlig høye utslipp

11.12.2011 | Sist oppdatert: 15.12.2011

Klimatoppmøtet i Durban endte søndag morgen med enighet om et svakt regelverk og lite ambisiøse utslippsmål for perioden fram til 2020. En helhetlig internasjonal klimaavtale vil etter vedtaket i Durban ikke tre i kraft før om ni år.

Indabamote

Toppmøte på vent

10.12.2011 | Sist oppdatert: 12.12.2011

Klimatoppmøtet i Durban er snart ett døgn på overtid, og utfallet er fortsatt helt uvisst. Nye forslag til vedtak er lagt fram i løpet av dagen, men mye arbeid gjenstår og frustrasjonen stiger. Løsningen kan bli et krisemøte til våren.

Demo_9dec_adoptanegotiator_web

Innspurt i Durban: Nye forslag gir ni års utsettelse

09.12.2011 | Sist oppdatert: 10.12.2011

Forhandlingene i Durban er inne i en avgjørende fase. I morges la det sørafrikanske presidentskapet for toppmøtet fram et forslag som innebærer at man neste år starter en prosess for å forhandle fram en ny klimaavtale som skal gjelde for perioden etter 2020.

Verdenskart

På full fart mot alvorlig oppvarming

07.12.2011 | Sist oppdatert: 07.12.2011

Allerede om 40 år vil den globale temperaturen kunne ha steget med to grader, dersom klimagassutslippene fortsetter som i dag. Det viser ferske forskningsresultater fra Bjerknessenteret, som ble presentert i Durban i dag. - Nå er tiden inne for å at politikerne våkner til klimavirkeligheten, sier Lars Haltbrekken.

Norsk_delegasjon_enb_web

Kamp om mandat for videre forhandlinger

07.12.2011 | Sist oppdatert: 07.12.2011

Et mandat for å fullføre forhandlingene om en helhetlig ny klimaavtale er et av de viktigste resultatene toppmøtet i Durban vil kunne levere. Men hvordan dette mandatet utformes vil avgjøre om vi kan håpe på en sterk og rettferdig klimaavtale innen få år, eller om alt vi får er en svak og usikker avtale ti år fram i tid.

Kullkraft-kina

Rike land sponser kullkraft i sør

04.12.2011 | Sist oppdatert: 06.12.2011

Mens vestlige ledere beklager seg over nye kullkraftverk i Kina og India så får noen av de samme kullkraftverkene store penger fra rike land. - Pengene bør heller brukes på å støtte ren energi og energieffektivisering, sier Lars Haltbrekken.

Viser fra 41 til 48 av totalt 176 artikler

Relaterte tema