EU holder på pengene

EU-kommisjonens forslag til hva EU og andre rike land bør bidra med av finansiering til utviklingsland i en ny klimaavtale, er skuffende lite ambisiøst. Hvis EU insisterer på at en tredel av klimakostnadene skal betales av utviklingslandene selv, er det fare for sammenbrudd i forhandlingene, mener Norges Naturvernforbund.

I går la EU-kommisjonen fram sitt såkalte kommuniké om hvordan klimatiltak i utviklingsland bør finansieres i en ny klimaavtale. I dokumentet "Stepping up international climate finance" anslår EU at det fram mot 2020 vil være behov for rundt 850 milliarder kroner årlig til tiltak som reduserer klimagassutslipp og tilpasser samfunnet til klimaendringene i den fattige delen av verden. Dette er noe lavere enn EU-kommisjonens tidligere anslag.

Den største overraskelsen er likevel at EU prøver å slippe unna ansvaret for mesteparten av denne regningen, og selv ikke bidra med mer enn mellom 17 og 130 milliarder kroner. - Dette er et skambud fra EUs side, som ikke vil bidra til den tilliten mellom rike og fattige land som trengs i forhandlingene fram mot København, mener leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

Fattige land og kvotehandel skal betale
EU-kommisjonen foreslår at 20-40 prosent av klimakostnadene skal dekkes av utviklingslandene selv. Også noe av kostnadene til å tilpasse seg flom og stigende temperaturer bør de fattige selv betale, mener EU. Dette vil provosere utviklingslandene i forhandlingene om en ny klimaavtale, som viser til at den rike delen av verden har ansvaret for rundt tre firedeler av de fossile klimagassutslippene så langt i historien.

Teller utslippskutt dobbelt
Forskere tilknyttet FNs klimapanel mener at klimagassutslippene innen 2020 må reduseres med 25-40 prosent under 1990-nivå i rike land, og med 15-30 prosent under referansebanen i utviklingslandene. Når rike land kjøper utslippskvoter, bidrar de til å oppfylle reduksjonen på 25-40 prosent som rike land har ansvar for å gjennomføre. Dersom disse kvotene også regnes som en del av reduksjonen på 15-30 prosent som må skje i utviklingsland, vil de totale utslippskuttene bli lavere enn forskerne anbefaler.

Videre mener EU at 40 prosent av kostnadene bør dekkes av private, gjennom kvotehandel med bedrifter i rike land. Men når en bedrift kjøper utslippskvoter fra et utviklingsland, er det for å oppfylle de rike landenes utslippsforpliktelser. Dersom kvotekjøpet også skal telle som et utslippskutt i utviklingslandet, vil utslippsreduksjonen ha blitt telt dobbelt.

Liten vilje til å bidra
De resterende 20-40 prosentene av klimaregningen i fattige land skal ifølge EU betales av de rike landene. Kommisjonen ser for seg flere muligheter for hvordan denne regningen kan deles, og sier at EU selv bør bidra med mellom 17 og 130 milliarder kroner. Det åpnes også for at noe av pengene som allerede er lovet i bistand til fattige land kan brukes for å dekke inn denne summen. Miljø- og utviklingsorganisasjoner i Brussel har lenge krevd at EU må legge opp mot 300 milliarder kroner på bordet, og at disse pengene må komme i tillegg til annen bistand som landene alt har lovet.

Bård Lahn, klimrådgiver i Norges Naturvernforbund, tror EU-kommisjonens forslag delvis er forhandlingstaktikk.

- De prøver å senke forventningene for hva utviklingslandene kan forvente av hjelp til å kutte utslippene sine. Men vi har ikke tid til spill og taktikk hvis vi skal klare å få en klimaavtale i København. Det trengs betydelig større midler til nødvendige klimatiltak i fattige land, og det er veldig skuffende at EU viser så liten vilje til å bidra, sier Lahn.

Se Norges Naturvernforbunds beregning av den nødvendige klimainnsatsen (PDF)

Artikkelen ble sist oppdatert: 11.09.2009