Lars Haltbrekken påpeker at noe av det viktigste i en ny klimaavtale er at rike land forplikter seg til å finansiere utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingslandene.

Lars Haltbrekken påpeker at noe av det viktigste i en ny klimaavtale er at rike land forplikter seg til å finansiere utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingslandene.

Skuffende fra EU om klimafinansiering

EU-lederne ble i dag enige om sine posisjoner foran de vanskelige forhandlingene om finansieringen av en ny internasjonal klimaavtale. Norges Naturvernforbund er skuffet over at EU ønsker å skyve en stor del av klimaregningen over på fattige land, og at de ikke kommer med konkrete pengeløfter. - Dette gir ikke den drahjelpen til forhandlingene fram mot København-toppmøtet som vi hadde håpet på, mener leder Lars Haltbrekken.

Statslederne for EU-landene vedtok etter lang tids dragkamp at de mener det totale behovet for finansiering av klimatiltak i utviklingslandene i 2020 vil være på 100 mrd Euro årlig. Av dette mener EU at mellom 22 og 50 mrd Euro må komme som offentlig støtte fra resten av verden, mens resten skal dekkes av utviklingslandene selv og av internasjonal kvotehandel. Norges Naturvernforbund reagerer både på at det totale beløpet er for lavt, og at EU vil skyve store deler av regningen over på fattige land:

- EU-kommisjonens egne tall viser at det trengs langt mer enn 100 mrd Euro dersom man faktisk ønsker å nå målet om å stoppe temperaturstigningen under to grader. På toppen av dette vil EU dytte store deler av regningen over på fattige land som historisk sett har bidratt lite til klimaproblemet. Dette vil gjøre motsetningene mellom fattige og rike land sterkere, og forhandlingene fram mot København vanskeligere, frykter Lars Haltbrekken.

Les mer om tallene EU-kommisjonen tidligere har lagt fram

EU-vedtaket sier ikke noe om hva EU selv er villige til å legge på bordet i en ny klimaavtale. Det eneste som sies er at EU er villige til å bidra med sin "fair share" av de 22-50 mrd Euro som de mener utviklingslandene trenger. Dette blir sett på som en skuffelse av mange miljø- og bistandsorganisasjoner, som hadde håpet på en mer konkret forpliktelse fra EUs statsledere. Det rettes også kritikk mot at EU åpner for å dekke inn deler av sitt bidrag med bistandspenger.

- Noe av det viktigste i en ny klimaavtale er at rike land forplikter seg til nødvendig finansiering av utslippsreduksjoner og klimatilpasning i utviklingslandene. Dette handler ikke om veldedighet, men om en forpliktelse vi som har skapt problemet har til å hjelpe de som rammes hardest, sier Naturvernforbundets klimarådgiver Bård Lahn, som følger forhandlingene fram mot København-toppmøtet tett.

Finansiering av klimatiltak i utviklingsland er et av de vanskeligste spørsmålene i forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale som etter planen skal sluttføres på toppmøtet COP 15 i København i desember. Mandag 2. november begynner et fem dager langt forhandlingsmøte i Barcelona, Spania. Dette er det siste forhandlingsmøtet før København-toppmøtet begynner. Det er ventet at EU-ledernes vedtak vil møte harde reaksjoner fra utviklingslandene under forhandlingene i Barcelona.

Naturvernforbundets temaside om de internasjonale klimaforhandlingene

Artikkelen ble sist oppdatert: 02.11.2009