Klimarettferdighet

Spørsmålet om klimarettferdighet er selve kjernen i internasjonale klimaforhandlinger.

Klimaforhadlingene koker ned til noen grunnleggende spørsmål:

  • Har alle mennesker på jorden lik rett til å slippe ut klimagasser?
  • Skal de som historisk sett har foruresenet mest være de som må gjøre mest for å løse klimakrisen?
  • Skal de som forurenser mest i dag være de som kutter mest

Verdens rike og fattigere land har helt ulike svar på disse spørsmålene. Det er i bunn og grunn dette som gjør klimaforhandlingene vanskelige.

Har alle mennesker på jorden lik rett til utslipp?

De fleste vil nok svare ja på dette spørsmålet. Men dersom vi skal ta konsekvensen av dette betyr det at land med store utslipp per person må kutte utslippene sine mest. Som vi ser av grafen under må USA da kutte utslippene dobbelt så mye som EU (fordelt per person) og tre ganger så mye som Kina.

Image

Skal de som historisk sett har sluppet ut klimagasser og dermed skapt klimaproblemet gjøre mest?

Ellers sagt på en annen måte: de som har fyllt opp atmosfæren og skapt klimaproblemet må være de som løser det. En slik tilnærming innebærer at USA og EU har størst klimaansvar, mens Kina har langt mindre ansvar.

Image

Skal de som i dag forurenser mest og kutte mest?

En tredje måte å fordele ansvar på er å se på hvor mye landene slipper ut i dag. Dette er utgangspunktet for de fleste rike land i verden, deriblant Norge. En slik tilnærming tilsier at Kina har et særlig stort ansvar.

Image

Eller kanskje vi skal definere klimarettferdighet ut fra alle disse prinsippene?

Det er det som er situasjonen i klimaforhandlingene i dag. Klimakonvensjonen fra 1992, som danner grunnlaget for dagens klimaforhandlinger, slår fast en del prinsipper for hvordan klimaproblemet skal angripes. Konvensjonen legger hovedansvaret for å gå foran på de landene som har skapt klimaproblemet, nemlig dagens rike industriland. På FN språk heter det at klimaproblemet skal løses i henhold til «felles, men ulikt fordelt ansvar», men også landenes «respektive evner» til å bidra. Førstnevnte henger tett sammen med det historiske ansvaret til industrilandene, mens sistnevnte viser til ulike lands evner til å bidra til klimadugnaden, slik deres situasjon er i dag. Kanskje ikke overraskende vektlegger de fleste utviklingsland det historiske ansvaret, mens industrilandene er mer opptatt av landenes evner til å bidra i dag.

Verden i endring?

20 år etter at Klimakonvensjonen ble underskrevet og dens prinsipper fastslått, peker mange på at verden har endret seg. Mange utviklingsland har siden 1992 opplevd sterk økonomisk vekst, og selv om utslippene per innbygger fremdeles er klart størst i de gamle industrilandene, så er det meste av utslippsveksten i åra framover ventet i utviklingslandene. På 2010-tallet kan det framstå ulogisk at ganske velstående land som Singapore eller Sør-Korea anses som utviklingsland, mens alle de øst-europeiske landene anses som industriland. Samtidig har fremdeles industrilandene stått for de største historisk akkumulerte utslippene av klimagasser. Det er heller ikke gitt at en større vektlegging av «respektive evner» vil bety at en vesentlig større andel av klimadugnaden kan rettferdig flyttes til utviklingslandene.

Det fins mange mer eller mindre kvalifiserte og velfunderte oppfatninger av hva som vil være en rettferdig fordeling av klimainnsatsen i dette tiåret og framover. Hvis virkelig klimarettferdighet skal kunne oppnås, må man trolig bli enig om noen objektive, veiledende prinsipper og indikatorer. Disse kan neppe brukes til uten videre å regne seg fram til bindende utslippsforpliktelser, men kan bidra til å informere de politiske beslutningene som skal tas, og utløse større ambisjoner fra de landene som så langt ikke lever opp til sitt ansvar.

Er klimamålene for 2030 rettferdige?

Dersom vi legger til grunn lands kapasitet til å løse klimaproblemet og dets historiske ansvar for å ha skapt klimaproblemet finner vi følgende:

  • USA og EU må gjøre fem ganger mer enn i dag
  • Kina og India sine klimamål er rettferdige

Les mer om en klimarettferdig vurdering av klimamålene på "Civil Society Review".

Artikkelen ble sist oppdatert: 27.10.2015

Rapporter

Dokumenter