Figuren viser utslippsløftene til noen utvalgte land som prosentvis reduksjon fram til 2020 i forhold til 1990-nivå (i grønt) og 2005-nivå (i gult). Svarte streker angir usikkerheten for land med varierende mål. Det skraverte feltet markerer FNs klimapanels anbefaling om 25-40 prosent utslippskutt. Kilde: UNFCCC, CAIR/WRI. Grafikk: Norges Naturvernforbund

Figuren viser utslippsløftene til noen utvalgte land som prosentvis reduksjon fram til 2020 i forhold til 1990-nivå (i grønt) og 2005-nivå (i gult). Svarte streker angir usikkerheten for land med varierende mål. Det skraverte feltet markerer FNs klimapanels anbefaling om 25-40 prosent utslippskutt. Kilde: UNFCCC, CAIR/WRI. Grafikk: Norges Naturvernforbund.

Lave utslippsmål etter København

Som en oppfølging av København-toppmøtet har nå 55 land sendt inn sine utslippsmål. Løftene om utslippskutt fra de rike landene er de samme utilstrekkelige målene som var kjent også før København. Til sammen vil disse løftene gi en temperaturstigning på langt mer enn to grader.

Les mer
Utslippsløfter fra rike land
Utslippsløfter fra utviklingsland
Oppsummering: Hva skjedde i København?
Analyse av Copenhagen Accord (PDF)

København-erklæringen inviterte alle land til å sende sine planlagte klimamål inn til FNs klimasekretariat innen 31. januar. Sekretariatet har nå offentliggjort målene til de 55 landene som har overholdt denne fristen. Målene viser at flere utviklingsland enn tidligere kjent har konkrete planer for å redusere sine utslipp. Men utslippsmålene til rike land er fortsatt langt lavere enn forskerne anbefaler, og har ikke økt siden høsten 2009. Tvert imot: Den eneste endringen etter København er at Canada har redusert sitt mål noe, for å være på linje med USAs.

- Det er svært skuffende at ingen rike land har økt sine klimamål siden fiaskoen i København. Vi kommer ikke nærmere en internasjonal klimaavtale av at alle venter på at noen andre skal ta det første skrittet. Norge burde sagt klart ifra at vi forplikter oss til en reduksjon på 40 prosent, og regjeringen burde arbeidet for å få andre rike land til å øke sine klimamål, mener Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

World Resources Institute har beregnet at de samlede utslippsreduksjonene i rike land vil bli på 12-19 prosent med løftene som nå er sendt inn til FN. Dette er langt unna reduksjonen på 25-40 prosent som FNs klimapanel sier er nødvendig for å ha minst 50 prosent sjanse til å nå togradersmålet.

Over tre grader varmere?
Basert på løftene som både industriland og utviklingsland hadde lagt fram før København beregnet FNs klimasekretariat at vi må forvente en temperaturstigning på over tre grader. En gruppe anerkjente klimaforskere ledet av Niklas Höhne beregnet den sannsynlige temperaturstigningen til 3,5 grader (se termometer til høyre). Höhne sier til New Scientist at dette fortsatt er et sannsynlig resultat, etter at de 55 landene har sendt inn sine mål.

- Tre graders temperaturstigning vil være svært alvorlig for klimaet. Hvis neste klimatoppmøte i Mexico skal gi oss en avtale som faktisk begrenser temperaturstigningen til to grader, må alle land være villige til å øke sine ambisjoner, sier Lars Haltbrekken.