Nå starter forhandlingene for fullt

Det er i dag lagt frem forslag til ny klimaavtale av forhandlingslederen på klimatoppmøtet. Forslaget er godt mottatt av mange, selv om USA foreløpig er svært skeptiske. - Med dette forslaget starter klimaforhandlingene for fullt, sier Lars Haltbrekken.

Forhandlingslederne under de to viktigste forhandlingsgruppene i København har i dag lagt frem hver sin tekst som til sammen utgjør en ramme for hvordan en ny klimaavtale kan se ut. Forslaget innebærer at Kyoto-avtalen videreføres med juridisk bindende kutt for landene som omfattes av denne. Det betyr alle rike land unntatt USA. Når det gjelder USA skal deres mål være sammenliknbare med målene til Kyoto-landene og ta hensyn til deres nasjonale omstendigheter og historiske ansvar.

I teksten gis det en rekke valgmuligheter som vil måtte diskuteres videre utover i neste uke. Dette gjelder først og fremst spørsmålet om hvor store utslippskutt de ulike landene skal ta. I forslag til avtale legges det opp til å velge mellom å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader, slik Norge krever, og 1,5 grader slik lavliggende øystater ber om. Det foreslås også at de globale utslippene av klimagasser reduseres med 50, 85 eller 95 prosent innen 2050, sammenliknet med 1990-nivå. Den rike delen av verden bes kutte utslippene med 75-85, 80-95 eller mer enn 95 prosent innen 2050. 

Les mer

Last ned forslaget til avtaletekst  (PDF)

Last ned forslaget til videreføring av Kyotoprotokollen (PDF)

Når det gjelder utslippskutt for de rike land innen 2020 gis det også en rekke alternativer. Enten å kutte utslippene med minst 25-40 prosent slik FNs klimapanel anbefaler, å kutte med omtrent 30 prosent, 40 prosent eller 45 prosent sammenliknet med 1990. For utviklingslandene foreslås det at utslippene kuttes betydelig i forhold til hva som eller ville skjedd.

- Tekstene som ble lagt fram i dag gir statslederne som kommer til København i neste uke en mulighet til å vedta en sterk og rettferdig klimaavtale. Men om avtalen faktisk blir god nok, kommer an på hva slags ambisjonsnivå man velger for utslippsreduksjoner, sier Haltbrekken. - Det er helt avgjørende at målsetningene til utslippskutt i den rike delen av verden blir store nok, at store utviklingsland er villige til å gjennomføre utslippsbegrensninger og at de rike landene legger penger på bordet for å finansiere utslippskutt i utviklingslandene, mener han.

Det foreslås også at utslippskuttene i i-landene skal tas gjennom nasjonale tiltak. - Dette er i tråd med våre krav overfor Norge, nemlig at Norge må kutte sine utslipp med 40 prosent innen 2020 og i tillegg bidra med finansiering av utslippskutt i fattigere deler av verden, sier Haltbrekken.

Forslaget er foreløpig godt mottatt av de fleste landene i forhandlingene. Unntaket er USA som foreløpig ikke har sagt om de aksepterer forslaget som grunnlag for videre forhandlinger. Diskusjonen vil fortsette rundt utkastet i uken som kommer. - Det er viktig at forslaget til en ny og ambisiøs klimaavtale nå ligger på bordet i de formelle forhandlingene. Startskuddet er gått for de reelle forhandlingene i København, sier Lars Haltbrekken.

Artikkelen ble sist oppdatert: 12.12.2009