Fra denne plassen skal Norges forhandlere delta i København-toppmøtet.

Fra denne plassen skal Norges forhandlere delta i København-toppmøtet. Foto: Bård Lahn

Stø kurs mot en varmere verden

- Utslippskuttene som er lovet fra rike land og noen store utviklingsland, er langt fra nok til å forhindre farlige menneskeskapte klimaendringer. Vi har stø kurs mot en global oppvarming på 3,5 grader, og en så kraftig oppvarming kan gi oss dramatiske og irreversible endringer. Det sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund når klimatoppmøtet i København begynner i dag.

Norge, EU og G8-landene har som mål å begrense den globale oppvarmingen til maks 2 grader i forhold til førindustrielt nivå. Allerede ligger vi 0,74 grader over. Nå har forskere tilknyttet Potsdam Institute for Climate Research og Ecofys regnet ut at dagens utslippsløfter vil øke oppvarmingen til rundt 3,5 grader, kanskje så mye som fire.

Grunnen er enkel: Utslippsreduksjonene som så langt er lovet, er altfor små. FNs klimapanel mener at rike land må redusere sine utslipp med et sted mellom 25 og 40 % innen 2020 i forhold til 1990-nivå, og at utviklingslandenes utslipp må vokse langt mindre enn de ligger an til i dag. Med dagens løfter vil de globale utslippene dobles i perioden fra 1990 til 2020.

- Hovedproblemet er at USA ikke har vært villige til å kutte sine utslipp i tråd med forskernes anbefalninger. USAs løfter om å kutte utslippene med 3-4 % i forhold til 1990 nivå er faktisk dårligere enn det de ville vært forpliktet til gjennom Kyotoprotokollen, sier Lars Haltbrekken.

- I tillegg har Russland satt seg svake mål, og også EU har så langt lovet for lite. En fersk rapport viser at EU kan redusere sine utslipp med 40 prosent de neste ti årene, sier han, med henvisning til en nylig utgitt rapport fra Friends of the Earth og Stockholm Environment Institute.

- Løftene om utslippskutt som har kommet fra Kina og India de siste ukene er oppløftende, men også her må utslippene reduseres mer. Det er viktig at de rike landene stiller opp med nødvendig finansiering for å få til utslippsreduksjoner i utviklingsland, mener Haltbrekken.

Utslippene fra internasjonal luftfart og skipsfart er i dag ikke regulert av Kyotoprotokollen, og veksten i disse sektorene ligger an til å bli stor. Utslippene fra disse sektorene kan stå for så mye som 70 til 80 prosent av det vi kan tillate av globale utslipp i 2050 dersom det ikke settes i verk tiltak. Haltbrekken utfordrer Norge til å arbeide for at det settes et konkret reduksjonsmål for skipstrafikken på møtet i København.

 

Interaktiv oversikt fra Climate Interactive:
Hva slags temperatur styrer vi mot?

Artikkelen ble sist oppdatert: 07.12.2009