Stoltenberg bør gå i bresjen for økte klimaambisjoner etter København

- København ble en nedtur først og fremst fordi de rike landene ikke la nok på bordet. For å få forhandlingene i gang igjen bør Jens Stoltenberg øke Norges utslippsmål til 40 prosent og ta kontakt med EU, Australia og Russland for å få dem til å gjøre det samme, mener Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

København-toppmøtet endte som en gedigen nedtur etter to uker med dyp mistillit og harde fronter mellom rike og fattige land. Mens utviklingslandene krevde minst 40 prosent kutt i rike lands klimagassutslipp innen 2020, var ikke de rike landene villige til å love mer enn 12-19 prosent kutt samlet sett. Dette gir oss ifølge et hemmeligstemplet notat fra FN minst 3 graders økning i den globale middeltemperaturen.

- København-avtalen er milevis unna hva klimaet trenger. Derfor er det avgjørende at forhandlingene kommer raskt i gang igjen slik at man kan få en sterk og rettferdig klimaavtale på plass før sommeren. Da trengs det at rike land legger mer på bordet, og Norge må gjøre sitt for å få det til å skje. Utslippsforpliktelsene som så langt er lagt på bordet, vil gi oss minst 3 graders økning og dermed fare for uopprettelige klimaendringer, sier Lars Haltbrekken.

I vedtaket fra København-toppmøtet er målet å få et vellykket utfall av det kommende toppmøtet COP 16, som skal holdes i Mexico neste høst. Men det kan være tungt å få forhandlingene i gang igjen etter den dramatiske sluttspurten og skuffende nedturen i København forrige uke. Lars Haltbrekken tror økte utslippsmål fra Norge, og andre land vil være avgjørende for å puste nytt liv inn i forhandlingene.

- Verden trenger desperat land som går foran nå. Norge bør øke sitt utslippsmål til tross for nedturen i København. Jens Stoltenberg bør ta kontakt med andre som har vist vilje til å øke sine mål, som EU, Australia og , for å bidra til å få bedre mål på bordet så raskt som mulig, mener Haltbrekken.

Norge har gjennom klimaforliket i Stortinget vedtatt å redusere sine utslipp med 30 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. I forbindelse med den nye regjeringserklæringen sa statsminister Jens Stoltenberg at han var villig til å øke dette målet til 40 prosent dersom det ble en ambisiøs avtale i København. Andre land har gitt tilsvarende løfter. EU har sagt seg villig til å øke sitt mål fra 20 til 30 prosent kutt, og Australia og Russland opp til 25 prosent kutt, forutsatt suksess i København.