Kvoter fra utviklingsland

Prosjekter som reduserer utslippene av klimagasser i utviklingsland kan få kvoter for den mengder utslipp de reduserer. Disse kvotene kan så benyttes av bedrifter og land i den rike del av verden til å oppfylle sine forpliktelser.

Denne ordningen med kvoter fra utviklingsland kalles ”den grønne utviklingsmekanismen” eller på engelsk Clean Development Mechanism (CDM). Alle prosjekter må godkjennes av FN.

En særlig vanskelig vurdering for FN er om prosjektet som søker kvoter ville blitt gjennomført også uten å motta kvoter. Når det for eksempel søkes om kvoter for å etablere vindmøller i Kina vil disse motta kvoter for de utslippene som alternativt ville kommet gjennom forurensende energiproduksjon som kullkraft. Spørsmålet er om slike vindmøller ville blitt bygd uansett. I så fall skal prosjektet ikke motta kvoter. Ofte vil det være svært vanskelig å vurdere hva som ville skjedd uten å kunne selge kvoter fra prosjektet.

Når Norge, og andre rike land, kjøper slike kvoter fra utviklingsland kan vi øke våre utslipp tilsvarende. På den måten vil kvoter ikke redusere de totale utslippene men i beste fall sikre at norske utslipp nøytraliseres. Dette forutsetter at tiltakene faktisk gir de utslippsreduksjonene som kvotene tilsvarer, noe som ikke alltid er tilfelle.

Det finnes i dag både gode og dårlige kvoteprosjekter i utviklingsland. Noen prosjekter burde ikke fått kvoter siden de trolig ville blitt bygd uansett, andre ødelegger verdifull natur og livsgrunnlaget til menneskene som bor i området.

Kollaps av kvoteprisen

ImageDet er langt større tilbud enn etterspørsel av klimakvoter fra utviklingsland. Anslag viser tre ganger så stor tilbud som etterspørsel. Bakgrunnen for den lave etterspørselen er lave klimaambisjoner i de fleste land i verden. Dette har gjort at prisen for å kjøpe en klimakvote fra et prosjekt i utviklingsland nærmer seg null. Dette gjør igjen at mange prosjekter står i fare ikke å bli gjennomført.

Norges kjøp av kvoter fra utviklingsland

I perioden 2013-2020 planlegger Norge å kjøpe 30 millioner kvoter fra prosjekter i utviklingsland. Kravene til hvilke kvoter vi skal kjøpe ble strammet inn i 2013. Dette gjør at Norge nå kun skal kjøpe kvoter fra prosjekter som står i fare å bli kansellert. I tillegg stiller Norge strengere krav til klimaeffekten av prosjektene, noe som gjør at vi ikke vil kjøpe kvoter fra kullkraftverk, såkalte HFK-prosjekter og vann- og vindkraftprosjekter utenfor de minst utviklede landene.

I perioden 2013-2020 har Norge så langt offentliggjort kjøp av kvoter fra tre prosjekter som reduserer utslipp fra avfallsfyllinger i Brasil og Colombia.

Se oversikt over hvilke prosjekter Norge kjøper kvoter fra.

Se oversikt over hvilke prosjekter Norge kjøpte kvoter fra i perioden 2008-2012.

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.07.2014

Relaterte tema