Aksjonister på klimatoppmøtet krever satsing på fornybar energi. Nå må land gå foran og kutte utslippene, mener Naturvernforbundet. (Foto: IISD)

Aksjonister på klimatoppmøtet krever satsing på fornybar energi. Nå må land gå foran og kutte utslippene, mener Naturvernforbundet. (Foto: IISD).

Pressemelding fra Naturvernforbundet, søndag 14. desember

Museskritt i Lima bidrar ikke til store utslippskutt

Søndag morgen norsk tid ble ministrene på klimatoppmøtet i Lima enige, mer enn et døgn på overtid. Enigheten bringer imidlertid ikke forhandlingene mye nærmere en ambisiøs og rettferdig klimaavtale i 2015.

Naturvernforbundet frykter at prosessen fram til Paris-toppmøtet neste år ikke vil legge tilstrekkelig press på de store forurenserne. Nå trengs det mer enn noen gang land som går foran og viser at det går an å kutte utslippene. Norge må ta en slik rolle, mener Naturvernforbundet.

- Ett år før det avgjørende Paris-toppmøtet klarer verdens ledere ikke å ta oss mer enn museskritt videre fra det som allerede er vedtatt på fjorårets møte. Med den knappe tida vi har igjen til Paris-toppmøtet i desember 2015, frykter vi en svak avtale som verken løser klimatrusselen eller bidrar til en rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til utslippskutt og tilpasning til klimaendringene som allerede er i gang, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. – Mer enn noen gang trenger vi land som ikke venter på en global enighet men som tar skjeen i egen hånd og starter arbeidet med å kutte utslippene. Norge har de beste muligheter for å være et slikt land.

De mange og dype uenighetene knyttet til hvordan en ny klimaavtale skal se ut har gjort at et langt og sprikende grovutkast til 2015-avtalen i stor grad har blitt liggende, mens fokus for arbeidet i Lima har vært prosessen det neste året.

Innen utgangen av mars skal alle land melde inn sine tiltenkte bidrag til den nye avtalen. Uenigheten om disse bidragene har vært preget av mange utviklingslands frykt for at klimatilpasning og finansiering vil bli stemoderlig behandlet i Paris-avtalen. Det endelige vedtaket åpner for bidrag som inkluderer også klimatilpasning. I spørsmålet om klimafinansiering har ikke rike land gått med på mer enn oppfordringer om økte bidrag.

- Utviklingsland merker klimaendringene på kroppen og på sine statsbudsjetter allerede, og trenger ressurser til å tilpasse seg. Rike lands steile holdning knyttet til tilpasning og finansiering var nær ved å torpedere Lima-toppmøtet, og kan fremdeles forsure forhandlingsklimaet det neste året, sier Haltbrekken. 

Toppmøtet klarte å gi noe større klarhet om hva slags informasjon som må følge med de bidragene land melder inn tidlig i 2015. Et krav om at landene må forklare hvordan egne bidrag er ambisiøse og rettferdige, gir en mulighet for miljøorganisasjonene og andre til å peke på hvilke land som bør gjøre mer.

Vedtakene fra Lima legger samtidig opp til en altfor svak FN-prosess for å vurdere de bidragene som landene kommer med. En dialog skal finne sted, men det understrekes med overtydelighet at ingen land skal føle seg tråkket på tærne. Hvis ingen land opplever noe prestasjonspress, blir resultatene deretter.

- Arbeidet med de nødvendige utslippskuttene og andre klimatiltakene fra verdens land ligger an til å bli tannløs. Men den globale miljøbevegelsen kommer ikke til å godta knapper og glansbilder fra klimaforurenserne. Vi skal ta ansvar for å presse fram ambisiøse og rettferdige bidrag til en global klimaavtale. Her hjemme må regjeringen snarest komme i gang med den lovede styrkingen av klimaforliket, sier Haltbrekken.

 

Kontakt:
Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet (tlf.: 916 12 191)
Ola Skaalvik Elvevold, klimarådgiver i Naturvernforbundet (tlf.: 416 85 031)

Artikkelen ble sist oppdatert: 15.12.2014