Barack Obama, Ban Ki-Moon og Hu Jintao. UN Photo.

Barack Obama, Ban Ki-Moon og Hu Jintao. UN Photo.

Hva skjedde i New York og Pittsburgh?

I løpet av en intensiv uke har statsledere fra hele verden prøvd å bidra til økt framgang i forhandlingene om en ny klimaavtale. Under klimatoppmøtet som FNs generalsekretær arrangerte i New York var det utviklingslandene som kom med de mest løfterike signalene. G20-lederne som møttes i Pittsburgh noen dager senere var enige om å bli enige, men ikke om så mye annet.

Blant møtene på høyt politisk nivå de siste dagene var toppmøtet som FNs generalsekretær arrangerte i New York den 22. september det viktigste. Her holdt flere statsledere innlegg der de lovet å bidra til enighet om en ny avtale, eller kom med konkrete løfter på vegne av sitt eget land:

  • Kinas president Hu Jintao la fram landets nye mål om 15 prosent ikke-fossil energi innen 2020, og en "betydelig" reduksjon i klimagassutslipp pr enhet av BNP. Han nevnte imidlertid ikke noe konkret tall, noe mange tolker som en forhandlingstaktikk fra Kinas side.

  • Japans nye statsminister Yukio Hatoyama lovte å øke landets utslippsmål til 25 prosent reduksjon fra 1990-nivå innen 2020. Han foreslo også et initiativ for teknologioverføring til utviklingsland, uten å gå i detaljer om forslaget.

  • USAs president Barack Obama holdt en kraftfull appell for felles innsats mot klimaendringene, men kom ikke med noen konkrete løfter om USAs innsats. Han henviste til at den amerikanske Kongressen behandler en ny klimalov.

  • Brasils president talte ikke under toppmøtet den 22., men brukte sin tale under åpningen av FNs generalforsamling dagen etter til å gjenta Brasils løfter om en 80 prosent reduksjon i avskogingen i landet.

  • Storbritannias statsminister Gordon Brown brukte også tid på klima i sin tale til FNs generalforsamling. Han utropte finansiering av klimatiltak i utviklingsland til det viktigste temaet i forhandlingene om en ny avtale, og utfordret alle statsledere til personlig å komme til København i desember.

Alt i alt var det utviklingslandene som kom med de mest løfterike signalene i New York, ettersom flere av dem viste tydelig vilje til å gjennomføre tiltak for å redusere sine utslipp dersom bare den rike delen av verden stiller opp med økonomisk og teknologisk støtte. Enkelte rike land, som Japan og Storbritannia, kom også med viktige signaler, mens særlig USA kom med skuffende lite nytt. Det hviler nå et stort ansvar på den rike delen av verden for å komme opp med økte forpliktelser både når det gjelder utslippsreduksjoner og finansiering av klimatiltak i utviklingsland.

24. og 25. september møttes en mer eksklusiv gruppe av statsledere til G20-møte i Pittsburgh, noen timer utenfor New York. Selv om G20-gruppa i utgangspunktet var samlet for å diskutere verdensøkonomien, var også klima ett av temaene de var ventet å diskutere. Den endelige erklæringen fra møtet inneholder imidlertid lite nytt. I erklæringen lover statslederne fra de 20 største økonomiene i verden at de vil gjøre alt de kan for å bli enige om en ny klimaavtale i København. De ber også sine finansministere om å utarbeide en plan for hvordan subsidier til fossil energi kan fases ut på "mellomlang sikt".

En omtale av hvordan rike land kan finansiere klimatiltak i utviklingsland, som var inkludert i tidlige utkast av G20-erklæringen, ble fjernet i siste øyeblikk på grunn av manglende enighet. De industrialiserte landene i G20-gruppa var heller ikke på dette møtet villige til å diskutere konkrete summer eller mekanismer for finansiering. Dermed nektet utviklingslandene i gruppa å gå nærmere inn på disse spørsmålene, under henvisning til at dette må avgjøres i FN-forhandlingene fram mot København. Til tross for erklæringer om å gjøre "alt man kan" for en ny klimaavtale, er det altså langt igjen før det er innsatsvilje og forhandlingsvilje nok til faktisk å bli enige.

Selv om de siste dagenes møter på høyeste politiske nivå ikke har gitt konkrete resultater i form av økt enighet om innholdet i en ny klimaavtale, kan de likevel ha gitt viktig drahjelp til å få de ellers fastlåste forhandlingene et skritt framover. Nå skifter fokuset tilbake til FN-forhandlingene fram mot COP 15 i København, der neste stopp er et to ukers langt forhandlingsmøte i Bangkok.