Du er her:

  • Tema
  • Klima
  • Inviterer LO og regjeringen til samarbeid gjennom råd for rettferdig omstilling

Inviterer LO og regjeringen til samarbeid gjennom råd for rettferdig omstilling

Naturvernforbundet skal årlig rapportere om fremgangen med Norges klimamål. Vi ønsker at rapportene skal bidra til en rettferdig omstilling i Norge, blant annet gjennom miljøbevegelsens deltagelse, sammen med fagbevegelsen, i regjerings råd for rettferdig omstilling.

Naturvernforbundet går ut med grunnlaget for fremtidige årlige rapporter, med kriterier for en rettferdig omstilling, som skal vurderes hvert år til og med 2025. Kriterier er utarbeidet med innspill fra partnere i Broen til framtiden-alliansen, der fagbevegelsen, Kirken og Natur og Ungdom samt forskere, er representert. Kriteriene lanseres før viktige debatter om klima, natur og omstilling på LO-kongressen 2022. 

Hurdalsplattformen lover en rettferdig klimapolitikk og et nytt nasjonalt råd for rettferdig omstilling «der arbeidslivets parter har en sentral rolle». Naturvernforbundet mener at samarbeid mellom miljø- og fagbevegelsen i rådet for rettferdig omstilling, som bygger på godt etablert samarbeid mellom flere miljøorganisasjoner og fagforeninger gjennom blant annet Broen til framtiden-samarbeidet, kan styrke arbeidet med og den folkelige forankringen for en demokratisk, rettferdig omstilling, særlig når det gjelder helhetlig hensyn til natur. Rapportene skal bidra til dette arbeidet.

- Regjeringen må kutte mer utslipp hvert år enn noen regjering har klart i en hel regjeringsperiode. Hurdalsplattformen lover et råd for rettferdig omstilling. Vi er selvsagt enig i at arbeidslivets parter bør ha en sentral rolle, men det utelukker ikke at andre er med, særlig hvis rådet skal ha reell betydning i arbeidet med rekordstore utslippskutt. Miljøorganisasjoner har mye å by på når det gjelder kunnskap og har mange felles verdier med fagbevegelsen som kan bidrar til folkelig forankring av «det grønne skiftet». Vi har gode erfaringer med samarbeid med fagbevegelsen, inkludert mange LO-forbund – samarbeid som er helt vanlig i andre land. Vi vil ha et bredere samarbeid med LO og andre parter i næringsliv, og håper rapportene våre kan bidra til nasjonale, regionale og lokale debatter om klimaomstilling, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

LO-lederen sa under klimatoppmøtet i Glasgow i høst 2021 at miljøbevegelsen ikke trenger å bli invitert til dette arbeidet, mens flere fagforeninger (inkludert LO-forbund som NTL og El og IT Forbundet) vil ha miljøorganisasjoner med. Gulowsen påpeker at LO lenge har vært for en aktiv stat og en aktiv næringspolitikk, særlig når det gjelder omstillingen av økonomien, og at rådet for rettferdig omstilling kan bidra til å styre den nødvendige omstillingen i en demokratisk og solidarisk retning. Han får støtte fra blant annet LO i Oslo.

- Vårt samarbeid med miljøbevegelsen går langt tilbake. Ikke minst i næringspolitikk og kollektivtransport av folk og gods har vi flere tiår bak oss i Oslo med å finne løsninger som vi står samla om. LO i Oslo består av fagforeninger fra alle slags yrker og utdanninger. Når vi fronter rettferdig omstilling er det jo vår måte å sikre trygge, faste stillinger som muliggjør innovasjon på arbeidsplassene. Det blir ingen trygg omstilling uten anstendige arbeidsvilkår. Det er fagbevegelsens alternativ til at vi får arbeidsløshet og mister mulighetene til å påvirke. Vi må bruke kunnskapene på gølvet, statens økonomiske muskler og utvikle de nye arbeidsplassene som ikke går på akkord med jordas og naturens tåleevne. Dette gjør vi best sammen med våre venner i miljøbevegelsen som gir oss gode grunnlag for å handle rett med sine rapporter, er Ingunn Gjerstad, leder i LO i Oslo.

Økende samarbeid med – og klimainteresse fra – LO-medlemmer

Broen til framtiden-samarbeidet mellom miljø- og fagbevegelsen (fra flere hovedsammenslutninger), Kirken og andre organisasjoner har holdt årlige konferanser om rettferdig omstilling og grønne arbeidsplasser siden 2014. Naturvernforbundet vil ha flere med på dette arbeidet og invitere andre til å bidra til statusrapportene slik at felles forståelse av rettferdig omstilling økes. Det har vært flere initiativer for å øke samarbeid og minske avstanden mellom miljøengasjerte og de som jobber i olje- og gassnæringen. Forskningen viser at avstanden har blitt mindre, at det er større ureddhet blant tillitsvalgte for å involvere miljøbevegelsen enn hos LO-ledelsen, og at mange oljearbeidere er opptatt av klima og rettferdig omstilling.

- De siste årene har vi observert et stemningsskifte blant representanter for oljearbeiderne. Mens frustrasjonen før var rettet mot miljøaktivister, er mange nå vel så frustrerte over selve polariseringen og er utålmodige etter å se troverdige løsninger i klimapolitikken. En miljøbevegelse som tar sosial rettferdighet og industriutvikling på alvor vil nok møte samarbeidsvilje fra de som jobber i leverandørindustrien og på sokkelen, sier David Jordhus-Lier, professor i samfunnsgeografi ved UiO som har forsket på oljearbeideres syn på klima og miljøbevegelsen.

Klimamålet krever enorme årlige kutt

 Norge skal tilstrebe seg på å kutte utslipp med 55 prosent innen utgangen av 2030. Dette krever utslippskutt på 2,9 millioner tonn CO2 hvert år fra og med 2022. Til nå er den største årlige utslippsreduksjonen siden Norge først vedtok klimamål, er bare på 2,7 millioner tonn CO2 under finanskrisen (2008-2009). Kriteriene Naturvernforbundet m.fl. mener er viktige for en rettferdig omstilling

  • En rettferdig omstilling jobber for en bærekraftig verden ved å
  • Kutte utslipp
  • Bevare og restaurere naturmangfold
  • Sikre bærekraftig forbruk
  • Tilpasse klimaendringer 
  • Støtte bærekraftig utvikling globalt
  • … gjennom en demokratisk prosess som bevarer nåværende og fremtidige arbeideres rettigheter ved å:
  • Skape nye bærekraftige arbeidsplasser og gjøre eksisterende arbeidsplasser bærekraftige
  • Sikre trygge arbeidsforhold, medbestemmelse og velferdsordninger 
  • Gi utdanning, etterutdanning og opplæring for bærekraft
  • … og inkluderer og tar hensyn til særlig utsatte grupper og områder ved å:
  • Sikre urfolks og minoriteters rettigheter
  • Rette spesielle tiltak mot lokalsamfunn og regioner som påvirkes mest av omstillingen

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.06.2022