Klimaendringer i Norge

Klimaendringene vil gi store konsekvenser også i Norge. Vann- og avløpssystemene vil i mange byer ikke takle den forventede økte nedbøren. Fiske vil endre seg da torsk og sild vil gyte på nye områder. I tillegg vil en rekke planter og dyr ha problemer med å tilpasse seg et endret klima.

Rambøl

Konsekvensene av klimaendringer vil slå ulikt ut i ulike deler av landet. En global oppvarming på 2°C i 2050 er for eksempel ventet å gi e temperaturstigning på 4°C i Finnmark om vinteren, mens Vestlandet ventes å stige med 1,5°C, sammenliknet med perioden 1971-2000 (Bjerknessenteret for klimaforskning 2014).

Mer regn

Det ventes mer nedbør de fleste steder i Norge. Dette gjelder særlig vinterstid og for deler av Øst-, Sør- og Vestlandet. Dersom klimagassutslippene fortsetter på dagens høye nivå ventes nedbøren å øke med 40-50 prosent innen 2100 i disse områdene (Norsk klimasenter 2009:73). Den økte nedbøren er en særlig utfordring for vann- og avløpsystemene våre, hvor en rekke byer vil ha behov for å utvide kapasiteten for disse systemene. Uten slike utbedringer risikrer en at drikkevannet forurenses. Å utbedre vann- og avløpssystemet i tråd med forventede klimaendringer er anslått til å koste 500 milliarder kroner (Samforsk 2013).

Havet stiger

Uten raske utslippskutt vil havet langs norskekysten kunne stige med mellom 40 og 85 cm. Den høyeste vannnivåstigning får en på Sør- og Vestlandet, mens Midt-Norge vil oppelve mindre havnivåstigning. Dette vil blant annet føre til at Bryggen i Bergen vil kunne befinne seg uder vann i år 2100.

(Havnivåstining i Norge innen 2100 ved høye og lave klimagassutslipp. Kilde: Drange m.fl 2012)

Endret fiske

Fiskepotensialet i havområdene utenfor Norge er ventet å øke som følge av klimaendringer. Dette har sin årsak i at fisken beveger seg nordover på leting etter kaldere vann når temperaturen i havet stiger. Dette har blant annet allerede ført til at Makrellen, som vanligvis befinner seg på sør- og vestlandet, er observert i Arktis. Selv om en regner med mer fisk utenfor norskekysten er det stor usikkerhet knyttet til at den globale oppvarmingen også gir forsuring av havet. Konsekvensene av dette for fiskeriene er det begrenset med kunnskap om.

Hvit vinter?

Det var bedre skiførefør i tiden. På Bjørnholt i Nordmarka er gjennomsnittlig antall dager med skiføre (mer enn 25 cm med snø) blitt redusert med 1-2 måneder siden starten av århundret. Og trenden er ventet å fortsette. I 2050 anslås antall dager med skiføre å være omlag halvparten så mange som på 1980- og 90-tallet (RegClim 2005).